Episode 150: Scanners

I denne episoden tar vi for oss den canadiske sci-fi grøsseren «Scanners» regissert av David Cronenberg. Om du ikke har sett eller hørt om filmen, så har du garantert sett den legendariske hode-eksplosjons-scenen! Dette er filmen som førte til at body horror-kongen Cronenberg fikk sitt internasjonale gjennombrudd. «Scanners» ble en såpass stor hit at det også kom to oppfølgere.

Det er vel ingen tvil om at «Scanners» er en milepæl i skrekkfilm-historien, men har den tålt tidens tann? Er Michael Ironside fortsatt like kul? Og hvordan står det egentlig til med oppfølgerne? Er de verdt å bruke tiden på?

Alle disse spørsmålene og flere får du svar på i denne episoden!

Med: Jørgen og Kurt
Vignett fremført av: Filmjunkiene v/Ivar Nikolai Fallet og Aleksander U. Serigstad

Episode 149: Dead Heat

Dead Heat er en ingen vanlig buddy cop-film, men som Joe Piscopo selv sier: En blanding av Lethal Weapon, RoboCop og Night of the Living Dead. Vi følger de beinharde purkene Roger Mortis og Doug Bigelow som havner midt i et bankran som blir begått av zombier(!). Jakten tar de til Dante Laboratories hvor Roger Mortis virkelig lever opp til navnet og blir drept, men en god purk lar seg ikke stoppe av noe så banalt som litt død!

Håper dere holder dere fast i godstolen for dette kommer til å bli en «wild ride»!

Med: Jørgen, Kurt og Chris
Vignett fremført av: Filmjunkiene v/Ivar Nikolai Fallet og Aleksander U. Serigstad

Episode 107: Feast I-III

Nytt år, ny sesong og nye muligheter! Vi sparker i gang året med en fest av en film, nemlig John Gulagers «Feast» fra 2005. Gjestene i en bar i Nevada må barrikadere seg inne for å unngå å bli drept og voldtatt av blodtørstige og kåte monstre. Dette er cheesy B-moro!

Men vi stopper ikke der! Vi snakker også om oppfølgerne «Feast II: Sloppy Seconds» og «Feast III: Happy Finish.

Med: Kurt, Jørgen og Chris
Vignett fremført av: Filmjunkiene v/Ivar Nikolai Fallet og Aleksander U. Serigstad

Episode 85: VampyrVidar

Vidar hater livet! Han lever et kjedelig, forutsigbart liv som bonde, hvor eneste gleden han har er samlingen med Playboy-blader. Han ber til høyere makter om å slippe å leve dette monotone livet. Han ønsker et liv fullt av promiskuøse kvinner på 20+. Overraskende nok så blir hans ønsker oppfylt av Jesus, men det var nok ikke helt dette stakkars Vidar så for seg.

Vi har sett Norges nyeste vampyrkomedie. Hva synes vi om den? Kun en måte å finne ut av det på! Ta deg en slurk av Jesu blod og en bit av hans legeme og kos deg med vår gjennomgang av VampyrVidar!

I studio: Chris, Kurt og Jørgen

Hjemsøkt (2017)

Regi: Carl Christian Raabe
Etter hennes fars bortgang arver Cathrine (Synnøve Macody Lund) familiegodset. Hun reiser til barndomshjemmet sitt for noen dager, både for å selge det og for å komme seg bort noen dager. Men det viser seg at det gamle huset har en mørk fortid.

Another World Entertainment Norge har de siste årene blitt synonymt med norsk skrekk, det være seg filmer som nettopp «Hjemsøkt», «Villmark 2» eller lavbudsjettfilmene «Huset» og «Juleblod». Distributøren tar sin skrekk alvorlig, og er en av Norges viktigste bidragsytere til at vi fortsatt får skrekk på kino, norsk såvel som utenlandsk.
I «Hjemsøkt» får vi servert det som på overflaten virker som en typisk spøkelsehistorie, men det skjuler seg mer under overflaten. Cathrine, glimrende spilt av Synnøve Macody Lund, er mye alene i filmen og det er hun som bærer historien.

Under Cathrines opphold i det tomme familiegodset så blir hennes psyke stadig mer frynsete, og vi følger hennes nedadgående spiral inn i galskapen. Som seer blir vi sittende å stadig lure på om det som utspiller seg faktisk skjer, eller om det bare Cathrine som holder på å miste grepet. Et velutprøvd grep, men like fullt et grep som fungerer.  Og det er her filmen har sin styrke. «Hjemsøkt» er en såkalt «slow burner», og Macody Lund bærer filmen som Cathrine.

Manus halter litt her og der, men det er overraskende lite klein dialog her. Noe er det selvsagt, som når Cathrine får vite at hennes far er død så er det helt greit, for de har ikke snakket sammen på 6 måneder. Jeg forstår at dette er et forsøk på å etablere at Cathrine hadde et kaldt eller ikke eksisterende forhold til sin far, men det å ikke ha snakket sammen på 6 måneder føles ikke SÅ dramatisk. Filmen åpner også med en relativt krampeaktiv sexscene på dassen på Ekebergrestauranten som godt kunne vært sløyfet.

«Hjemsøkt» finner ikke opp kruttet på nytt, og de fleste som har sett en film som handler om en kvinne alene i et tomt hus ser nok twisten på slutten komme lang vei. Filmen beveger seg aldri fra trygg grunn, men den er såpass vellaget og velspilt at det ikke gjør noe. Jeg er fan av filmer som tåler å hvile litt, som ikke stadig haster videre til neste scene. Filmer som «The Babadook» og «It Follows» viser at det fortsatt er mulig å lage skrekk som bygger på god gammeldags spenningsbygging og stemning. Og det er det nok av i «Hjemsøkt». Såpass godt faktisk at regissør Raabe gjerne kunne kuttet ned på antallet jump scares i filmen, for de er det en del av, og de fleste fungerer svært dårlig.

«Hjemsøkt» er på tross av noen svakheter en spennende film. Selv om man som gammel skrekkhund ser twisten komme på mils avstand så er Macody Lund i rollen som Cathrine såpass god at filmen holder seg interessant. Ebba Steensrup Såheim gjør også en god jobb som den lille nabojenta Vesla. For det yngre og litt mer uerfarne skrekkpublikumet så vil nok også alle jump scares bli godt tatt i mot.

5/6 makis til «Hjemsøkt»

Hva er makis? Vi i Attack of the Killer Kast er ikke helt som alle andre. Derfor kan vi heller ikke gi vanlige terningkast. Vi gir makis (bryster). Men i prinsipp fungerer det som terningkast. 1 er dårligst og 6 er full pott.

Critters (1986)


Critters [1986], Anmeldt på DVD-Sone 2-Crittersboksen
Filmen begynner med at vi titter ut i det store svarte verdensrommet. På en fengselsasteroide i sektor 17 er det maksimal sikkerhet på fangene i det en fengselstransport ankommer. Romskipet inneholder åtte fanger av rasen, crite. Det viser seg at critterne har vært så glupske i matveien at fangetransporten måtte drepe to av dem for å gi de andre mat. Det blir noen fete scifi-øyeblikk når vi får se innsiden på fangeromskipet. Det viser seg at critterne pønsker på noe og plutselig høres en eksplosjon i fangerommet. Crittersene stjeler et av de raskeste romskipene med nok bensin til å krysse rommet 10 ganger og kommer seg avgårde. Etter dem kommer noen dusørjegere som skal forsøke å ta dem av dage før de gjør noe skade.

Villmark 2 (2015)

Villmark 2 header
Regi: Pål Øie – Distributør: Another World Entertainment

Tør du en gang til? Det er taglinen til «Villmark 2». 12 år etter originalen får vi oppfølgeren til Pål Øies «Villmark». En film som av mange anses som den første helstøpte, norske skrekkfilmen som fulgte sjangerkonvesjonene tett. En sannhet med modifikasjoner. Det var flere lavbudsjettsforsøk, som blant annet slasheren «22», men «Villmark» var nok den første som slo an kommersielt. Mye takket være regissør Øies fokus på stemning og atmosfære, fremfor billige jump scares. I kjølvannet av Øies film dukket det opp flere norske skrekkfilmer. «Fritt Vilt»-trilogien, «Rovdyr» og «Død Snø». Men nå er det altså på tide å dra tilbake der det hele startet. Vi drar tilbake til vannet.