Episode 161: Troll

Dypt i Dovrefjell er det noe gigantisk som våkner etter 1000 års søvn. Et stort vesen som ødelegger alt den kommer over i dens vei mot Norges hovedstad, Oslo. Men hvordan stanser man egentlig noe som inntil nylig kun eksisterte i folkeeventyr?

I denne episoden snakker vi om den splitter nye, norske Netflix-filmen Troll, som er regissert av Roar Uthaug og skrevet av Espen Aukan. Action, troll, fjell, fjorder og kjente omgivelser som blir totalt ødelagt, hva mer kan du ønske deg av en norsk katastrofe/monster-film? Vi forteller deg alt om hva vi synes om Troll i denne episoden, spoilerfritt!

Med: Chris og Kurt

Episode 160: Vikingulven

Thale (17) og familien har nettopp flyttet fra Oslo til den lille byen Nybo i Telemark for å få en ny start. På en strandfest så blir Thale og flere ungdommer overfalt av noen eller noe. Thale kommer unna med noen skrammer, mens ei annen jente må bøte med livet. Men hva er det som står bak overfallet? Alle spor tyder på at det er en ulv, men det må i såfall være en kjempestor ulv som man aldri har sett maken til. Samtidig begynner Thale å se syner og oppføre seg rart.

Vi har vært på Fredrikstad Kino og sett Norges første varulvfilm på det store lerret. Etter filmen med tilhørende filmprek satt vi oss ned med regissør Stig Svendsen og manusforfatter Espen Aukan og snakket om Vikingulven. Episoden er spoilerfri!

Med: Kurt, Chris, Stig Svendsen og Espen Aukan

Episode 95: Showbiz

Dette her er tøffe saker! Vi snakker om den norske kult-komedien «Showbiz – eller hvordan bli kjendis på en-to-tre» med og av humorduoen Falsk/Mathisen.

Espen Søplekladd flytter fra moren på Lambertseter og søker lykken på Balla Jazzhus hvordan møtes Jazzkongen, faren til Espens store kjærlighet, Ærna Værna. Hun har nemlig blitt offer for synthens djevelskap. Espen bestemmer seg for å redde Ærna Værna fra synthtrollets onde klør, og det er bare en måte å gjøre det på: Å bli artist!

I studio: Kurt, Jørgen og Chris
Vignett fremført av: Filmjunkiene v/Ivar Nikolai Fallet og Aleksander U. Serigstad

Creaker

«Creaker» er en kortfilm produsert av Prosjektor Filmproduksjon, som er et frivillig studentdrevet produksjonsselskap i Trondheim hvis mål er å være et bindeledd mellom studenter og filmbransjen. Men ikke tro at dette er en døll skoleoppgavekortfilm for det, tvert i mot.

Det er  vanskelig å anmelde en kortfilm på 4 minutter uten  å spoile den, men jeg gjør et forsøk likevel. Ei ung jente våkner midt på natten av knirkelyder. Hva er det som lager knirkelydene? Blir hun hjemsøkt av et spøkelse? Det må du nesten dra på festival for å finne ut av, for i 2019 skal «Creaker» vises på festivaler. Men den blir antagelig tilgjengelig på Youtube eller lignende etter det.

Jenterommet er et typisk barne/ungdomsrom fra 1980-tallet med stabler av VHS-kassetter med gamle horrorklassikere (Demons, Cannibal Holocaust, Yor m.fl.) og en 14 tommers bilderørs TV.  Slikt varmer et aldrende horrorhjerte. Lyssettingen er varm, det går i mye jordfarger i interiøret, så det er umulig å ikke få Stranger Things/Spielberg-vibber, noe som sikkert også er intensjonen til regissør Vidar T. Aune og resten av crewet. Lyddesignet er også veldig godt, med akkurat passe skummel musikk og høye lyder.

«Creaker» er en spennende hyllest til 80-tallets skrekkfilmer, ispedd en god håndfull nostalgi og litt svart humor så er dette en av de beste kortfilmene jeg har sett på lang tid.

Episode 85: VampyrVidar

Vidar hater livet! Han lever et kjedelig, forutsigbart liv som bonde, hvor eneste gleden han har er samlingen med Playboy-blader. Han ber til høyere makter om å slippe å leve dette monotone livet. Han ønsker et liv fullt av promiskuøse kvinner på 20+. Overraskende nok så blir hans ønsker oppfylt av Jesus, men det var nok ikke helt dette stakkars Vidar så for seg.

Vi har sett Norges nyeste vampyrkomedie. Hva synes vi om den? Kun en måte å finne ut av det på! Ta deg en slurk av Jesu blod og en bit av hans legeme og kos deg med vår gjennomgang av VampyrVidar!

I studio: Chris, Kurt og Jørgen

Hjemsøkt (2017)

Regi: Carl Christian Raabe
Etter hennes fars bortgang arver Cathrine (Synnøve Macody Lund) familiegodset. Hun reiser til barndomshjemmet sitt for noen dager, både for å selge det og for å komme seg bort noen dager. Men det viser seg at det gamle huset har en mørk fortid.

Another World Entertainment Norge har de siste årene blitt synonymt med norsk skrekk, det være seg filmer som nettopp «Hjemsøkt», «Villmark 2» eller lavbudsjettfilmene «Huset» og «Juleblod». Distributøren tar sin skrekk alvorlig, og er en av Norges viktigste bidragsytere til at vi fortsatt får skrekk på kino, norsk såvel som utenlandsk.
I «Hjemsøkt» får vi servert det som på overflaten virker som en typisk spøkelsehistorie, men det skjuler seg mer under overflaten. Cathrine, glimrende spilt av Synnøve Macody Lund, er mye alene i filmen og det er hun som bærer historien.

Under Cathrines opphold i det tomme familiegodset så blir hennes psyke stadig mer frynsete, og vi følger hennes nedadgående spiral inn i galskapen. Som seer blir vi sittende å stadig lure på om det som utspiller seg faktisk skjer, eller om det bare Cathrine som holder på å miste grepet. Et velutprøvd grep, men like fullt et grep som fungerer.  Og det er her filmen har sin styrke. «Hjemsøkt» er en såkalt «slow burner», og Macody Lund bærer filmen som Cathrine.

Manus halter litt her og der, men det er overraskende lite klein dialog her. Noe er det selvsagt, som når Cathrine får vite at hennes far er død så er det helt greit, for de har ikke snakket sammen på 6 måneder. Jeg forstår at dette er et forsøk på å etablere at Cathrine hadde et kaldt eller ikke eksisterende forhold til sin far, men det å ikke ha snakket sammen på 6 måneder føles ikke SÅ dramatisk. Filmen åpner også med en relativt krampeaktiv sexscene på dassen på Ekebergrestauranten som godt kunne vært sløyfet.

«Hjemsøkt» finner ikke opp kruttet på nytt, og de fleste som har sett en film som handler om en kvinne alene i et tomt hus ser nok twisten på slutten komme lang vei. Filmen beveger seg aldri fra trygg grunn, men den er såpass vellaget og velspilt at det ikke gjør noe. Jeg er fan av filmer som tåler å hvile litt, som ikke stadig haster videre til neste scene. Filmer som «The Babadook» og «It Follows» viser at det fortsatt er mulig å lage skrekk som bygger på god gammeldags spenningsbygging og stemning. Og det er det nok av i «Hjemsøkt». Såpass godt faktisk at regissør Raabe gjerne kunne kuttet ned på antallet jump scares i filmen, for de er det en del av, og de fleste fungerer svært dårlig.

«Hjemsøkt» er på tross av noen svakheter en spennende film. Selv om man som gammel skrekkhund ser twisten komme på mils avstand så er Macody Lund i rollen som Cathrine såpass god at filmen holder seg interessant. Ebba Steensrup Såheim gjør også en god jobb som den lille nabojenta Vesla. For det yngre og litt mer uerfarne skrekkpublikumet så vil nok også alle jump scares bli godt tatt i mot.

5/6 makis til «Hjemsøkt»

Hva er makis? Vi i Attack of the Killer Kast er ikke helt som alle andre. Derfor kan vi heller ikke gi vanlige terningkast. Vi gir makis (bryster). Men i prinsipp fungerer det som terningkast. 1 er dårligst og 6 er full pott.

Villmark 2 (2015)

Villmark 2 header
Regi: Pål Øie – Distributør: Another World Entertainment

Tør du en gang til? Det er taglinen til «Villmark 2». 12 år etter originalen får vi oppfølgeren til Pål Øies «Villmark». En film som av mange anses som den første helstøpte, norske skrekkfilmen som fulgte sjangerkonvesjonene tett. En sannhet med modifikasjoner. Det var flere lavbudsjettsforsøk, som blant annet slasheren «22», men «Villmark» var nok den første som slo an kommersielt. Mye takket være regissør Øies fokus på stemning og atmosfære, fremfor billige jump scares. I kjølvannet av Øies film dukket det opp flere norske skrekkfilmer. «Fritt Vilt»-trilogien, «Rovdyr» og «Død Snø». Men nå er det altså på tide å dra tilbake der det hele startet. Vi drar tilbake til vannet.

Episode 33: Villmark 2

Vi tør en gang til! I denne episoden tar vi for oss høstens store norske grøsser, nemlig «Villmark 2»! En gruppe saneringsarbeidere inntar et sanatorie for å forberede rivningen av bygget. Men i løpet av arbeidet avdekker de sanatoriets grusomme fortid. Som de sier, du kan rive en bygning, men aldri fjerne fortiden.

Vi snakker med regissør Pål Øie om begge «Villmark»-filmene og vi tar også en prat med noen av de medvirkende skuespillerne. Hør om du tør!

I studio: Chris, Jørgen, Pål Øie, Baard Owe, Tomas Norström, Renate Reinsve og Mads Sjøgård Pettersen

Vi hadde litt teknisk krøll under innspilling av denne episoden, så det er litt rufsete lyd her og der, håper vi er tilgitt for det og gir episoden en sjanse for det. Her er det mye interessant!

Episode 20: Gisela: Herskerinne av Victoria Terrasse

Hurra! Det er norsk spesial, og det betyr at vi snakker om norsk film! Denne gangen tar vi for oss Norges eneste norske nazisploitation film: «Gisela: Herskerinne av Victoria Terrasse».

Gestapo jobber med et topphemmelig biologisk våpen. Ved å spleise norsk motstandsblod med det pureste av tysk, arisk blod så prøver de å lage en supersoldat. Men vil de lykkes? Eller vil våre helter Stakan Brunsteby og Max Anus forpurre tyskernes planer?

Hør hva Chris og Jørgen synes om filmen. Leverer den varene eller står vi i muggen sauerkraut til knæra? Bare en måte å finne ut det på! Kjør podcast, krautekuser!