Roderick Usher (Bruce Greenwood) og hans tvillingsøster Madeline (Mary McDonnell) har bygget opp Fortunato Pharmaceuticals til å bli det største og mest suksessrike legemiddelselskapet i USA. På tross av at tusenvis har måtte bøte med livet etter å ha brukt deres sterkt vanedannede medisiner så har Usher-familien alltid landet på beina. Men når barna til Roderick plutselig dør en etter en på mystisk vis så må han ta et oppgjør med fortiden sin.
I første episode er Roderick Usher sine seks voksne barn allerede døde. Deres skjebne fortelles gjennom en samtale som Roderick har med C. Auguste Dupine (Carl Lumbly) i Usher-tvillingenes falleferdige barndomshjem. Dupine har siden 80-tallet prøvd å styrte Usher-imperiet, men uten hell. Samtalen mellom de to danner rammeverket for serien.
Denne settingen er hentet rett ut fra Poes novelle “The Fall of the House of Usher”, med unntak av at i novellen så er det en ikke navngitt jeg-person som hører på Rodericks vitnesbyrd, ikke Dupine. C. Auguste Dupine er en karakter fra flere av Poes noveller, nemlig en detektiv. Antakelig den første litterære detektiven, før både Sherlock Holmes og Poirot. I Flanagans drakt så har Dupine skiftet jobb til advokat.
“The Fall of the House of Usher” er i tillegg til novellen med samme navn også inspirert av Poes øvrige verker. Rammeverket henter som sagt i stor grad inspirasjon fra “The Fall of the House of Usher”, men også flere av Poes litterærere verk hentes frem som for eksempel “The Raven”, “The Black Cat” og “The Pit and the Pendelum”. Et finurlig grep er at skjebnen til de seks Usher-arvingene i seg selv er en adapsjon av en av Poes historier. Et spennende grep, men det gjør også at serien oppleves litt mer episodisk enn Haunting-seriene, uten at det nødvendigvis er en dårlig ting.
I “The Fall of the House of Usher” så er det Roderick og hans søster Madeline seerne blir aller mest kjent med. To søsken som bokstavelig talt går over lik for å opprettholde firmaets fasade, godt hjulpet av familiens advokat/leiemorder Arthur Pym (Mark Hamill). Enkelte av Rodericks barn fremstår som noe endimensjonale. De har riktignok alle et unikt karaktertrekk som definerer de, men utover det så er det ikke noe særlig mer å hente. I rettferdighetens navn så er deres primæroppgave å dø, gjerne på brutalt vis. Så det er kanskje ikke nødvendig å bli mer kjent?
“The Fall of the House of Usher” er en spennende, stemningsfull, gotisk skrekk-serie som er perfekt å se i høstmørket mens regnet bøtter ned ute. Det at skjebnen til hver av Rodericks seks barn er basert på hvert sitt verk av Poe gjør at serien får en litt antalogi-følelse, noe som resulterer i at episodene får litt likere struktur enn tilfelle har vært med Flanagans tidligere serier. Man vet hva som kommer i slutten av episoden, men ikke hvordan det skjer. Det “episodiske” bindes fint sammen med den overhengende rammehistorien på mesterlig vis.
“The Fall of the House of Usher” har premiere på Netflix 12. oktober.
Terningkast: 5