Fritt Vilt 2 (2008) – Litt ujevn oppfølger!

Regi: Mats Stenberg

Vinteren 2006 møtte fire ungdommer en brutal død i Jotunheimen. Kun en ung kvinne overlevde. Nedkjølt og svak kjemper Jannicke seg tilbake til sivilisasjonen. På det lokale lille sykehuset aner personalet fred og ingen fare. Men så blir den blodige og forslåtte unge kvinnen brakt inn. Like etter har de fått med seg resten av vennene hennes og morderen tilbake til sykehuset i likposer. Når Jannicke våkner til liv i sykesengen er sykehuset mørklagt. Ikke en levende sjel er å se. Alene lister hun seg ut i de tomme korridoren. Er marerittet likevel ikke over?

På et sykehus langt ute i ‘gokk’ forbereder legene og sykepleierne seg på at sykehuset snart skal bli lagt ned. Det hele begynner der den første filmen sluttet. Den groteske morderen ligger i snøhullet og Jannicke klarer på komme seg tilbake til veien der hun blir plukket opp og brakt til nærmeste sykehus. Politiet har vanskeligheter med å tro på historien til Jannicke og vet ikke om hun er tilregnelig. Jannicke er sterkt preget over situasjonen hun nettopp har kommet seg ut av. Det gjør helt sikkert noe med deg om alle vennene dine og kjæresten din dør av en grotesk ismannmorder.

Begynner litt tregt
Tempoet er litt lavere enn i første film. Dette har også en helt annen stemning, og det er nok helt naturlig det, men det er litt mindre sjarme og spore i denne oppfølgeren. Fritt Vilt 2 spiller nemlig på helt andre strenger. Stemningen er mørk og trykkende. Her er det angst, død, mord, blod og destruktivitet. Den kjølige stemningen i begynnelsen gjør at man nesten småkjeder seg litt. Det hele blir forsøk på noe guffent som ikke kommuniserer så mye som man ønsker. Den første filmen hadde hele pakken, oppfølgeren gir oss bare valuta på pengene fra rundt midtveis og utover.

På vei mot det overnaturlige
Her begynner man virkelig å lure på om morderen er overnaturlig så mye juling som han tåler og hvordan han overlever det nærmest umulige fallet som han ble utsatt for. Dette gjør jo at noen folk faller av og synes dette blir for dumt, men de som har sett litt mer slashere tar ting helt med ro og er vant til at filmer alltid kan fortsette selv om det ser helt umulig ut. Og her er man jo på et sykehus, og da har man litt mer tiltro til at man kan utrette mulige medisinske mirakler.

Ny regissør
Man merker at dette var en annen regissør som ikke har helt det samme drivet som Roar Uthaug hadde i første film. Her får man dog se mer blod- og kutte-scener, men det er ikke det som nødvendigvis gjør en film god. Bare se på Motorsagmassakeren som ikke viser så syke scener, men det man tror man ser er vanvittig sykt. De filmatiske illusjonene som skjer i hjernen vår er ofte bedre enn de bildene regissører velger å tilby oss. Kunsten er derfor å begrense seg og bare vise det man mestrer helt til fingerspissene. Resten kan man klippe bort for å skape en bedre helhet.

Halloween er den store insprasjonskilden
Det er riktignok slik at mange som har sett Halloween 2 fra 1981, synes dette til tider er litt for likt, men jeg føler likevel at dette er en passe kul tribut til Halloween oppfølger. Det lånes mye fra Halloween 2, men man ser også scener som ligner på det man finner i Aliens og andre skrekkfilmer. En del ting irriterer også litt, som at alle som blir utsatt for fare blir utrolig klossete og det gjør at de selvsagt dør istedet for å komme seg unna. Mystikken i filmen risper opp i det som så så bra ut i første film. For min del synes jeg det ble litt for mye av det gode. Vi får en ny Michael Myers-skikkelse. Jeg hadde håpet at man heller skulle holde seg litt mer tro mot den første filmen som aldri konkluderte med noe, annet enn at det var en morder tilstede.

Ikke alt føles like bra
Slutten er også svært dustete, uten at jeg skal avsløre den for deg. Det hele blir så tøysete at man ikke kjøper det man får. Denne filmen er så seriøs og useriøs på samme tid. De to passer kategoriene passer ikke sammen og blandingen blir litt ullen. Første film hadde mye å komme med, men dette nådde ikke helt den filmen til knærne, selv om dette langt i fra var noen dårlig film. Med et litt bedre manus, kunne dette kanskje blitt mye mer minneverdig. Men for noen, var dette kanskje nok slasherskrekk til å bruke tid på en dag i høstmørket.

Konklusjon
Fritt Vilt 2 bærer litt preg av å være en oppfølger, men er slett ikke så ille som man kanskje skulle tro. Dette fungerer til og med for dem som ikke har sett den første filmen, fordi alt forklares og det som har skjedd oppsummeres greit. For meg blir dette en litt for oppskriftsmessig slasher. Nesten ingenting overrasker deg. Man skvetter dog noen ganger innimellom, men ikke nok til at dette skal bli den skrekkfilmen man ønsker seg. Og selvsagt skal alltid morderen slippe unna, selv om han er lurt opp i et hjørne. Man tenker: Det ‘skakke’ være mulig, det! Første gang jeg så denne filmen likte jeg den en del bedre enn denne gangen. Rart hvor mye en film kan tape seg bare noen år etter at den ble laget.

Karakter: