Regi: James Whale – Utgivelse: DVD – 3 Film Boxset
Denne filmen fortsetter der den forrige slapp. I den første filmen ser man Frankensteins monster bli skapt. Monsteret slipper løs, men vi kommer ikke så tett innpå det. Inntrykket i denne andre filmen er totalt annerledes, fordi her er det ubestridt at monsteret er filmens store stjerne. Vi får se at Frankenstein angrer på at han gav monsteret liv…

Filmen begynner i et slott. Der får vi et innblikk i hvordan det kan ha foregått i det Lord Byron og Mary Shelly skulle skrive sin helt egen skrekkhistorie for å underholde hverandre. Gjennom denne scenen får vi en fiffig oppsummering av hva som skjedde i første film. På mange måter er dette også en hyllest til Mary Shelly som skrev den klassiske Frankenstein-boken.

I det vi entrer historien, tror alle at Frankensteins monster er død, men sannheten er en helt annen. Nede i dypet i de brennende ruinene av den nedbrente møllen gjemmer monsteret seg. Han kommer seg løs og begynner på en reise ut i den store vide verden. Det viser seg også at Frankenstein selv også overlevde attentatet på han.
En dag kommer en vitenskapsmann på besøk til Frankenstein. Han vil gjerne samarbeid med Frankenstein. Det viser seg at også han har klart å skape liv fra laboratoriumet sitt, men på en litt annen måte enn Frankenstein. Det trigger selvsagt Frankenstein sin interesse. Den nye forskeren har klart å skape små mennesker i Barbiedukkestørrelse. Kanskje kan de to skarpe hodene slå seg sammen for å skape det perfekte nye liv. Og denne gangen blir oppgaven å skape et kvinnelig motstykke for den grimme monsterskapningen til Frankenstein.

Alle er redde for monsteret. Han blir nærmest jaget avgårde for sitt redselsfulle ytre. Men under skallet befinner en nobel skapning seg. Det er bare det at det ikke er så lett å vise sitt indre når alle kategorisk jager deg rundt hele veien med klubber og rifler. Han blir blant annet bundet til en påle og vi får se at han lider. De legger ham i lenker, men monsteret drar en Ole Høiland og kommer seg løs fra lovens lange arm. Nå må han leve i skyggene der folk ikke kan se ham. Dog tar monsteret sjansen med å bonde med en snill blind mann som ikke dømmer ham som alle andre.

Jeg så nylig den første langfilmen om Frankenstein og hans monster fra 1931. Boken har jeg også lest. I den første filmen var det bare skapelsen av monsteret som man kunne kjenne igjen fra boken. I denne oppfølgeren får man flere scener på plass som møte mellom monsteret og den blinde mannen. Også forsøket på å skape et motstykke for Frankenstein er kommer også fra boken. Men i likhet med den første filmen er det man får presentert her ganske annerledes fra den fremstillingen som man får i boken.

I denne andre filmen får man mer sympati for monsteret, men ikke like mye som i boken. Mary Shellys historie fremstiller monsteret som både nobelt og veltalende. Men det er vanskelig å være bare god når alle hater og avskyr deg. Monsteret må derfor isolere seg fra alle og mangler en venn eller motstykke som han kan dele sine sorger og gleder med. Derfor er det gledelig å se at man har valgt å spinne videre på denne ideen å skape en film om Frankensteins kvinnelige motstykke til monsteret. Jeg hadde jo sett begge disse filmene da jeg leste boken, men fordi filmene og boken er såpass forskjellige, så var begge deler en fin opplevelse, hver for seg.
Det er en herlig blanding man får i denne andre filmen om Frankenstein og hans monster. Andre omgang oppleves om enda mer fengslende enn 1931-versjonen. Her får vi mer tid med monsteret. Historien og drivet i denne andre filmen er mye mer tilstede. Man sitter å følger spent med på det som møter en. Skrekkmessig synes jeg nesten at første film kanskje er enda litt bedre, men som film føles denne oppfølgeren enda mer raffinert. Med andre ord har vi med en solid oppfølger å gjøre.

Vi får heldigvis også sci-fi-momenter med maskiner som skaper nytt liv og forskere som deler beste ideer og største hemmeligheter, dog ikke alltid like frivillig fra begge parters ståsted. Det er ikke rart at også denne filmen blir sett på som en klassiker og man får flere store øyeblikk i løpet av filmen. Slutten er også noe som sitter som en kule, uten at jeg skal avsløre hva som skjer.

Konklusjon:
Alt i alt er dette en herlig perle av en film. Her skremmes mann, vi gråter en skvett og vi får noen store øyeblikk i klassikerland. Bride of Frankenstein er først og fremst ment som skrekkfilm, men som sci-fi-elsker har filmen også litt å tilby i den sjangeren også. Det å skape liv har alltid tirret menneskeheten. Her får vi en moralsk leksjon at det ikke er så lett å vite hva man skaper. Det er med andre ord en klar moral i filmen om at man ikke bør leke Gud.

Omtalen ble opprinnelig skrevet for Sci-Fi-spalten til Filmfront.no

Karakter: