Nyeste innlegg

Episode 94: Nemesis

Året er 2027. En krig mellom menneskene og cyborgene er på trappene. Menneskehetens eneste håp er Alex Raine, 86,5 prosent menneske, 13,5 prosent cyborg, 100 prosent badass!

I denne episoden tar vi for oss sci-fi kultfilmene Nemesis 1-4, og om cyborgene er som de fremstilles her så bør vi ikke være redd for at de skal utslette menneskeheten. ...  Les mer

Episode 93: Freaked

Denne gangen står det smal crazy kult-komedie på programmet! Vi tar for oss Alex Winter og Tom Sterns sinnsyke, surrealistiske og hysteriske «Freaked».
Sett deg til rette foran idiotboksen, eller et annet apparat du kan høre på din favorittpodcast på, tapp deg et bad med Zygrot 24 og bli med oss på et eventyr du sent vil glemme! ...  Les mer

Episode 92: Re-Animator

Men neida, Killer Kast-banden var ikke død! Vi er re-animert og klare for et nytt år! I årets første episode snakker vi om Re-animator filmene. En trilogi signert legendene Stuart Gordon, Brian Yuzna, med noen koselige effekter av vår venn Screaming Mad George.

I studio: Kurt, Jørgen og Chris
Vignett fremført av: Filmjunkiene v/Ivar Nikolai Fallet og Aleksander U. Serigstad

Creaker

«Creaker» er en kortfilm produsert av Prosjektor Filmproduksjon, som er et frivillig studentdrevet produksjonsselskap i Trondheim hvis mål er å være et bindeledd mellom studenter og filmbransjen. Men ikke tro at dette er en døll skoleoppgavekortfilm for det, tvert i mot.

Det er  vanskelig å anmelde en kortfilm på 4 minutter uten  å spoile den, men jeg gjør et forsøk likevel. Ei ung jente våkner midt på natten av knirkelyder. Hva er det som lager knirkelydene? Blir hun hjemsøkt av et spøkelse? Det må du nesten dra på festival for å finne ut av, for i 2019 skal «Creaker» vises på festivaler. Men den blir antagelig tilgjengelig på Youtube eller lignende etter det.

Jenterommet er et typisk barne/ungdomsrom fra 1980-tallet med stabler av VHS-kassetter med gamle horrorklassikere (Demons, Cannibal Holocaust, Yor m.fl.) og en 14 tommers bilderørs TV.  Slikt varmer et aldrende horrorhjerte. Lyssettingen er varm, det går i mye jordfarger i interiøret, så det er umulig å ikke få Stranger Things/Spielberg-vibber, noe som sikkert også er intensjonen til regissør Vidar T. Aune og resten av crewet. Lyddesignet er også veldig godt, med akkurat passe skummel musikk og høye lyder.

«Creaker» er en spennende hyllest til 80-tallets skrekkfilmer, ispedd en god håndfull nostalgi og litt svart humor så er dette en av de beste kortfilmene jeg har sett på lang tid.

Episode 91: Silent Night, Deadly Night Part 2

Garbage day!!! Vi er i julestemning og dykker dypt ned i julesøppelkassa. Forbi ribberester, lutefisk og knuste drømmer. Det stemmer, denne julen er det kalkun som står på menyen! Vi snakker selvfølgelig om «Silent Night, Deadly Night Part 2»!  Høres på eget ansvar!

I studio: Kurt, Jørgen og Chris
Vignett fremført av: Filmjunkiene v/Ivar Nikolai Fallet og Aleksander U. Serigstad

Killer Kast After Hours Episode 3

I denne episoden irriterer vi oss grønne over folk som snakker, bråker og tar selfies på kino. Jørgen svarer på deres spørsmål, og Kurt har enda et fett metall-tips til dere!

Er du ikke Premium-medlem sier du? For usle 39 kroner måneden så får du tilgang til alle episodene av Killer Kast After Hours.

Episode 90: Laserdisc

Vi er i det nostalgiske hjørnet og snakker om noe stort, hardt og… rundt?! Ja, i denne episoden snakker vi om noe som gjør oss varme om herremakiene, nemlig Laserdisc! Vi snakker om hva vi liker så godt med dette gamle formatet, mimrer og vi har besøk av André Fensholt Jølsen som jobbet i Akers Mic på 90-tallet. Han serverer oss mange godbiter fra Laserdiscens storhetstid i Norge.

I studio: Kurt, Jørgen og Chris
Vignett fremført av: Filmjunkiene v/Ivar Nikolai Fallet og Aleksander U. Serigstad

Christmas Cruelty (2014) – Blodig julemoro!

Det finnes vel knapt en høytid eller merkedag som ikke har vært bakteppe for handlingen i skrekkfilmer. Alt fra Halloween, fredag den 13. og 1. April til Valentines Day, morsdag og påske er godt representert. Med titler som «Black Christmas», «Silent Night, Deadly Night»,  «Silent Night, Bloody Night», «Rare Exports: A Christmas Tale» og ikke minst «Gremlins», for å nevne noen, så er det liten tvil om at julen er den høytiden som inspirerer mest til grusomheter. I hvert fall på filmlerretet.

«Christmas Cruelty» er det første norske tilskuddet til denne subsjangeren (om man ser bort fra  Filmjunkiene sin parodi «Blodrød Jul»). En film signert to filmskapere fra Vestnes: Per-Ingvar Tomren og Magne Steinsvoll.

Filmen handler om de tre vennene Per-Ingvar (Per-Ingvar Tomren), Magne (Magne Steinsvoll) og Eline (Eline Aasheim). En usannsynlig trio som forbereder juletiden ved å lage Krampus-masker og übergløgg.

Man stusser litt på hvorfor disse tre vidt forskjellige menneskene henger sammen. Hva har de til felles liksom? Men man kjøper det likevel. Mest på grunn av Per-Ingvar, en litt smådum, lavmælt fyr i rullestol. Man får følelsen av at det ikke finnes et eneste vondt gen i Per-Ingvar. Da jeg så filmen ville jeg ikke at det skulle skje han noe, ikke fordi jeg syntes synd på han, men rett og slett fordi jeg likte han. Ikke verst for amatørfilm å være!

På motsatt side av sjarmskalaen har vi Magne. En rappkjefta fyr med utprega Molde-dialekt. Han spyr ut fornærmelser til Per-Ingvar i ett sett. Det blir litt i meste laget, og kunne godt vært tonet litt ned. Det hjelper litt på at man litt uti filmen lærer at bak alle syrlighetene skjuler det seg en broderlig kjærlighet for Per-Ingvar hos Magne.

Men jeg savner å få vite mer om Eline og ikke minst hennes forhold til Per-Ingvar, for det hintes om at det er noe der. I hvert fall oppfatter/ønsker JEG at det er noe der. Blant annet er det en scene hvor han kjører henne hjem etter übergløggfesten på hans elektriske rullestol/motorsykkel. Det brukes opp mot 30 sekunder på et totalbilde av en bro i Vestnes hvor de kjører over.

Her hadde jeg ønsket meg nærbilder av de to på denne elektriske rullestol/sykkelen mens de smilte og lo litt og kanskje småflørtet litt. Dette hadde gjort det som skjer senere i filmen, så mye sterkere. SÅ VELDIG MYE sterkere. For man skal ikke være noe geni for å skjønne at det kommer til å skje noe med disse tre.

Første del av filmen brukes ikke bare på å bygge opp våre tre hovedkarakterer, men også morderen. En NAV-ansatt spilt av Tormod Lien, som misbruker sin stilling ved å bruke databasene på jobben for å velge sine ofre. En ganske skremmende tanke i seg selv. Det blir ikke bedre av at han oppsøker sine ofre i nissedrakt og utfører både voldtekt og drap over en lav nissesko, uten å blunke.

Der første del av filmen, i hvert fall delvis, greier å bygge opp våre tre hovedkarakterer synes jeg oppbyggingen av vår psykotiske morder faller litt gjennom. For å vise hvor mentalt ustabil han er har filmskaperne valgt å pøse på med jumpcuts og innklippsbilder av diverse fantasier han har i hver eneste scene han er med i.

Effekten fungerer bra når han er for seg selv og fantaserer om hva han skal gjøre med ofrene sine mens han drar´n av til bilder og fantasier han har om Eline. Det funker ikke like godt i situasjoner som man skulle tro han har full kontroll over den psykotiske siden sin, feks. hjemme hos familien og på jobben. Det blir bare forstyrrende og irriterende.

Inntrykket hadde blitt mye sterkere om den kun hadde blitt benyttet i situasjoner hvor han er alene og han fantaserer om hva han skal gjøre. Da hadde kontrasten mellom fasade og psykose blitt klarere. Det hadde vist at han hadde kontroll og dermed hadde det forferdelige han gjør blitt så mye sterkere.

For han gjør forferdelige ting med ungdommene i denne filmen. Vi får servert bøttevis med blod, og mye deilig, DEILIG gore. Alt fra halshugging, hamring av fjes, brekking av armer og bein til voldtekt med kniv. Sistnevnte til toner som uten tvil er sterkt inspirert av Riz Ortolanis klassiske «Cannibal Holocaust»-tema. Lystig musikk til grusomme ting som skjer på skjermen er et godt grep og fungerer like godt her som i Deodatos mesterverk.

Det er mye god musikk i «Christmas Cruelty», men desverre er det også en tendens at det dveles for mye ved musikken. Blant annet i introtekstene så spilles hele låta over bilder hvor våre hovedpersoner er på et utested. Vi ser de prate og ha det gøy, men vi hører ikke en eneste replikk. Ikke noe kontentum. Det blir litt kjedelig i lengden. Det er ikke SÅ gøy å lese credits.

«Christmas Cruelty» har et budsjett på imponerende 1,4 millioner kroner, noe som er usedvanlig høyt for amatørfilm å være. Filmskaperne har brukt sparepengene sine, spinket og spart og levd på nudler for å få gjennomført denne filmen. Det er hva jeg kaller dedikasjon!

Og dedikasjon er noe som gjennomsyrer denne filmen. På tross av typiske «amatørfilmsykdommer» som dårlig lyd og litt lange scener så er det tydelig at Tomren og Steinsvoll brenner for det de gjør, og det de mangler i beherskelse av filmspråket tar de igjen med bøttevis med sjarm. Og blod og gørr!

For det er på effektene «O´Hellige Jul» virkelig triumferer. KUN fysiske effekter, og veldig gode fysiske effekter attpåtil. I tillegg er filmen full av svart humor, relativt troverdig skuespill og mye god musikk.

Filmen inneholder en del stikk (pun intended) mot det offentlige. Hva skjer når de som er der for å beskytte deg ender opp med å skade deg i stedet? Det er nok av historier om mennesker som har fått oppleve nettopp dette, at det som de opplever som noe trygt og godt heller har blitt en fiende. Alle som har fylt ut et skjema fra NAV vet hva jeg snakker om.

«Christmas Crueltyl» er den beste amatørfilmen jeg har sett, og jeg har ingen problemer med å anbefale denne filmen til alle trash-elskere. Jeg gleder meg til å se hva gærningene i Stonewall Production greier å koke opp neste gang.

Denne omtalen ble opprinnelig publisert 14. juli 2014

Bad Milo! (2013)

Når rumpa tar kontroll…

Vi følger Duncan som jobber i et aksjemeglerfirma. Alt går bra på jobben, men han sliter med mageproblemer på privaten. Men en dag finner han ut at mageproblemene skyldes et monster som holder til i innvollene hans. Det skaper mildt sagt problemer når monsteret, som er litt av en morder, kommer ut og biter fra seg. Vi blir med Duncan i en tid imens han forsøker å finne ut av mysteriet med sitt indre monster…

Grøsserkomedier er noe som fungerer godt sammen. Komedien er derimot litt nedtonet i filmen og kunne med fordel tatt mer plass. Det er mer fokus på drama i Bad Milo. Vi får se hvordan hovedpersonen kan kontrollere sitt indre monster. Og dette er det helt klart kuleste med filmen. Mener det å se hvordan de to henger sammen. Det negative er at filmen kan virke litt treg til tider og da særlig i begynnelsen der ting ikke akkurat rusher fremover. Det tar litt tid før filmen kommer til poenget og konseptet er noe enkelt i filmen, og selv om filmen er litt småsnedig laget, så er ikke innholdet like fengende til en hver tid. ...  Les mer