Halloween

Regi: John Carpenter – Utgivelse: Anchor Bay Entertainment: Halloween Collection DVD
Filmen starter med den utrolig stemningsskapende og ikoniske filmmusikken. Dette er John Carpenter på sitt beste og mest virkningsfulle. Alt starter i Haddonsfield i Illinois på selveste Halloween i 1963. Ute i mørket følger vi en person som beveger seg i gåfart mot huset. Når kan kommer frem går han på siden av huset og kikker inn vinduet. Der holder et ungt par på å kline i sofaen i stuen. Men plutselig bestemmer paret seg for å gå ovenpå og slukker lyset i underetasjen på vei opp.

Personen sniker seg bak huset og inn på kjøkkenet. Der finner han en kniv i kjøkkenskuffen og beveger seg stille og fattet mot overetasjen. Like før han går mot trappen stikker kjæresten til jenta fra huset. Når personen er kommet opp trappen ikler han seg en klovnemaske som han finner på veien. Og deretter følger det mest ikonsike ‘killet’ i slasherfilmhistorien. Det syke er at det er en seks år gammel gutt som dreper søsteren sin.

Vi får ingen forklaring på hvorfor han gjør dette. Og selvsagt kommer gutten, som heter Michael Myers, på psykiatrisk avdeling etter dette. Der blir han behandlet av doktor Sam Loomis. Og der blir han værende i 15 lange år uten å si et eneste ord eller vise en eneste følelse. Legen beskriver ham som at han har kullsorte øyne og det eneste som bor i ham er total ondskap. Michael har ikke klart å kommunisere med legen på alle de 15 årene. Og på natt til Halloween i 1978 rømmer Michael fra psykiatrisk avdeling. Legen vet hvor farlig Michael er og forsøker å spore ham igjen.

I Michael Myers gamle hjem er det ingen som bor lenger etter drapet. Og der holder Michael seg gjemt imens han sonderer terrenget. Det er ganske mye mystikk rundt Michael der vi aldri får se ansiktet hans i voksen alder. Bare at han går sakte men sikkert rundt i kjeledress. Vi lurer på hvilken agenda Michael Myers har. At han er farlig er vi sikker på. Digger også at at filmen ikke forklarer hvorfor Michael er som han er. Det gjør ham ekstra mystisk.

Halloween har fått sterkere og sterkere posisjon i Norge de siste årene. Barna synes det er mer spennende med Halloween enn julebukk, og det kan jeg skjønne. Noen voksne synes dette er dumt da de mener at dette er noe handelsstanden har pakket på oss. Men i mine øyne er det noe eget med Halloween, og da får man også en unnskyldning for å se skumle filmer også. Dette er den ultimate filmen å se på Halloween. Den setter deg i den riktige stemningen fra første stund. Den tar jo også plass på Halloween. Vi får se Halloween-bukker som kler seg ut i skumle kostymer og går ‘Trick or Treat’ dør til dør. Det gjør at det blir en ekstra dimensjon med å se filmen på selveste Halloween.

Filmen er svært godt skrudd sammen. Fotoet er smart skrudd sammen med en rekke spenstige kameravinkler. Vi merker virkelig at filmskaper John Carpenter har virkelig lagt seg i selen og gir oss noe helt unikt i filmhistorien til denne tid. Dette er virkelig en av de beste slasherne som er laget. Den er utrolig creepy og seriøst utformet. Vi får en rekke utrolig fete og skremmende scener som da hovedpersonen Laurie Strode ser Michael Myers i hagen ved klesstativet og når hun snur seg et øyeblikk så er han borte igjen. Derfra og inn får vi en rekke scener der Myers leker med byttet sitt. Han er svært effektiv, kald og rolig. Det gjelder å gjøre ting på riktig måte uten å sette spor eller bli sett av andre enn de han dreper. Og det er nok av kule effekter og scener i filmen. Det er alle disse som gjør filmen så gjennomført. Skuespillet er også meget bra for å være slasher med en flott kvinneskikkelse i front i Jamie Lee Curtis. Dette var imponerende til at mange av skuespillerne ikke hadde spilt i film fra før av.

Jeg har sett denne filmen en gang fra før for en del år tilbake. Men etter å ha pløyd gjennom en rekke slashere siden er jeg litt mer bitt av basillen. Jeg kjenner sjangeren bedre og liker en del av filmene ganske godt. Mange av slasherne kom også som en direkte konsekvens av denne filmen som eksempelvis Fredag den 13, som egentlig var ment som en kopi som skulle surfe på bølgen og endte opp med å ha sin egen vri på utformingen som klarer seg bra på egne bein og Jason med Hockeymasken ble en av de største utfordrerne til Michael Myers som ikonisk drapsmann.
Liker også hvordan filmen bygger sakte men sikkert opp rundt den mystiske morderen. Vi kommer litt og litt tettere på denne kaldblodige morderen. Det tar også ganske lang tid før vi får se at han myrder i voksen alder. Det gjør at vi ikke blir helt klok på når han slår til for alvor. Morderen lusker mye i buskene og rundt huset til folk. Musikken gjør veldig mye av filmen. Uten den hadde dette aldri vært helt det samme. Den holder intensiteten oppe i filmen og gir oss stemning som bare er til å ta å føle på.

Filmen følger virkelig de faste slashersjangerelementene. Det vil si at om du har sex, så dør du raskere. Det blir også litt nakenhet og kåte tenåringer. Vi får se hvordan morderen skaper sin egen identitet. Han maskerer seg og finner den rette kniven og lignende. Og selv om vi vet hva han heter, så vet vi ikke helt hvem han er. Jeg kan ikke si at vi blir så veldig kjent med ham gjennom filmen, men han fremstår som en mystisk og ‘bad ass’-morder. Det at morderen heller ikke sier et eneste ord gjennom hele filmen gjør ham ekstra ‘creepy’ og er med på å bygge opp rundt det mystiske rundt hans person. Mot slutten sitter jeg nesten helt på stolkanten. Der drar John Carpenter opp spenningen noen ekstra hakk. Det gjør at hjertet slår litt raskere og filmen viser at den har mer å by på enn det den ellers har kommet med til da i filmen.

Konklusjon
Filmen benytter seg av en rekke svært fiffige filmknep som var helt nytt og friskt da filmen kom. I dag og opp igjennom årenes løp har mange forsøkt å kopiere en rekke av disse typiske elementene, men uten å klare å gjøre dette like bra. Halloween er med andre ord enda best i klassen og den ultimate slasheren. Det er imponerende av John Carpenter å skape en klassiker av dette formatet så tidlig i filmkarrieren sin. Siden har han fulgt opp med den andre store Carpenter-klassikeren ‘The Thing’ fra 1982, som også er henger svært høyt oppe på skrekkfilmhimmelen i min bok. Halloween oppleves kanskje ikke som blant de mest voldelige slasherne. I alle fall ut i fra det du ser i filmen, men likevel er disse mordene mørke og kaldblodig nok utført, selv om det ikke blir allverdens med blod. Også tempoet er lavere enn dagens slashere, men du verden hvor godt dette fungerer den dag i dag også. Dette er også en film som jeg føler ble bedre andre gang jeg så den. Da setter jeg mer pris på alle filmens kvaliteter.