Ramaskrik 2021 – Dag 3

Endelig skulle værgudene smile litt til oss, på festivalens 3. dag. Så bar det avsted til Oppdal Kulturhus, for en ny dose med skrekk og gru.

Vi startet dagen med dokumentaren ‘The History of Metal and Horror’, en film spesielt Kurt hadde gledet seg veldig til. Skrekkfilmer og heavy metal har mange av de samme fansene, og musikken er ofte inspirert av filmene, og omvendt. Dessverre var denne dokumentaren årets skuffelse, da den bestod mest i å ramse opp titler på filmer, og navn på band, mer enn den prøvde å lage noe kontekst, eller dramaturgi. Det er alltid gøy å høre fra folk som Alice Cooper og John Carpenter, selvfølgelig, men det redder allikevel ikke helheten på denne.

Deretter fulgte vi raskt opp med kortfilmen, ‘Bed’, om en dame med et anstrengt forhold til sengen sin. Denne fungerte som forfilm til en av de større produksjonene på årets Ramaskrik, Scott Cooper sin ‘Antlers’. Her møter vi unggutten Lucas, og lærerinnen hans Julia. Hun er ny i den lille småbyen, og oppdager fort at noe er galt hjemme hos Lucas. Hva er det som skjuler seg på loftet hans, og hvor er lillebroren blitt av? Det skal vise seg at urfolket har svarene på gåten, og at det er en Wendigo som har bosatt deg i Lucas’ far. ‘Antlers’ var en meget spennende film, med gode effekter. Filmen hadde sterke Stephen King-vibber, og kan fort bli en aldri så liten kult-klassiker i skrekksjangeren.

Igjen var det tid for kortfilm. Denne gangen var det premiere på Severin Eskeland sin ‘Number 7’. Her har han laget en homage til slasher-sjangeren, men har snudd konseptet litt på hodet. Det hele ender i en forløsende avslutning, uten at vi skal spoile noe her. Får du sjansen til å se ‘Number 7’, så gjør det!

Festivalen siste film på festivalen, ble for vår del ‘The Night House’. Her møter vi enken Beth, som straks etter ektemannens bortgang, begynner å føle at han kanskje er metafysisk til stedet i huset han selv bygget til de 2. Men, det dukker også opp en del spørsmål, da hun finner et bilde av en fremmed kvinne på telefonen hans. Filmen var slow-paced, og man forventer en skikkelig pay-off på slutten, noe som egentlig aldri helt innfris. Filmen var ikke dårlig, men den var heller ikke noe høydepunkt.

Til sist på programmet for oss i år, ble Ramaskriks årlige quiz, før vi hadde en hyggekveld sammen med festivaldeltakere, og arrangører, på Skifer Hotell. Også i år har vi kost oss veldig på Ramaskrik. Det blir alltid til at man ikke får sett alle filmene man vil, men at man også ser andre filmer man ikke hadde planlagt. Utvalget er stort og variert. Vi kommer garantert tilbake igjen!