Critters [1986], Anmeldt på DVD-Sone 2-Crittersboksen
Filmen begynner med at vi titter ut i det store svarte verdensrommet. På en fengselsasteroide i sektor 17 er det maksimal sikkerhet på fangene i det en fengselstransport ankommer. Romskipet inneholder åtte fanger av rasen, crite. Det viser seg at critterne har vært så glupske i matveien at fangetransporten måtte drepe to av dem for å gi de andre mat. Det blir noen fete scifi-øyeblikk når vi får se innsiden på fangeromskipet. Det viser seg at critterne pønsker på noe og plutselig høres en eksplosjon i fangerommet. Crittersene stjeler et av de raskeste romskipene med nok bensin til å krysse rommet 10 ganger og kommer seg avgårde. Etter dem kommer noen dusørjegere som skal forsøke å ta dem av dage før de gjør noe skade.

Deretter hopper filmen til et sted langt ute på den amerikanske landsbygden. Alt begynner ved frokostbordet til familien Brown, der den store gutten Brad forsøker å slippe unna skolen med å varme opp febertermometeret og ungdomsjenta, April, gleder seg over at kjæresten har bursdag. Brad omtaler Steve som ‘The dork from New York’, men April tar igjen med å fortelle om Brads geometritest som han ikke har fortalt om hjemme fordi det gikk så dårlig. Ellers er det en veldig idyll i hjemmet med mor som styrer på kjøkkenet og far som styrer på i kjelleren. De virker også å bry seg veldig om hverandre, selv om de virker å ha grodd fast.

Jeg har sett Critters noen ganger fra før av. Ble litt skuffet i forrige gjennomsyn, men nå håper jeg å ha sett filmen med nye skrekk- og sci-fi-øyne. Det blir heldigvis flere sci-fi-øyeblikk i det romvesen i form av dusørjegere beveger seg mot jorden i jakten på å finne igjen de rømte Critterne. Dusørjegerne har også evnen å tilpasse seg til omgivelsene og den ene av dem gjør seg om til en popstjerne siden det var det første mennesket han plukker gjennom TV-signaler fra en musikkvideo. På jorden møter vi også Charlie som er en taper på jorden, men er smart og litt av en teknologinerd. Det er også han som oppdager Critters romskip først av alle.

Filmen var mye bedre enn jeg husket den. Det er noe litt magisk over Critters. Jeg tenker på den deilige og glemte stemningen fra de gyldne 1980-årene. Filmen ble et fenomen og selv om den kanskje ble plassert litt i skyggen av Gremlins-filmene, er det nok mange heretter som også banker for Critters. Critters er små og runde og veldig blodtørstige. De biter seg fast i alt kommer over. De er også bokstavelig talt vanvittig stor i kjeften og kan skyte bedøvelsespiler ut av kroppen sin.

Men så har Critterne også andre hemmeligheter som gjør dem enda skumlere og som minner mer om det vi finner i Gremlins. Men selv om man dette minner en del om Gremlins er dette åpenbart laget for et litt eldre publikum og filmen er mer hardcore. Vi får mer blod og mer skrekk. Det blir flere fete situasjoner der Critters forsøker å spise opp både folk og fe. Generelt er det også mange kule scener i filmen som jeg setter mer og mer pris på i hvert gjensyn av filmen. For noen kunne nok dette vært enda mer blodig, men for min del synes jeg balansegangen er ganske så vellykket. Historien og plottet er noe som fenger meg og gjennomføringen er bare helt herlig.

Skuespillet er også overraskende bra for en slik film. Noen av rollefigurene er riktignok litt erketypisk, men det skal de også være. Det er litt av sjarmen med slike filmer. For noen blir kanskje alle bygdfolka litt snåle og kunstige, men for meg gir de en helt egen sjarme til filmen. Musikken er også fengende i filmen og setter meg virkelig i rett stemning. Regien er nesten prikkfri for en slik film. Den er signert Stephen Herek. Han har levert mange gode filmer etter brakdebuten med Critters, som Bill & Ted’s Excellent Adventure, De Tre Musketerer og 101 dalmatinere. Liker også klippearbeidet der det eksempelvis kryssklippes fra en critter som fortærer en politimann til en avfallskvern i vasken hjemme hos familien Brown. Effektene er også ganske greie for å være en sci-fi-grøsser.

Jeg liker at man får god tid til å bli kjent med de menneskelige rollefigurene før Critters lander på jorden. Dette er også lagt opp som en monsterfilm og vi får heller ikke se hvordan en critter ser ut før langt inn i filmen. Vi hører dem og vi føler deres konstante hunger etter mer mat. Critters første offer på jorden er en svær okse. Jeg husker første gang jeg så filmen at jeg ble overrasket over hvor små Crittersene egentlig var. Liker også mytologien og ser at dette fremstår som svært klassisk og friskt for sin tid. Da jeg var mindre var det Gremlins som var det store i min leir, men nå er Critters også kommet opp på siden og utfordrer Gremlins. Og etter å ha sett en god del skrekk i det siste, fremstår Critters som svært stødig.

I mine øyne er det ikke noen overflødige scener i filmen. Denne filmen har alt jeg ser etter i en skrekkfilm med sjarme. Det er til og med dugelig sci-fi-materiale i den også. Mot midten og utover begynner dette å ta mer og mer av. Jeg liker utviklingen i filmen, som hele veien kommer opp med noe nytt uten å repetere seg selv. Mot slutten sitter jeg klistret. Der er det virkelig mye spenning i filmen. Husket også lite av filmen og det er absolutt fascinerende å se hvordan eventyret slutter, særlig med tanke på at det er laget tre oppfølgere til denne filmen.

Konklusjon
Jeg vet at jeg gav en toer på terningen forrige gang jeg så denne filmen. Denne gangen føler jeg filmen er svært gjennomarbeidet i alt den foretar seg. Jeg er faktisk så entusiastisk at jeg med hjertet ruller en syltynn femmer på terningen. Det betyr at dette for det rette publikumet kan være en kjempefilm, men man bør være glad i skrekk og like at ting tar litt av for å elske denne filmen. Nå kan du lure på hvordan det går an å skifte mening så til de grader. Jeg kan ikke svare annet enn at filmsmak er subjektiv og min smak er alltid under utvikling. Jeg merker at jeg begynner å bli mer og mer glad i eldre saker, som Critters også er blitt en del av, nå når det har bikket over 30 år siden filmen ble laget.

Karakter:

[Omtalen ble opprinnelig skrevet for Sci-Fi-spalten til Filmfront.no]

Sjekk ut podcasten om Critters-filmene her!