The Thrill of a Kill

The Thrill of a kill [2011]

En syk massemorder i Trysils skoger
Vi skal til Trysil. Der bor tenåringsjenta Kimsy sammen med sin søster hjemme hos sin mor mor. Livet går i å drive dank å slå i hjel tid med å surfe på nettet og se på fotballkamp. Det blir også litt tid til å gå tur i skogen. Men en dag Kimsy er ute å går i skogen, møter hun sitt verste mareritt i form av en som slår henne ned og bærer henne til sitt hus i skogen der han har tatt en del jenter til fange. Hennes mor og søster drar så ut på leting etter Kimsy, vil de finne henne før det er for sent? Og hvordan vil deres møte med denne galningen bli?

I mai 2012, var første gang jeg hørte om denne filmen. Da hadde filmdistribusjonsselskapet Another World Entertainment plukket opp filmen og gav den ut på DVD. Den gang synes jeg den så litt voldsom ut til å falle i min smak, men så har jeg forandret filmsmaken min en del siden den gang. Mine venner i ‘Attack of the Killer Kast’ har åpenbart gjort meg mye mer harcore. De fikk meg til å kjøpe og anmelde ‘Cannibal Holocaust’. Det var en røff start for en som omtrent bare hadde sett ‘stueren’ klassisk skrekkfilm og de fleste andre store slashere fra før av. Det verste av alt var at jeg faktisk fikk sansen for det voldsomme på film som jeg hadde litt angst for på forhånd.

Filmen åpner med at vi får se en død kvinne som ligger bak et tre i skogen. Videre får vi presentert også de andre unge kvinnene som skal i filmen. Filmen skyter også inn litt torturscener i klippen over skuespillernavnene som blir presentert. Dette virker litt småfiffig, men likevel også litt avmystifiserende. Jeg lurer da på hvordan oppbygningskurven i filmen kommer til å bli?

Jeg så nylig et eldre debattprogram fra 1980-tallet der videovold var tema. Der var det Motorsagmassakren som stod i fokus. I mine øyne er Motorsagmassakren en særdeles vellaget film og det at ‘The Thrill of a Kill’-regissør Lars-Erik Lie har latt seg inspirere av denne filmen er helt åpenbart. Allerede fra starten av ser vi og hører vi motorsagen dure og gå. Vi får også se unge kvinner bli slept bort med blod overalt på seg. Kniver slipes og det er en særdeles uggen stemning. Og med en slik intro som dette som viser såpass mye av det vi kan forvente oss, lurer jeg på om filmen har mer å overraske oss med underveis.

Selve filmen begynner med usedvanlig vakkert foto fra Trysils store skoger. Vi får se bekken bukte seg gjennom mosebelagte steiner. Vann sildrer nedover mose og gir næring til både sopp og andre grønne skogsvekster. Bare føtter springer på stiene, skogens konge roter i jorden med geviret sitt og en ugle titter ut av et tre. Om resten av fotoet er like solid som dette, øyner jeg en kjempefilm. Men selv om fotoet er bra forseggjort så er det andre aspekter som drar ned inntrykket noe, men så er jo dette en vanvittig lavbudsjettfilm, så alt kunne jo ikke være på topp, selv om denne filmen faktisk var en god del bedre enn jeg hadde sett for meg på forhånd.

Bildet er veldig trashy og etter det jeg har lest om filmen så er dette en hyllest til de slitne slasherfilmene på 1970-tallet. Men film var jo gøy i VHS-tiden også, og det er ikke bildet alene som bestemmer underholdningen av film. I mine øyne synes ikke jeg dette gjør noe. Hadde muligens klagd mer om jeg hadde blåst den opp på fult lerret. Effektene var også imponerende effektive og skaper de illusjoner som filmskaperen ønsker. Musikken er variert i alt fra metall til mer elektronisk musikk. Det at musikken og lydsporet ligger der og maskerer den ofte litt for voldsomme mangelen på annen amatørlyd er svært effektfullt. Filmen klarer med det å høres mye dyrere ut enn de 30 000 kronene som filmen hadde til rådighet. Lydsporet er ganske kult og setter deg raskt i en meget guffen stemning.

Man øyner tidlig at det kommer til å smelle rundt hver en sving. Og ganske riktig begynner skrekken ganske tidlig. Allerede bare et par minutter inn i filmen får vi se en ung kvinne leke i skogen. Da hun kommer frem til noen dyrehodeskaller som står på påler i marken, merker hun at det kommer blodige jenter krypende på myren mot henne. Da tenker jeg at galskapen allerede er i gang. Og det er den virkelig fordi bak neste busk møter vi en tettbygget mann med blodig kjøttøks som kommer løpende mot jenta. Det viser seg at dette er del av en drømmesekvens og den er svært effektfullt laget.

Den første replikken i filmen er en bergensjente som skriker ‘Rosenborg! Heia! Kommer du snart eller? Fotballkampen er nede nå’. Det har jeg ikke hørt før og flirte godt av det. Gjengen er i alle fall veldig entusiastisk og heier febrilsk på RBK. Skuespillet og replikkvekslingen er av litt lav kvalitet, men så er det ikke noe som er så sentralt i slashere. Men jeg synes at amatørskuespillerne klarer å få meg med på notene og fører historien fremover. Filmen skal i alle fall ha at den gjør alt med et glimt i øyet. Jeg ler en god del av humoren som kommer mellom slagene. Det er mye sterke gloser, krangel og rare situasjoner. Mye virker veldig absurd som den joviale fuglefotografen som hovedpersonen møter på i skogen. Og denne bygdeoriginalen, Tom er også litt av en type som ingen vil ha noe med å gjøre. Det viser seg også at Tom er far til hovedpersonen.

Det er en god del mystikk i filmen. Vi opplever noen som leker med jentene i skogen. Han går i full kamuflasjedrakt og slår ned jentene før han kler av dem og henger klærne deres opp på trærne. Liker at vi ikke får se denne mystiske mannen før litt uti filmen. Filmen har også en ‘tilbake i tid’-sekvens til 1968 i Trysil. Da får vi se en gutt som gjør seg klar for å fiske. Vi skjønner samtidig at dette er morderen fra den gang han var ung og uskyldig. Vi får se at han har en mor som kjefter og smeller og ikke behandler ham særlig bra. Når sadisten i kamuflasjeutstyr åpenbarer seg i filmen er han skremmende og med klare referanser til Leatherface i Motorsagmassakren. Han er også like gal i hodet sitt og driver med denne hobbytortureingen på si i tillegg til å være familiefar.

Vi får noen overgepsscener og annet voldelig stuff. Filmen går også veldig langt i syke og sadistiske scener. Det er noen steder i filmen at jeg får litt problemer med å se dette, og det er nok meningen også. Lars-Erik Lie har med andre ord laget en kompromissløs jævlig film på sitt verste. Vi får også se litervis med blod i løpet av filmen. Og vi får til og med se mer av detaljene enn vi får i Motorsagmassakren som har mange scener der lyden indikerer noe og så settes hjernen igang og skaper de manglende bildene som man ikke får se i filmen.

Torturisten og drapsmannen er en sammensatt type. I det ene øyeblikket virker han som verdens koseligste type og i det neste er han en forstyrret og uspiselig fyr. Han er kanskje filmens beste rollefigur, selv om han åpenbart er en djevel, så er han også fascinerende også på sitt dyriske vis. Det er akkurat som man får litt sympati for fyren i begynnelsen, fordi han åpenbart trenger psykiatrisk hjelp. Vi øyner også at denne fyren ikke vet at han er så jævlig mot jentene. Det er vel ganske åpenbart at denne mannen også får smake sin egen medisin etter hvert, i alle fall er det nok mange som håper på akkurat det. Og mot slutten håper jeg også at han får sin straff, selv om ingenting er passende for å hevne det han har gjort mot folk. Filmen får meg til å bli veldig sadistisk hevngjerrig og føler med jenta som tar hevn på denne syke djevelen.

Dette er en såpkalt ‘rape revenge’-film og er Norges andre i så måte. ‘Hora’ var den første og kom i 2009. Det var det første store verket til Reinert Kiil og ‘The Thrill of a Kill’ filmen drar det hele enda litt lenger enn det ‘Hora’ gjorde. Jeg hadde problemer med å se en del av scenene i ‘The Thrill of a Kill’ på samme måten som jeg også hadde i Wes Cravens ‘The Last House on the Left’ fra 1972 som også hadde voldsomme scener av voldtekt og tortur. Cravens film var den første jeg så i denne sjangeren og selv om den er mer gjennomført enn det ‘The Thrill of a Kill’ er så får jeg like vondt i magen av begge filmene. Selv om jeg er en ganske avslipt filmseer, så koster det meg faktisk en del å se slikt når det blir så mye grafisk vold og elendighet.

Manuset er veldig enkelt men rendyrket. Ofte synes jeg lavbudsjettsfilmer i amtatørland er litt småkjedelig til tider, men det er denne filmen absolutt ikke. Den er rett på sak hele veien. Filmen er et svært ambisiøst stykke voldsunderholdning. Dette er nok en film som Kjell Magne Bondevik hadde et sterkt ønske om at ingen skulle se tilbake på 1980-tallet da videovolddebatten raste på sitt verste. Mot slutten sitter man klistret til skjermen. Det er superspennende å se søsteren og moren til hovedpersonen innta huset til morderen. Likte også klippen og montasjen som viser huset til morderen. Den var svært skummel og forseggjort.

Jentene i ‘The Thrill of a Kill’ er litt halvnakne med blottede bryster som det ofte er i slashere. Men her er det så mye blod, at de er direkte usexy. I mine øyne gjør det filmen litt jævligere at man får se brystene til personene, men noen av scenene blir veldig drøye. Jeg er enig i at det var effektfylt i den vanvittig kule drømmesekvensen som føles som filmens mest gjennomarbeidede scene, men ellers så synes jeg at det ikke nødvendigvis måtte ha vært bare bryster for en hver pris.

Konklusjon
Alt i alt så var dette en film som gjorde meg litt småuggen. Filmen passer også som hånd i hanske med tittelen. Med andre ord klarte regissøren å få meg nok ukomfortabel, som nok var mye av ønsket hans bak å lage en så makaber film. Første del av filmen var jeg mer med på notene og følte at humoren var litt artig, men så snudde filmen og ble mer blodig og makaber. Det er lenge siden jeg har sett en like voldsom film som dette og dette er helt på grensen til hva jeg føler jeg kan se. Skjønner jo at dette bare er fiksjon, men jeg lever meg så voldsomt inn i ofrene, og da blir det slitsomt å se slikt ofte. Filmen er både morsom, jævlig og sterk til forskjellige tider. Det er ofte en hårfin balansegang for å få slikt til å fungere, men Lars-Erik Lie viser at han kan spille på flere strenger. Om man er over gjennomsnittet opptatt av horror og syk vold er dette en film du bør skaffe deg å se. Som sagt så er ikke exploitationfilmer ment for den jevne filmtitter. Det er virkelig imponerende at denne filmen er laget på skarve 30 000 kroner. Alt ser vanvittig mye dyrere ut, og jeg kan skjønne at enkelte vil omfavne denne filmen for alt den er verdt og mer til. Dette var skikkelig hardcore underholdning!

Attack of the Killer Kast har til og med laget en podcastepisode om The Thrill of a Kill – Episoden kan du høre her

Karakter:

[Omtalen ble opprinnelig skrevet for Skrekkfilm-spalten til Filmfront.no]

https://www.youtube.com/watch?v=1Z9EwlkBE9A