Stikkord: skrekk

Episode 85: VampyrVidar

Vidar hater livet! Han lever et kjedelig, forutsigbart liv som bonde, hvor eneste gleden han har er samlingen med Playboy-blader. Han ber til høyere makter om å slippe å leve dette monotone livet. Han ønsker et liv fullt av promiskuøse kvinner på 20+. Overraskende nok så blir hans ønsker oppfylt av Jesus, men det var nok ikke helt dette stakkars Vidar så for seg.

Vi har sett Norges nyeste vampyrkomedie. Hva synes vi om den? Kun en måte å finne ut av det på! Ta deg en slurk av Jesu blod og en bit av hans legeme og kos deg med vår gjennomgang av VampyrVidar!

I studio: Chris, Kurt og Jørgen

Hjemsøkt (2017)

Regi: Carl Christian Raabe
Etter hennes fars bortgang arver Cathrine (Synnøve Macody Lund) familiegodset. Hun reiser til barndomshjemmet sitt for noen dager, både for å selge det og for å komme seg bort noen dager. Men det viser seg at det gamle huset har en mørk fortid.

Another World Entertainment Norge har de siste årene blitt synonymt med norsk skrekk, det være seg filmer som nettopp «Hjemsøkt», «Villmark 2» eller lavbudsjettfilmene «Huset» og «Juleblod». Distributøren tar sin skrekk alvorlig, og er en av Norges viktigste bidragsytere til at vi fortsatt får skrekk på kino, norsk såvel som utenlandsk.
I «Hjemsøkt» får vi servert det som på overflaten virker som en typisk spøkelsehistorie, men det skjuler seg mer under overflaten. Cathrine, glimrende spilt av Synnøve Macody Lund, er mye alene i filmen og det er hun som bærer historien.

Under Cathrines opphold i det tomme familiegodset så blir hennes psyke stadig mer frynsete, og vi følger hennes nedadgående spiral inn i galskapen. Som seer blir vi sittende å stadig lure på om det som utspiller seg faktisk skjer, eller om det bare Cathrine som holder på å miste grepet. Et velutprøvd grep, men like fullt et grep som fungerer.  Og det er her filmen har sin styrke. «Hjemsøkt» er en såkalt «slow burner», og Macody Lund bærer filmen som Cathrine.

Manus halter litt her og der, men det er overraskende lite klein dialog her. Noe er det selvsagt, som når Cathrine får vite at hennes far er død så er det helt greit, for de har ikke snakket sammen på 6 måneder. Jeg forstår at dette er et forsøk på å etablere at Cathrine hadde et kaldt eller ikke eksisterende forhold til sin far, men det å ikke ha snakket sammen på 6 måneder føles ikke SÅ dramatisk. Filmen åpner også med en relativt krampeaktiv sexscene på dassen på Ekebergrestauranten som godt kunne vært sløyfet.

«Hjemsøkt» finner ikke opp kruttet på nytt, og de fleste som har sett en film som handler om en kvinne alene i et tomt hus ser nok twisten på slutten komme lang vei. Filmen beveger seg aldri fra trygg grunn, men den er såpass vellaget og velspilt at det ikke gjør noe. Jeg er fan av filmer som tåler å hvile litt, som ikke stadig haster videre til neste scene. Filmer som «The Babadook» og «It Follows» viser at det fortsatt er mulig å lage skrekk som bygger på god gammeldags spenningsbygging og stemning. Og det er det nok av i «Hjemsøkt». Såpass godt faktisk at regissør Raabe gjerne kunne kuttet ned på antallet jump scares i filmen, for de er det en del av, og de fleste fungerer svært dårlig.

«Hjemsøkt» er på tross av noen svakheter en spennende film. Selv om man som gammel skrekkhund ser twisten komme på mils avstand så er Macody Lund i rollen som Cathrine såpass god at filmen holder seg interessant. Ebba Steensrup Såheim gjør også en god jobb som den lille nabojenta Vesla. For det yngre og litt mer uerfarne skrekkpublikumet så vil nok også alle jump scares bli godt tatt i mot.

5/6 makis til «Hjemsøkt»

Hva er makis? Vi i Attack of the Killer Kast er ikke helt som alle andre. Derfor kan vi heller ikke gi vanlige terningkast. Vi gir makis (bryster). Men i prinsipp fungerer det som terningkast. 1 er dårligst og 6 er full pott.

Critters (1986)


Critters [1986], Anmeldt på DVD-Sone 2-Crittersboksen
Filmen begynner med at vi titter ut i det store svarte verdensrommet. På en fengselsasteroide i sektor 17 er det maksimal sikkerhet på fangene i det en fengselstransport ankommer. Romskipet inneholder åtte fanger av rasen, crite. Det viser seg at critterne har vært så glupske i matveien at fangetransporten måtte drepe to av dem for å gi de andre mat. Det blir noen fete scifi-øyeblikk når vi får se innsiden på fangeromskipet. Det viser seg at critterne pønsker på noe og plutselig høres en eksplosjon i fangerommet. Crittersene stjeler et av de raskeste romskipene med nok bensin til å krysse rommet 10 ganger og kommer seg avgårde. Etter dem kommer noen dusørjegere som skal forsøke å ta dem av dage før de gjør noe skade.

Villmark 2 (2015)

Villmark 2 header
Regi: Pål Øie – Distributør: Another World Entertainment

Tør du en gang til? Det er taglinen til «Villmark 2». 12 år etter originalen får vi oppfølgeren til Pål Øies «Villmark». En film som av mange anses som den første helstøpte, norske skrekkfilmen som fulgte sjangerkonvesjonene tett. En sannhet med modifikasjoner. Det var flere lavbudsjettsforsøk, som blant annet slasheren «22», men «Villmark» var nok den første som slo an kommersielt. Mye takket være regissør Øies fokus på stemning og atmosfære, fremfor billige jump scares. I kjølvannet av Øies film dukket det opp flere norske skrekkfilmer. «Fritt Vilt»-trilogien, «Rovdyr» og «Død Snø». Men nå er det altså på tide å dra tilbake der det hele startet. Vi drar tilbake til vannet.

Night Angel (1990) – stilfull, erotisk horror

Regi: Dominique Othenin-Girard. Utgave: VHS.

Året er 1990, det er mai – og jeg er en ungdom på  19 år. Hadde nettopp begynt å trene Taekwondo noen måneder før og går det siste året på videregående skole. 80-tallet er unnagjort, og et nytt tiår venter. Dessverre skulle 90-tallet vise seg å bli det svakeste tiåret på lang tid for horrorsjangeren. Heldigvis fantes det noen unntak innimellom, slik som de eminente sci-fi horrorfilmene HARDWARE og EVENT HORIZON og ikke minst den overraskende gode RETURN OF THE LIVING DEAD III. Ellers så ble dette tiåret bestående av mange parodiske filmer som SCREAM-serien, URBAN LEGEND, I KNOW WHAT YOU DID LAST SUMMER osv. Populære filmer, men allikevel ganske kjedelige greier, uten «edge» og uten noe særlig sjarm. Men i mai 1990 slapp man løs NIGHT ANGEL

På slutten av 80-tallet ble det fremdeles spilt inn gode horrorfilmer, og regissøren av NIGHT ANGEL er Dominique Othenin-Girard, en kar i fra Sveits, som hadde jobbet en del med tv-produksjoner, og som hadde regien på HALLOWEEN 5 i 1987. Etter den filmen, som faktisk er en liten opptur i HALLOWEEN-franchisen, så tok han for seg gamle myter om den kvinnelige demonen «Lilith», i det som skulle bli en film som knapt er mulig å få tak i nå i dag – nemlig NIGHT ANGEL.

Jeg så denne filme

John Dies at the End

John dies in the End

Regi: Don Coscarelli – Utgivelse: Another World Entertainment, DVD, region 2

I «John Dies at the End» følger vi David og John på en fantasifull og farefull ferd hvor de må redde vår verden fra en katastrofe.