Dag 2 på Ramaskrik bød på mer av det samme som dag 1; skrekkfilmer og snø! Vi tok dagen litt på sparket, og endte opp med å se flere forestillinger enn først planlagt, på bekostning av en ekstra lunsj.

Filmdagen startet med en work-in-progress-visning av Fredrik S. Hana sin nye kortfilm, ‘From Beyond’. Her var selve klippen på filmen klar, så selv om det manglet litt på det produksjonsmessige ennå, så fikk vi følelsen av å ha sett hele filmen. Dette var en eksperimentell sci-fi, som tok for seg hvordan menneskeheten ville tatt i mot et besøk fra en fremmed galakse. Hana blander bruk av fiktive nyhetsklipp og found footage for å lage noe litt utenom det vanlige. ‘From Beyond’ var en spennende start på dagen.

En sky regissør forteller om en kort film.

‘From Beyond’ var forfilm for en, for oss ukjent, frank film ved navn ‘Kandisha’. Filmen tar for seg en marokkansk, okkult legende, om den vindiktive demonen, Kandisha, som dreper mennene i vennegjengen til jentene som påkaller ho. Dette var et friskt pust i sjangeren, med urbane miljøer, troverdige ungdommer og en religiøs tilnærming vi ikke kan huske å ha sett før. Det er jo dette som er gøy med festival, da man ser filmer man ellers kanskje ikke hadde fått med seg.

Kandisha, she’s staring at you!

Vi fortsatte dagen i sneglespisernes land, med den nye filmen til Julia Ducournau, damen bak ‘RAW’ fra 2016. ‘Titane’ heter den nyeste filmen, og var en bisarr fortelling om Alexia, som får implantert en titanplate i hodet, etter en bilulykke når hun er 8 år. Hun vokser opp til å bli en ufordragelig dame, som livnærer seg som erotisk danser, og dreper folk som hobby. Men, når politiet begynner å sirkle seg inn rundt henne, så bestemmer hun seg for å stikke av, noe hun gjør til gangs. Hun endrer utseende sitt, og later som hun er en gutt, som forsvant sporløst for 10 år siden. Denne filmen må sees for å forstås… eller, det er ikke sikkert man forstår alt da heller. En bisarr opplevelse, indeed!

Det snør, det snør, tiddelibom.

Et av høydepunktene på festivalen var visningen av Dario Argentos regidebut, ‘The Bird with the Crystal Plumage’, fra 1970. Filmen ble innledet av forfatter, filmskirbent og Darios gode venn, Alan Jones. Hans refleksjoner rundt filmen, og anekdoter om regissøren var meget spennende, og dette er noe man kunne sittet å hørt på lenge. Men, det er nå filmen som er hovedingrediensen. Nok en gang var det Chris sin jomfrutur, mens Kurt fikk sett den for første gang på italiensk, og på kinolerret. Dette er selveste blueprinten på giallo-sjangeren, og fungerer like bra nå 50 år senere!

Alan Jones…. The man, the myth.

Uten mat og drikke, duger heltene ikke. Men, etter et bedre måltid på Benjamin’s, samt mingling med andre festivaldeltakere, så var Attack of the Killer Kast igjen klar for mer film. Nok en work-in-progress-visning stod for turen. Regissør Stig Svendsen, som også har stått for manus, presenterte filmen ‘Vikingulven’ sammen med medforfatter Espen Aukan. Vi fikk også et lite klipp fra filmen, som har premiere på norske kinoer i februar 2022. Her snakker vi om Norges første varulvfilm, en film vi i Attack of the Killer Kast garantert kommer tilbake til rundt premieren.

Guttene som ropte ulv.

‘Vikingulven’-klippet fungerte som forfilm til kveldens siste visning, den britiske leketøy-splatteren, ‘Benny Loves You’. Her snakker vi batshit-crazy splatter-komedie, men plysjbamsen, Benny, som ikke liker å bli lagt i kjelleren, og bestemmer seg for å rydde opp i alt som kommer imellom Benny og eieren, Jack. Dette var en herlig, over-the-top film, som fungerer som en blanding av ‘Ted’, ‘Puppetmaster’ og ‘Bad Taste’!

Dag 2 var nok en opptur på Oppdal. Selv om snøen gjør alt den kan for å sette en demper på rammen rundt, noe som stoppet en utevisning av ‘Pet Sematary’, så koser folk seg med film og popcorn inne i kinomørket. Så gjenstår det å se hva de neste dagene vil bringe.