Forfatter: Lars-Erik Lie

Filmskaper og fotograf fra de dype skoger i Trysil. Startet med å lage amatørfilm tilbake i 1994. Ga ut sin første langfilm, THE THRILL OF A KILL, i 2011. Er nå aktuell med ghostgirl-kortfilmen HYPNAGOGIA.

VHS-memories…..

Publisert |av BylineChris

«VHS-MEMORIES…». Skrevet av Lars-Erik Lie. 

Jeg er født i 1970 og var tenåring på 80-tallet, VHS-filmenes storhetstid. Dette er historien om min introduksjon til VHS-filmene og hvordan jeg opplevde den tida. Riktignok er denne historien i en sterkt  forkortet utgave, men den gir forhåpentligvis et lite inntrykk av hvordan jeg opplevde den tida… og kan være til glede for andre som husker den tida, eller for de som er så unge at dem ikke var født da, men lurer på ”hvordan det var”. Vel, slik som det her var det:

-Når jeg var en guttunge, på slutten av 70-tallet, hadde vi et svart/hvitt-tv i stua. Det var ÈN tv-kanal og det var NRK. ”Ordentlig” film var noe du du bare kunne se på kino, og det hadde vi kanskje råd til å gå på noen få ganger i året. NRK sendte kanskje et par tv-filmer i uka og det var det store høydepunktet for oss ungene på den tida.

Det fantes ingen mobil, ingen Ipad, ingen pc, ingen Mac, ikke noe internett, den eneste muligheten til å få inn informasjon om ting som skjedde i den store verden, var via nyhetssendingene på tv og radio, eller avisene.

Vi var sulteforet på informasjon og underholdning, og med unntak av de nevnte tv-filmene og kinofilm, så

Never Too Young To Die (1986) – 80-talls actiontrash på sitt beste!

Publisert |av BylineChris

VHS cover Never Too Young To Die

Regi: Gil Bettman – Utgave: VHS

For å si det med en gang, filmer som NEVER TOO YOUNG TO DIE, lages ikke mer. Noen vil si at det er veldig, veldig bra. Andre vil si det er en stor skam. Jeg tilhører sistnevnte kategori, og årsaken er enkel. Denne filmen er helt sinnssykt underholdende! Den er tacky og cheesy som bare det, spinnvill, bisarr – og  helt sprø! Den har en herlig 80-talls atmosfære, og ikke minst; et knippe skuespillere man virkelig legger merke til. Her får du Robert Englund (kjent fra A NIGHTMARE ON ELM STREET) i en birolle, du får en ”over-the-top-crazy” Gene Simmons i rollen som den ondeste av de onde, den gamle 007-helten George Lazenby er med, og våre helter i filmen spilles av tenåringsidolet John Stamos, samt Vanity – som kanskje er mest kjent for å være ”dama til Prince”.

Night Angel (1990) – stilfull, erotisk horror

Publisert |av BylineChris

Regi: Dominique Othenin-Girard. Utgave: VHS.

Året er 1990, det er mai – og jeg er en ungdom på  19 år. Hadde nettopp begynt å trene Taekwondo noen måneder før og går det siste året på videregående skole. 80-tallet er unnagjort, og et nytt tiår venter. Dessverre skulle 90-tallet vise seg å bli det svakeste tiåret på lang tid for horrorsjangeren. Heldigvis fantes det noen unntak innimellom, slik som de eminente sci-fi horrorfilmene HARDWARE og EVENT HORIZON og ikke minst den overraskende gode RETURN OF THE LIVING DEAD III. Ellers så ble dette tiåret bestående av mange parodiske filmer som SCREAM-serien, URBAN LEGEND, I KNOW WHAT YOU DID LAST SUMMER osv. Populære filmer, men allikevel ganske kjedelige greier, uten «edge» og uten noe særlig sjarm. Men i mai 1990 slapp man løs NIGHT ANGEL…

På slutten av 80-tallet ble det fremdeles spilt inn gode horrorfilmer, og regissøren av NIGHT ANGEL er Dominique Othenin-Girard, en kar i fra Sveits, som hadde jobbet en del med tv-produksjoner, og som hadde regien på HALLOWEEN 5 i 1987. Etter den filmen, som faktisk er en liten opptur i HALLOWEEN-franchisen, så tok han for seg gamle myter om den kvinnelige demonen «Lilith», i det som skulle bli en film som knapt er mulig å få tak i nå i dag – nemlig NIGHT ANGEL.

Jeg så den

August Underground`s Mordum (2003) – en studie i dritt.

Publisert |av BylineChris

Regi: Jerami Cruise, Killjoy, Michael Todd Schneider, Fred Vogel, Christie Whiles.

Vanligvis så foretrekker jeg å skrive om filmer jeg liker, filmer som betyr noe spesielt for meg eller filmer som er lagd av regissører jeg ser opp til. Slik er det IKKE i dette tilfellet her. Man kan trygt si jeg avskyr denne «filmen» her (ja, jeg bruker ordet «film» i anførselstegn, fordi MORDUM strengt tatt ikke er verdig å bli omtalt som en film. Dette er ren og skjer møkk, i sin aller verste, stinkende form). Men, om du vil erfare dritt, spy, blod, hyling og skriking, banning hvert 3. sekund i 77 minutter til ende, krydret med voldtekter, drap, tortur osv. – i kombinasjon med null story, verdens verste filmfoto og en kvalitet som er så langt ned i rennestenen det går an å komme – ja, da kan du jo prøve å ta en titt på denne «shitbag`en» av en «film». Husk bare å ha rikelig tilgang på sterke tabletter og alkoholholdig drikke. DET trengs.

ToeTag Pictures, som står bak MORDUM, er et undergrunnsfilmselskap fra Pittsburgh i USA. Fred Vogel er det sikkert noen som har hørt om og det er da han som i all hovedsak er ansvarlig for dette her, selv om kredittene lister opp en hel stabbel med «regissører». MORDUM er film to i en trilogy som startet i 2001 med AUGUST UNDERGROUND, fulgt av AUGUST UNDERGROUND`S MORDUM i 2003 og

The Burning – Hekkesaks på kåte tenåringer

Publisert |av BylineChris

The Burning poster
Regi: Tony Maylam. Utgivelse: DVD fra Dragon Entertainment.

Slashergenren ”kickstartet” i 1971 med Mario Bava`s A BAY OF BLOOD (også kjent som TWITCH OF THE DEATH NERVE og BLOODBATH). Gjennom 70-tallet fulgte det flere andre slashere, bl.a. BLACK CHRISTMAS og HALLOWEEN, men genren tok ikke riktig av før den første FRIDAY THE 13th – filmen i 1980. Som vi alle vet, så fikk den en stabbel med oppfølgere, og 80-tallet ble det store slasher-tiåret. THE BURNING er en amerikansk/canadisk  slasherfilm, regissert av Tony Maylam. Filmen ble sluppet på kino i USA, den 8. mai 1981 og den hadde et budsjett på 1,5 millioner dollar.

Gisela – Herskerinne av Victoria Terrasse (2014)

Publisert |av BylineChris

Gisela cover

Regi: Gaute Lo og Frank Robert Skogstad. -Utgivelse: Egenprodusert DVD.

Med denne filmen, regissert av Gaute Lo og Frank Robert Skogstad, så har Norge omsider fått sin FØRSTE nazisploitaiton-film! Ikke verst! For dere som ikke er så vel bevandret i nazisploitationgenren så kan jeg kort nevne at denne genren hadde sin ”storhetstid” på 70-tallet, og i all hovedsak handler alle filmene om nazistenes konsentrasjonsleire, der ”staute nazister” plaget livet av (bokstavelig talt) sine fanger. Filmene var ofte preget av mye nakenhet, en del gore/blod/tortur – men ikke i de mengder man ser i andre genre. Mange av filmene er ganske naive og lettvinte i sin framstilling av nazistenes herjinger, og ofte virker det som om nazistene var mer interessert i å ha seg med fangene sine fremfor å utrydde dem. I flere av filmene flørtes det også med seksuelle fetisher som dominanse og masochisme og selveste sjefsdominaen Dyanne Thorne ble jo velkjent som den sadistiske offiseren Ilsa, i den canadiskproduserte filmen:  ILSA, SHE WOLF OF THE SS, fra 1974. Det kom flere filmer i serien og selv om de ikke hadde noe med nazistene å gjøre, så var settingen alltid den samme (Ilsa er offiser/leirleder en eller annen plass i verden, der hun torturerer og seksuelt utnytter sine fanger)

John Carpenter`s The Thing (1982)

Publisert |av BylineChris

The Thing poster

Regi: John Carpenter – Utgivelse: Tysk blu-ray. 

Det er med aldri så lite andakt og ydmykhet at jeg nå skal forfatte noen vettuge ord om en av mine store favorittfilmer gjennom tidene, nemlig John Carpenter`s mesterverk; THE THING, fra 1982. På mange vis var det akkurat denne filmen som startet min interesse for horror, sci-fi, exploitation og absurd film av alle slag. Det var HER det begynte, en mars-dag i det Herrens år 1984. Jeg var på besøk hos en klassekamerat, og tilfeldighetene ville det slik at foreldrene hans var bortreist akkurat da, slik at vi «slynglene» kunne gjøre hva vi ville, hehe! Vi var 13-14 år gamle på den tida, og som de rabbagastene vi var, så fant vi ut at vi skulle ta sparken og reise avgårde til bensinstasjonen Fina, som lå et par kilometer sør for sentrum i Trysil. Der fikk vi nemlig leie filmer med 18-års grense, pluss «movie-box» (utleibar vhs-spiller).

A Serbian Film (Sprski Film) – 2010

Publisert |av BylineChris

A Serbian Film poster

Regi: Srdjan Spasojevic – Utgivelse: Cinematic Vision, Sverige. 

Yes, da er det på tide å lage litt oppstandelse. Denne gangen skal jeg nemlig ta for meg A SERBIAN FILM, eller «EN SERBISK FILM», som ville vært den norske tittelen, hvis den hadde vært tillatt i Norge. Det er den nemlig ikke noe mer. Dvs. den var det en periode, Another World Entertainment ga ut filmen uklippet, men det gikk ikke lang tid før den ble klaget inn til Medietilsynet etter protester og leven i media og ute blant folk. Resultatet ble at filmen ble forbudt, og alle eksemplarer av filmen ble trukket tilbake.

Absolute Xombies 3D – (2012)

Publisert |av BylineChris

Regi: Johnny Markussen – Utgivelse: Vimeo on Demand. 

Dagens omtale tar for seg den lenge bortgjemte ABSOLUTE XOMBIES – 3D. Filmen har levd i «distribusjonshelvetet» i flere år nå, og uten distribusjon, så måtte Kultkongen/Johnny Markussen gjøre som han har gjort gjennom hele produksjonen av filmen, nemlig fortsette med å gjøre alt selv. Dermed har han nå gitt den ut hos «Vimeo on Demand«, og filmen kan leies/kjøpes der for et assortert utvalg med dollars.

Come and See (Idi I Smotri) – 1985

Publisert |av BylineChris

Regi: Elem Klimov – Utgivelse: Another World Entertainment, DVD, region 2. 

Året er 1985 og den kalde krigen er fremdeles aktuell. Sovjetisk film er noe man bortimot aldri ser, og knapt hører et eneste ord om. I 1985 hadde vi kun NRK på tv, og videovoldsdebatten raste i media. Sosionomen Kåre Pettersen står frem i den ene avisartikkelen etter den andre og fordømmer disse «voldsfilmene» som norske barn kan leie på VHS-video. Ja du – vi som vokste opp på 80-tallet ble vel kanskje «fordervet» av disse filmene, der vi så Sylvester Stallone og Arnold Schwarzenegger som skjøt seg gjennom hundrevis av bad guys så blod og kroppsdeler sprutet, eller vi så tredjegenerasjonskopier av importerte og «ulovlige» filmer, blodige zombie- og kannibalfilmer der kannibaler og zombier spiste seg gjennom det ene kjøttstykket etter det andre.

Det er nesten rart det ble folk av oss. Ifølge sosionomen, så skulle vi alle vært modne for lukket avdeling, etter å ha konsumert flere hundre timer med «grusomme og voldelige filmer».

For meg så startet det hele med en klippet versjon av John Carpenter`s THE THING. Den gjorde såpass inntrykk på meg at jeg ville se MER, mer av sci-fi, mer av horrorfilmer, mer av absurde og sprø filmer. Gjennom 80-tallet var det filmer som CANNIBAL HOLOCAUST, FACES OF DEATH, BURIAL GROUND og andre bloddryppende filmer som gjaldt. Lucio Fulci, Dario Argento, George Romero – ja, hele 80-tallet var som en eneste bloddryppende affære, og u