A Nightmare on Elm Street (1984) – Drømmeslasher av de sjeldne!

Regi: Wes Craven

Nancy har uhyggelige mareritt og de er skrekkelig ekte. En sadistisk morder ved navn Freddy Krueger jager henne i søvne. Det går ikke bedre med vennene hennes som også plages av den samme drømmesadisten. Det viser seg raskt at Freddy Krueger har en egen evne til å kunne skade sine ofre i drømmene, selv om de egentlig sover trygt. Den som sover synder ikke, men Freddy Krueger vet å straffe dem likevel. Hvordan kommer man så ut av den onde spiralen som Freddy Krueger har satt igang? Man kan jo ikke la være å sove. Det er klart for at de må møte deres verste mareritt…

Jeg var veldig spent å se om igjen denne filmen som aller elsker så høyt og jeg aldri har klart helt å like. Har forsøkt å legge forholdene godt til rette denne gangen. Jeg har i alle fall åpnet soft med gjensyn med regissør Wes Cravens Skrik-filmer. Nå begynner jeg å gå mer hardcore til verks på slashersjangeren når Nightmare on Elm Street-serien står for tur.

Ikonisk åpning
Filmens start er nærmest ikonisk. Der får vi se Freddy Krueger smi sin knivfingerhanske. Denne hansken sammen med det brannskadede fjeset og den spesielle strikkegenseren er noe som kan få det til å gå kaldt ned over ryggen på noen og en hver, i alle fall på midten av 1980-tallet. Han er barnemorderen som sverget hevn og det får han i andres drømmeverden der han er sjefen.

Begynner med et mareritt
Vi får en flott marerittaktig filmsekvens i begynnelsen der en liten jente løper inn i en mørklagt sluskete korridor. Sekvensen er nydelig skutt med passe guffen og mørk scenografi. I mens prøver Freddy Krueger hansken sin for første gang. Bare der er den nok mange som nesten går i ekstase. For min del har jeg ikke like mye forhold til Freddy Krueger, annet enn at jeg på midten av 2000-tallet så alle filmene etter hverandre. Nå er jeg klar til å forsøke å gi serien en ny sjanse.

Hårene reiser seg når knivhansken hviner
Det som i alle fall er sikkert er at åpningsscenen sitter veldig bra. Vi får en bra forsmak på det som venter oss. Vi hører en ondskapsfull mannerøst som ler hånlig av at jenten ved navn Tina er skremt. Han jager henne inn et slags fabrikklokale. Det vil si at hun løper og hun hører lyder akkurat som han har henne i sin hule ondskapsfulle knivhanske. Hårene på ryggen min reiser seg virkelig når Freddy lar knivhansken skrape nedover veggen med en hvinene lyd i ørene mine. Tina ser heller ikke ut til å like dette og skriker desperat. Like etter dukker Freddy opp bak henne og tester ut knivhansken på henne. Da våkner Tina opp og ser at hennes nattkjole er kuttet opp. Var dette virkelig bare en drøm?

Søvnen blir deres verste mareritt
Det er ikke noe kult med mareritt. Man klarer seg ikke godt uten søvn, og når man blir jaget i drømmene blir det enda verre. Særlig når Freddy Krueger gjør at nettene blir enda mer nervepirrende. Han kan faktisk drepe dem når de sover. Alle som har hatt litt mareritt eller på en eller annen måte søvnproblemer, vet at nettene kan være din verste fiende, og Freddy Krueger er en mann man kan regne med når det gjelder å ‘føkke’ opp livet til våre kjære tenåringsvenner i Elm Street.

Drømmene med Freddy Krueger er ikke å spøke med
Det som er litt kult med denne filmen er at det ofte er en hårfin balanse mellom drøm og virkelighet. Man merker når det skjer rare og skumle ting om natten, men man lurer ofte litt på om tenåringene bare tror de er våken eller halvsover. Første scene der vi ser fjeset til Freddy Krueger er også veldig creepy. Man skjønner da at denne syke mannen ikke er til å spøke med. Han er en drømmepsykopat som ikke har medlidenhet med noen og elsker å spille sitt sadistiske rollespill med frykten og knivhansken som sitt verste våpen.

En helt spesiell slasher
De vanlige slasherregelene kommer til syne her. Man vet hva som kommer å skje til Tina når hun har sex med sin kjæreste før hun legger seg. Og slike eksempler er det mange av. Drapsmannen er også en slashermorder av helt spesiell karakter. I denne første filmen lærer vi ham litt å kjenne. Hvordan får man en drømmemorder til å stoppe? Hva gjør man når man ingen tror at man blir drapstruet i drømme? Det verste av alt er at man da ikke kan være trygg noen steder.

En 1980-tallsdrøm
Man merker at man er på 1980-tallet når man bruker kassettspillertriks for å lure folk i telefonen. Humoren er også tilstede mellom slagene. I alle fall i begynnelsen. Lyden i filmen er ikke av det beste slaget, men bildet er passe bra for sin tid og man merker at man har med en dreven skrekkfilmmaker. Her er det masse drømmeillusjoner som virkelig fungerer etter hensikten. Skuespillet er dog ikke det beste med filmen, men man klarer å se gjennom fingrene med det når alt annet skinner i filmen.

Genial skrekk for fansen
Konseptet er jo banebrytende og genialt. Filmen er også virkelig i slaget. Man bør dog være litt interessert i skrekkfilm for å klare å se den store kvaliteten med denne filmen. Mange scener er som reint gull å regne her. Denne gangen klarte jeg å se at filmen virkelig forsøker å skape skrekkfilmillusjoner av stort kaliber. Første gang jeg så denne filmen, klarte jeg ikke å leve meg like mye inn i filmen og avslo den som tåpelig, nå med dette andre gjennomsynet ser jeg mer kvalitetene med ‘Nightmare on Elm Street’.

Tidvis skrekkmesterverk
Innimellom er filmen laget som et slags skrekkmesterverk. Jeg tenker på eksempelvis knivhansken som kommer opp midt i badekaret når vår helt er i halvsøvne og andre mer åpenbare knaskende drømmesekvenser som både ser bra ut og gir man litt frysninger på ryggen. Til tross for dette, ble jeg nok ikke veldig skremt av denne filmen. Det er nok fordi jeg føler meg bra trygg på at Freddy Krueger ikke dukker opp i mine drømmer. Hadde han gjort det, hadde jeg ikke vært like høy i hatten og sikkert lett blitt en sengevæter.

Utfordrer virkelig Skrik
Når man ser dette, skjønner man at dette ble en stor favoritt på 1980-tallet og langt inn over 1990-tallet. Det er virkelig noe helt eget over Freddy Krueger. Det samme kan sies over Wes Cravens stramme og kreative regikrefter. Fra før var nok den første Skrikfilmen min åpenbare Wes Craven-favoritt, men etter dette var det jammen meg vanskelig å velge hva man likte best. Filmene har så helt forskjellige kvaliteter og tilhører to svært ulike tidsperioder. Det som er felles for både ‘Nightmare on Elm Street’ og ‘Skrik’ er at de skapte populærkulturelle fenomener. Det er ikke en hver regissør forunt å klare å skape to så store suksesser i forskjellige tiår.

Konklusjon
Filmen har en fin utvikling. Vi lærer mer og mer om våre venners drømmeverden og de reglene som finnes der. Man venter hele filmen på det store oppgjøret og mot slutten får man det man leiter etter. Jeg må si slutten faktisk er svært kul og gjennomført laget. Effektene er også overraskende kule og kreative. Sminken til Freddy er jo også noe av det sjeldne for sin tid. Filmen skriver seg også inn i filmhistorien på flere punkter. Dette var også filmikonet, Johnny Depp, sin debutfilm. Filmen har med andre ord masser av det man ser etter i en solid skrekkfilm, og man skjønner at dette skapte stor ståhei da det kom.

Karakter: