House of the Long Shadows (1983)

Regi: Pete Walker – Utgivelse: Kino Lorber (Blu-ray)

Cannon Film var trolig filmhistoriens mest notoriske filmselskap. I dag er de kanskje mest kjent for å spy ut b-filmer i et avsindig tempo, og aller mest action-filmer med Charles Bronson og Chuck Norris. Men kompanjongene Golan og Globus hadde filmprosjekter i alle sjangre, og i begynnelsen av 80-tallet fant de ut at det var på tide å cashe inn på horrorsjangeren.

Hele premisset bak denne filmen er basert på Golan/Globus’ ønske om å lage en klassisk skrekkfilm. De hyret regissør Pete Walker («Frightmare», «Schizo»), og instruksen han fikk var å finne ut hvilke av de gamle skrekkskuespillerne han kunne få fatt i til å lage en ny klassiker. Walker selv tenkte på de gamle Universal filmene, med Boris Karloff, Lon Chaney og Bela Lugosi. Men, nei, det var ikke disse Cannon-guruene hadde i sikte. Det var de engelske Hammer Horror-filmene Israels store sønner ville etterape. Dermed var jakten i gang på Vincent Price, Christopher Lee, Peter Cushing og John Carradine. Det gikk ikke bedre enn at de klarte å samle dem alle, noe som gjør «House of the Long Shadows» til noe av en bragd bare der.

Manus var aldri noe Golan og Globus brydde seg så mye om, og storyen her også ganske syltynn. «House of the Long Shadows» handler om forfatteren, Kenneth Magee (Desi Arnaz, kjent fra «Automan»-tv-serien), som inngår et veddemål med sin agent, verdt $20.000, om at han skal klare å skrive en udødelig klassiker, på høyde med verk som «Wuthering Heights», i løpet av 24 timer. Det er bare en hake; han må gjøre det på en forlatt herregård i Wales. Vel fremme på den avsidesliggende plassen, skal det fort vise seg at herregården, som etter sigende skal ha stått tomt siden 1937, allikevel ikke er så tomt som først antatt. Først dukker det opp en dame ved navn Mary Norton, som prøver og advare Kenneth om at han snarest bør forlate huset. Men de rekker ikke lange konversasjonen før et eldre par dukker opp, og sier de er ansatt av stedets eier til å passe på huset. Og når enda flere gamlinger dukker opp, blir det etterhvert klart at det er en familiegjenforening det egentlig er snakk om. Og dette er en familie med en mørk hemmelighet. De er nemlig samlet igjen for å sette fri sin bror, som de låste inn på husets loft før de forlot stedet i 1937!

Og allerede her skurrer det litt. Ja, man må se litt gjennom fingrene med at det er moderne lysbrytere i et hus som har stått forlatt i 50 år, og hva i all verden har den igjenforlatte broren overlevd på innelåst på et loft i de samme 50-årene? Som sagt, det var ikke slike ting som var viktigst for Cannon, og Golan/Globus teamet leste ikke en gang manuset før de godkjente prosjektet. Legg til utrolig platt skuespill fra de fleste som dukker opp i filmen, så vet du vi snakker om en kalkun her. Men, og dette er et viktig men; en film som har alle 4 Hammer Horror- skuespillerlegendene samlet, kan allikevel aldri bli dårlig. Peter Cushing gjør alltid en god figur, og talefeilen han tillegger karakteren sin i denne filmen, viser en dedikert skuespiller som tar rollene seriøst, selv om han må ha skjønt at dette ikke kom til å bli et mesterverk. Lee, Price og Carradine gjør også solide figurer, men det er lett å se at de er godt over glansalder allerede her. Legg for eksempel merke til en sovende Carradine i den store middagsscenen!

«House of the Long Shadows» er akkurat det den høres ut til å være; nemlig Cannon Films forsøk på å lage en Hammer Horror-klassiker. De bommer selvfølgelig stygt, men filmen ender allikevel opp som en kultklassiker, og regissør Pete Walker har i det miste laget en helt egen stemning som kler denne typen film. Så får man heller overse de logiske bristene, og kose seg med den eneste filmen som har Lee, Cushing, Price og Carradine! Og filmen får et helt nytt liv i Kino Lorbers nydelige blu-ray-utgave.

https://www.youtube.com/watch?v=XgcOiQFbBj0