Episode 161: Troll

Dypt i Dovrefjell er det noe gigantisk som våkner etter 1000 års søvn. Et stort vesen som ødelegger alt den kommer over i dens vei mot Norges hovedstad, Oslo. Men hvordan stanser man egentlig noe som inntil nylig kun eksisterte i folkeeventyr?

I denne episoden snakker vi om den splitter nye, norske Netflix-filmen Troll, som er regissert av Roar Uthaug og skrevet av Espen Aukan. Action, troll, fjell, fjorder og kjente omgivelser som blir totalt ødelagt, hva mer kan du ønske deg av en norsk katastrofe/monster-film? Vi forteller deg alt om hva vi synes om Troll i denne episoden, spoilerfritt!

Med: Chris og Kurt

Episode 127: Marksommer

Graboids, shriekers og ass-blasters er ord som for enhver Marksommer-fan til å nikke anerkjennende. For hva er vel en ørkenbasert Haisommer-ish film uten dette? Det blir overdose av alle tre når vi tar for oss absolutt ALLE Marksommer-filmene!

Vi fikk for første gang stifte bekjentskap med den lille byen Perfection og dens sjarmerende innbyggere i 1990. Siden den gang har det blitt TV-serie, nesten et spill og hele seks oppfølgere.

Ta deg en flaske av den kaldeste ølen Chang har å tilby, stikk hodet i jorda og hør hva vi synes om denne buldrende kultfilm-serien.

Med: Chris, Kurt og Jørgen
Vignett fremført av: Filmjunkiene v/Ivar Nikolai Fallet og Aleksander U. Serigstad

Episode 124: Spookies

Håper du har fondue-settet klart for dette blir ostete saker! I denne episoden snakker vi om Spookies, den mest schizofrene kultfilmen til dags dato.

Dette er filmen som har alt! Alt fra zombier, kjempeedderkopper, varkatter til demoner, mannen med ljåen og fisende møkkmonstre. Tilsett et (eller to?) plott som ikke gir noe mening, dialog som på merkeligvis fremføres dårligere enn den er skrevet (og det er en bragd) så har du Spookies! Håper du klarer å håndtere all osten!

Med: Chris, Kurt og Jørgen
Vignett fremført av: Filmjunkiene v/Ivar Nikolai Fallet og Aleksander U. Serigstad

Episode 123: Hospital Dumpster Divers

Er det en ting vi kan lære fra den norske horror-kortfilmen «Hospital Dumpster Divers» så er det at man ikke skal slurve med sortering av medisinsk avfall.

Rasmus har sin første vakt som «medisinsk-avfalls-sorterer» (det er et yrke, right?) på et sykehus. I stedet for å følge hans overordnede råd om sortere så kaster han alt avfall ned i en sjakt som er i ustand og skaper ved et uhell et blodtørstig, grotesk (og også litt søtt) monster.

Her blir det moro, her blir det blod, gørr og deilige praktiske effekter. Hva venter du egentlig på? Snurr i gang podcastmaskinen din nå!

Med: Chris og Jørgen
Vignett fremført av: Filmjunkiene v/Ivar Nikolai Fallet og Aleksander U. Serigstad

Episode 107: Feast I-III

Nytt år, ny sesong og nye muligheter! Vi sparker i gang året med en fest av en film, nemlig John Gulagers «Feast» fra 2005. Gjestene i en bar i Nevada må barrikadere seg inne for å unngå å bli drept og voldtatt av blodtørstige og kåte monstre. Dette er cheesy B-moro!

Men vi stopper ikke der! Vi snakker også om oppfølgerne «Feast II: Sloppy Seconds» og «Feast III: Happy Finish.

Med: Kurt, Jørgen og Chris
Vignett fremført av: Filmjunkiene v/Ivar Nikolai Fallet og Aleksander U. Serigstad

Bad Milo! (2013)

Når rumpa tar kontroll…

Vi følger Duncan som jobber i et aksjemeglerfirma. Alt går bra på jobben, men han sliter med mageproblemer på privaten. Men en dag finner han ut at mageproblemene skyldes et monster som holder til i innvollene hans. Det skaper mildt sagt problemer når monsteret, som er litt av en morder, kommer ut og biter fra seg. Vi blir med Duncan i en tid imens han forsøker å finne ut av mysteriet med sitt indre monster…

Grøsserkomedier er noe som fungerer godt sammen. Komedien er derimot litt nedtonet i filmen og kunne med fordel tatt mer plass. Det er mer fokus på drama i Bad Milo. Vi får se hvordan hovedpersonen kan kontrollere sitt indre monster. Og dette er det helt klart kuleste med filmen. Mener det å se hvordan de to henger sammen. Det negative er at filmen kan virke litt treg til tider og da særlig i begynnelsen der ting ikke akkurat rusher fremover. Det tar litt tid før filmen kommer til poenget og konseptet er noe enkelt i filmen, og selv om filmen er litt småsnedig laget, så er ikke innholdet like fengende til en hver tid.

Filmen begynner i høyt tempo med at en hovedpersonen blir jaget i gatene av et monster. Det hele blir akkompagnert av thememusikken som minner om den i Men in Black. Men etter åpningscenen går ting med ett langt tregere. Dette er dog ikke en Oscarfilm, men den har mye bra sider med seg. Filmen er godt laget med tanke på kamera-utsnitt, vinkler og måter å fortelle historien på filmatisk. Skuespilleren i front ser ut som han er mye eldre enn jeg først tror. Ken Marino er heller ikke det ankeret i front som filmen trenger. Da er Peter Stormare en del bedre, selv om ikke han heller klarer å redde filmen helt fra å ende opp litt midt på treet.

Jeg hadde sett for meg å få en litt mer stemningsfull skrekkfilm. Det er dog noe sjarme i skapningen som kommer ut av hovedpersonen. Det er litt moro første gang vi ser monsteret. Det ligner på en tykkere og mer småskummel versjon av ET. Filmen har tøffe effekter og særlig på Milo, som er bra skapt. Det blir dog mye blod i filmen selv om du ikke ser så mye oversiktlige bilder av når monsteret inni hovedpersonen dreper.

Hadde håpet filmen skulle ha litt mer ‘hardcore’ skrekk i seg. Ofte er stemninger som skapes i filmer det jeg synes er kulest med en film i tillegg til det visuelle, men denne filmen skuffet meg i å være litt for konvensjonell i oppbygningen. Dette kan minne litt om filmen Gremlins eller lignende, men uten den helt store eventyrfealingen og mystikken. Monsteret er dog ikke like søt som Gizmo, men har litt samme typer lyder den lirer av seg. Og selv om noe av det spennende med filmen er å se hvordan dette monsteret operer, så er ikke dette like imponerende kokt i hop som den nevnte klassikeren som hadde mer sjarme og humor med seg.

Jeg synes ikke at filmskaperne hadde nok å komme med og at filmen føles noe hul til tider. Det blir rett og slett for lite som skjer i handlingen. Dette fremstår litt som en krysning mellom en flinkis ‘festivalfilm’ og en skrekkfilm. Bare at filmen ikke blidgjør noen av de to fraksjonene godt nok fordi filmen ikke knekker koden for hvordan man skal underholde skikkelig. Det blir dog ikke direkte dårlig, heller mer vekslende hvor underholdende dette fremstår. Det er akkurat som jeg gjennomskuer litt av det jeg blir frembudt og dermed faller litt ut av filmen.

Konklusjon
Dette koker ned til en veldig sær skrekkdramagreie. Noen av scenene føles ikke kul nok som da to monstere slåss mot hverandre, som egentlig skal være noe av det kuleste. Det å få avslørt mystikken rundt monsterne er dog det beste filmen har å komme med, bare synd dette ikke er engasjerende nok presentert slik at jeg bryr meg skikkelig om filmen.

Du kan si hva du vil om budsjett og dette ser langt i fra ut som noen b-film, men likevel liker jeg bedre blandingen i mange b-pregede skrekkfilmer enn det dette forsøket på en film som ikke klarer å vekke godfølelsen i meg. Filmen er dog helt ok å se, men klarer ikke å stå ut i mengden, hverken som skrekkfilm eller som et stykke filmkunst. Til det er dette alt for forsiktig og underfortalt med et manus som føles mer som et konsept enn ferdig filmmateriale. Enden på visen er også noe enkel og rar.

Makikast:

Critters (1986)


Critters [1986], Anmeldt på DVD-Sone 2-Crittersboksen
Filmen begynner med at vi titter ut i det store svarte verdensrommet. På en fengselsasteroide i sektor 17 er det maksimal sikkerhet på fangene i det en fengselstransport ankommer. Romskipet inneholder åtte fanger av rasen, crite. Det viser seg at critterne har vært så glupske i matveien at fangetransporten måtte drepe to av dem for å gi de andre mat. Det blir noen fete scifi-øyeblikk når vi får se innsiden på fangeromskipet. Det viser seg at critterne pønsker på noe og plutselig høres en eksplosjon i fangerommet. Crittersene stjeler et av de raskeste romskipene med nok bensin til å krysse rommet 10 ganger og kommer seg avgårde. Etter dem kommer noen dusørjegere som skal forsøke å ta dem av dage før de gjør noe skade.

Rymdinvasion i Lappland


Rymdinvasion i Lappland [1959]

Kultfilm om invasjon av Lappland
Filmen åpner langt inne på vidda med vinden som uler og bjellene dingler i det noen samer kommer mot oss på ski. Like etter farer et lysende objekt over himmelen med en rar motordur. Samene ser den og peker mot der den tar veien. Like etter lander kulen i snøen ved et fjell ikke så langt unna samelandsbyen til toner av sangen ‘The Night is long and lonely when that is only one. There should be to in love to view the midnight Sun’. En forsker farer gjennom fjellet på ski og bruker alle sine skikunster til det fulle. Han har til og med bra stil på alle hoppene nedover fjellet til telegrafbua for å melde fra om det som har skjedd. I hovedstaden forsøker svenskene å finne ut av hva som egentlig har landet på fjellet. De sender et fly med sine beste forskere for å etterforske det de tror må ha vært en meteor.

Basket Case 2 – Mer freaks og mindre spenningskurver


Du trodde kanskje Duane døde etter å ha sett første film? Neida, han er tilbake i full vigør. Filmen begynner med at Duane blir brakt til sykehus sammen med sin monsterbror etter et stygt fall ut av et motellvindu. Han trosser smerter og brukne bein og rømmer fra sykehuset sammen med sin monsterbror. De blir tatt inn i varmen av noen som kjenner til forhistorien deres. Det viser seg også at andre er som er som monsterbruttern. Vi blir vitne til hva som skjer når monsteret møter sine likesinnede. Det blir også litt drama ut av at en grådig kvinnelig journalist forsøker å gjøre et scoop ut av å bringe freaks frem som en attraksjonssak…