Lifeforce (1985)

Regi: Tobe Hooper – Utgivelse: Arrow, Blu-Ray, Sone B

Tobe Hooper…. for en legende. Vi snakker om mannen som gav oss selveste «The Texas Chainsaw Massacre»! Men han stoppet ikke der. Mr. Hooper leverte også solide varer med «Poltergeist», «Texas Chainsaw Massacre 2», «Funhouse» og den mindre kjente «Eaten Alive». En sånn mann kan ikke feile! Eller kan han?

I 1985 leverte han filmen «Lifeforce», den første av 3 filmer i samarbeid med Cannon. Filmen tok utgangspunkt i en novelle av Colin Wilson, og skulle egentlig hatt navnet «The Space Vampires», som også var navnet på novellen. Men Cannons lederduo Golan og Globus mente de hadde en skikkelig blockbuster på hånden, og at originalnavnet ville holde filmen tilbake. Nå skulle det vise seg at det klarte filmen å gjøre uansett navnevalg.

En fordel med den originale tittelen var at den fortalte med en gang hva filmen handlet om. Romvampyrer, altså! Det hele starter veldig «Aliensk», komplett med kokonger og Giger-inspirert interiør. Mannskapet på et romskip kommer over en mystisk farkost, som først ser ut til å være helt ubemannet. Ombord finner de tre humanoide kreaturer, bevart i krystallignende sovekamre. Disse taes selvfølgelig med tilbake til Jorden, hvor de undersøkes av NASA i England?!

Det viser seg snart at vesenene kun har ventet på den rette anledningen til å våkne, så de kan gå amok i Londons gater, mens de på sin egen romvampyrske måte suger……… livskraften ut av folket! Jepp, disse vampyrene er ikke ute etter blod, men energi! Resultatet er et apokalyptisk kaos av Bibelske proporsjoner, der de som rammes av vampyrene «omvendes» til zombier!

Og her er vi ved sakens kjerne; hva slags film er egentlig «Lifeforce»? Den starter altså som en sci-fi-horror ala «Alien», fortsetter som en moderne Hammer Horror vampyr-film, for så og eksplodere i et zombie-apokalyptisk, «War of the Worlds»-aktig helvete. Mr. Hooper mister rett og slett grepet helt.

Det er lett og se at denne filmen tok lengre tid å filme enn først tenkt, den kostet mere og lage enn forventet, og den floppet totalt når den endelig ble sluppet. Det hjelper ikke at Captain Picard himself, Patrick Stewart, dukker opp i hele 18 minutter. Ei heller at en nydelig Mathilda May er stort sett naken filmen igjennom. Filmen gaper rett og slett over for mye, og klarer rett og slett ikke å bestemme seg for hva slags film den vil være. Den første halvdelen er feiende flott 80-talls skrekk, med herlige spesialeffekter og kult filmscore av Henry Mancini. Men så fort våre romvampyrer rømmer og løper løpsk rundt i England mister filmen helt mål og mening. Lite blir forklart eller nøstet opp, og en blir sittende som store spørsmålstegn mens filmen bare varer og varer.

Selv valgte jeg å se den internasjonale versjonen av filmen. Med sine 116 minutters spilletid er den 15 minutter lengre en den amerikanske kinoversjonen. Det kan være at filmen virker mer logisk med mindre fyll, men når en vet at det er vold-, nakenhet- og romskip-scener som er tatt bort, så har jeg mine tvil om at denne utgaven en bedre filmopplevelse. USA utgaven har i tillegg erstattet noe av Mancinis score med musikk komponert av Michael Kamen.

Arrows blu-ray utgave av «Lifeforce» leverer begge versjonene av filmen, i strålende HD, overført fra originale printer fra MGMs arkiv, og godkjent av Tobe Hooper selv. Diskene er stappfulle av ekstramateriale, alt fra kommentatorspor, dokumentarer og isolerte soundtrack spor. Bookleten og det reverserbare coveret er heller ikke å kimse av. Så denne utgaven er virkelig å anbefale!

Så for å konkludere, Hooper kan feile, og «Lifeforce» er beviset. Det betyr ikke at dette er en verdiløs film, så langt derfra. Du må bare senke forventningene, poppe litt ekstra popkorn, og la deg rive med av galskapen!

Karakter: