Salo Or The 120 Days Of Sodom (1975)

Regi: Pier Paolo Pasolini – Utgivelse: BFI (Blu-Ray)

«Salo – 120 Days of Sodom» er en shock klassiker fra Italia, som skildrer seksuelle legninger på en absurd, og ikke morsom måte. Dette er som om John Waters skulle ha laget «Pink Flamingos» under andre verdenskrig.

Under andre verdenskrig blir 18 unge gutter og jenter kidnappet av, fire homofile, sadomasochistiske fascister som vil utnytte dem på de mest perverse og groteske måtene du kan tenke deg. Filmen er delt opp i tre deler, Circle Of Mania, Circle Of Shit og Circle Of Blood.

«Salo» er en film som skildrer andre verdenskrig på det mest grusomme. Drøye skildringer av koprifili og urolagnia som er avføring og urin fetisj. Filmen starter rolig, men litt uti går det ut av kontroll, og noen ganger kan du være i tvil om du ser på homo erotisk bdsm porno, eller en italiensk kunst film Litt forvirrende det der. Folk som har vanlig sex blir straffet og henrettet.

I «Salo» er det mange absurde scener, blant annet et transvestitt-bryllup, og deretter et fest måltid hvor det serveres kokt avføring. Skal sies at det var en person som ville gjøre alt for å være med i denne filmen, og han ville til å med spise sin egen avføring. Aldri se «Salo» når du spiser, da vil du du nok få et litt annet forhold til lapskaus og chili con carne enn det du har hatt tidligere. Noen sære karakterer i filmen er de tre Signorene, som forteller historier som omhandler familiedrap, og politisjefer som tenner på å bli matet med kvinners avføring.

Ennio Morricone komponerte musikken, og gjorde det kun fordi han var en venn av Pasolini. Han ble nemlig uvel av filmen, koprofili og tortur var ikke akkurat det han var vant med å lage musikk til. «Salo» har noen ganske drøye shock scener, som blant annet viser skalpering, tunger som blir skjært av, brystvortebrennmerking, og menn som liker å bli tisset på. «Salo» er ikke for alle, men om du liker italiensk exploitation så vil den nok falle i smak.

https://www.youtube.com/watch?v=3tg9mgewZao