Rymdinvasion i Lappland

Rymdinvasion i Lappland [1959]

Kultfilm om invasjon av Lappland
Filmen åpner langt inne på vidda med vinden som uler og bjellene dingler i det noen samer kommer mot oss på ski. Like etter farer et lysende objekt over himmelen med en rar motordur. Samene ser den og peker mot der den tar veien. Like etter lander kulen i snøen ved et fjell ikke så langt unna samelandsbyen til toner av sangen ‘The Night is long and lonely when that is only one. There should be to in love to view the midnight Sun’. En forsker farer gjennom fjellet på ski og bruker alle sine skikunster til det fulle. Han har til og med bra stil på alle hoppene nedover fjellet til telegrafbua for å melde fra om det som har skjedd. I hovedstaden forsøker svenskene å finne ut av hva som egentlig har landet på fjellet. De sender et fly med sine beste forskere for å etterforske det de tror må ha vært en meteor.

‘Rymdinvasion i Lappland’ er skutt i sort hvitt. Filmen går på engelsk, svensk og tullesamisk. Den samisken vi får i filmen høres ut som om en som omtrent aldri har hørt samtisk før som bare lirer frem noe babbel, men det tror jeg ikke folk i 1959 visste noe særlig om. Da var samer mer eksotisk enn de er i dag, særlig i lille Norge. Men når man ser bort fra tullesamisken, er det flere kvaliteter med denne filmen. Det første som møter oss er en fengende og varm thememusikk. Filmen er regissert av Virgil W. Vogel. Han sto også bak en rekke skrekkfilmkalkuner for studioet Universal, i tillegg til episoder i TV-serier fra 1960-tallets ‘Misson: Impossible’ til 1980-allets ‘Miami Vice’.

Filmen tar i plass et sted nord i Sverige, der samene lever. Naturen er vill, vakker med vinterkledde fjell og vidder. Filmen har mange innslag fra vinteraktiviteter som en kunstløper på et lite tjern og heftig skikjøring. Og så får vi også et sanginnslag og litt dans på lokalet. Filmen har selvsagt også en babe som vi får se en del til også en lang dusjscene med halvveis gjennomsiktig forheng. Og selvsagt fatter en av de yngre forskerne interesse for henne og det blir litt av en bikjærlighetshistorie i filmen. Og vi får også et møte mellom skjønnheten og monsteret også, uten at jeg skal si hvem som trekker det korteste strået der.

Filmen er ganske enkel i sin presentasjon, men er mye bedre enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Det går en stund før folket finner ut av hva som har landet i fjellet. I stummende mørke kjører de beltebil over vidda for å finne ut mer om mysteriumet. Der finner de bein av reinsdyr er bitt rett over med et tannsett som ikke er vanlig hos noe levende dyr i området. De finner også et gigantisk fotavtrykk som forskerne raskt estimerer at kommer fra en skapning som er minst 20 fot eller godt over 6 meter høy. Neste dag forsøker de å lokalisere skapningen. Inni det romskipet befinner et kynisk romvesen seg, som vi alltid ser mystisk bakfra imens det operer en overvåkningskjerm av det som skjer rundt romskipet. Vi antar samtidig at denne alienen ikke er samme monster som lager de gigantiske fotsporene i snøen.

Filmen holder ganske bra på mystikken hele veien. Det går ganske lang tid før vi får se monsteret, som er noe jeg liker. Er aldri bra med de mosterfilmene som viser varene så ofte at man begynner å kjede seg. Det går omtrent 50 minutter inn i filmen før vi får se monsteret og det er lang tid for en film som varer litt over timen. Monsteret kan best beskrives som en versjon av Chewbacca fra Star Wars, bare med huggtenner. Scenene med monsteret på slutten av filmen er faktisk litt småcreepy og overraskende effektivt gjennomført. Det blir også noen små referanser til andre store monsterklassikere som eksempelvis King Kong (1933) og Frankenstein (1931). Jo mer vi nærmer oss slutten, jo større sci-fi-øyeblikk gir filmen oss.

Etter å ha sett mange av de eldre sci-fi-klassikerne, er jeg rimelig fornøyd med denne filmen som selvsagt ikke er så grensesprengende reint teknisk, men er veldig effektfullt i hvordan den skaper rominvasjonillusjonen. Dette er med andre ord veldig mye film for pengene og jeg tar meg i å faktisk like denne filmen. Men om du forguder filmer som Michael Bay har laget, så vil nok dette effektmessig fremstå som skrap bak vedskjulet til bestefar i forhold. Men om du er kjent med eldre monsterklassikere, og liker å se hvordan man bruker filmmediet på mest kreativt med svært sparsomme midler, så blir dette straks mye mer interessant.

Konklusjon
Det er ikke så ofte jeg ser en film jeg vet så lite om på forhånd som dette. Jeg ble i alle fall kraftig overrasket over denne filmen som hadde den latterlig lave ratingen på 3,9 på IMDB. Jeg slet litt med å rulle terning på filmen som er ganske fengende, men ikke like solid som eksempelvis King Kong eller Frankenstein som nok hadde et mye høyere budsjett. Likevel har denne produksjonen fått utrolig mye film for pengene. Jeg ruller derfor en firer på terningen for noe som tok meg på sengen. Regissør, Vogel, viser at han vet hva som fungerer på film og hvordan han skal presentere scenene best mulig med de ressurser han har til rådighet og uten å lage en latterlig film. Vel er dette litt steinalderaktig i dag, men også svært interessant å se for dem som liker slikt. Hvis du vil oppleve denne klassiske b-filmen, så kan du se den gjennom streaming på sfanytime.com, som jeg gjorde.

Karakter:

[Omtalen ble opprinnelig skrevet for Sci-Fi-spalten til Filmfront.no]