Regi: Elem Klimov – Utgivelse: Another World Entertainment, DVD, region 2. 

Året er 1985 og den kalde krigen er fremdeles aktuell. Sovjetisk film er noe man bortimot aldri ser, og knapt hører et eneste ord om. I 1985 hadde vi kun NRK på tv, og videovoldsdebatten raste i media. Sosionomen Kåre Pettersen står frem i den ene avisartikkelen etter den andre og fordømmer disse «voldsfilmene» som norske barn kan leie på VHS-video. Ja du – vi som vokste opp på 80-tallet ble vel kanskje «fordervet» av disse filmene, der vi så Sylvester Stallone og Arnold Schwarzenegger som skjøt seg gjennom hundrevis av bad guys så blod og kroppsdeler sprutet, eller vi så tredjegenerasjonskopier av importerte og «ulovlige» filmer, blodige zombie- og kannibalfilmer der kannibaler og zombier spiste seg gjennom det ene kjøttstykket etter det andre.

Det er nesten rart det ble folk av oss. Ifølge sosionomen, så skulle vi alle vært modne for lukket avdeling, etter å ha konsumert flere hundre timer med «grusomme og voldelige filmer».

For meg så startet det hele med en klippet versjon av John Carpenter`s THE THING. Den gjorde såpass inntrykk på meg at jeg ville se MER, mer av sci-fi, mer av horrorfilmer, mer av absurde og sprø filmer. Gjennom 80-tallet var det filmer som CANNIBAL HOLOCAUST, FACES OF DEATH, BURIAL GROUND og andre bloddryppende filmer som gjaldt. Lucio Fulci, Dario Argento, George Romero – ja, hele 80-tallet var som en eneste bloddryppende affære, og uansett hvor mye p