Fear Clinic (2015)

Regi: Robert Hall – Utgivelse: Another World Entertainment (DVD)

«Fear Clinic» er en sånn type film som automatisk blir interessant, ene og alene fordi Robert Englund topper rollelsiten. Personlig ble jo også en metalhead som meg ekstra nysgjerrig når Corey Taylor fra Slipknot og Stone Sour er med. Så har da denne skrekkfilmen noe for seg?

Filmen handler om en gjeng ungdommer som har overlevd en massemorders herjinger på en café. 7 mennesker måtte bøte med livet, men morderen ble aldri funnet. Alt dette har sagt dype spor hos disse unge menneskene, som alle sliter med frykt og mareritt. Men en Dr. Andover vet råd, og med sitt egenutviklede fryktmestringsbehandling, klarer han faktisk og kurere ungdommene.

Det skal dog vise seg at de flotte resultatene ikke holder helt mål, da pasientene, én etter én, kommer tilbake ett år etter at hendelsene fant sted. Doktoren går på en smell da den første tilbakevendte jenta dør under behandling. Men snart blir han overtalt til at dette kun var en engangshendelse, bare uflaks, og at ny behandling av de resterende kidsa er den eneste måten og redde de på. Det skal vel ikke så mye fantasi til for å forstå at dette også går dritt, og at helvetet nå virkelig er i gang, bokstavelig talt!

«Fear Clinic» er basert på TV-serien fra 2009, med samme navn. Robert Englund spilte også i denne, da sammen med Kane Hodder, trolig i rollen Corey Taylor har her. TV-serien ble også den regissert av Robert Hall. Nå har ikke jeg sett denne, men kan jo i alle fall fortelle at det ble med 1 sesong, og 5 episoder av serien. Her har man altså vært kjerringa mot strømmen, og laget en film basert på en TV-serie!

Jeg etterlyser stadig nye idéer i filmverden, og for å ta det positive først, så er det i alle fall delvis en original tanke bak denne historien. Allikevel syns jeg gjennomføringen er så slett at jeg nesten ikke finner ord. «Fear Clinic» blir for meg et erketypisk eksempel på alt som er galt med mye av vår dags filmer. De digitale kameraene lager bilder som ikke gir noe som helst filmfølelse, og legger du til en god del håndholdte shaky-cam-scener, og overdreven bruk av close-ups, så detter jeg fort av lasset. Dessuten er historien så surrete, og karakterene så intetsigende, at det hele bare blir kjedelig. Og ikke la meg begynne på cgi-blod-helvetet (dog, det skal sies at det er noen kule effekter i denne filmen). Det er trist å se Robert Englund skusle bort de siste restene av hans karrière på slikt vrøvl! Sjekk ut Stone Sour sin cover versjon av Metal Church klassikeren, «The Dark», under rulleteksten. Da har i alle fall ikke alt vært forgjeves…..