Stagefright (1987)

Regi: Michele Soavi – Utgivelse: Another World Entertainment (DVD Sone 2)

En gruppe med unge skuespillere øver på sitt nye teaterstykke som omhandler en massemorder. For å krydre atmosfæren litt så låser regissøren skuespillerne inne for en natt, slik at han kan få presset mest mulig ut av dem. En gal morder, som har rømt fra mentalsykehuset, blir uheldigvis låst inne sammen med skuespillerne. Morderen starter da sitt eget lille teaterstykke på liv og død.

Michele Soavi var lærlingen til selveste Dario Argento. Han har klart å snekre sammen en virkelig stemningsfull slasherfilm, som skiller seg ut fra en en del andre slasherfilmer, og er blant de mest undervurderte også. Selv om slasher-sjangeren holdte på å dø ut mot slutten av 80-tallet, så er “Stagefright” et eksempel på at det fortsatt var liv i sjangeren.

Først av alt så må jeg si at det er utrolig kult at handlingen foregår i et teater, noe som ikke er typisk i en slasherfilm, da det stort sett dreier seg om ungdommer på en hytte i en skog. Kostymet til morderen er meget kreativt, og isteden for å putte på han en hockeymaske eller en striesekk, så har Soavi valgt en uglemaske av alle ting.

Vi får også servert nydelige drap, og her blir det meste av verktøy og redskaper tatt i bruk. Motorsag og drill for å nevne noen, så her kommer nok en hver blod og gørr elsker til kose seg.

Musikken er laget av Simon Boswell, som blant annet har laget musikk til filmer som “Lord of Illusions”, “Rovdyr” og “The ABC of Death” i senere tid. Musikken er stemningsfull og bra, men den kan bli litt ensformig til tider. Manuset er skrevet av Geroge Eastman, som blant annet spiller i den notoriske kannibalfilmen “Anthropophagus”, med Joe D’Amato som produsent.

Handlingen i “Stagefright” er meget original, stemning og atmosfære er det ingenting å trekke ned på. Filmen er også litt rotete og litt treg til tider. Skuespillet er heller ikke det beste, men det funker delvis gjennom filmen.  Jeg vil si den er blant 80-tallets beste slashere, men synd det ikke er mange som har hørt om den da den burde bli sett av alle slasherfans og skrekkfans generelt.

Siden den er fra Italia så vil nok mange tro den er en Giallo, men morderen har ikke svarte hansker, og den minner mer i stillen om en typisk slasher. Så den er blant Italia sine få slashere da de laget flest Gialloer.