Anmeldelse av Dark Angel (I Come In Peace)

Dark Angel (I Come In Peace) [1990], Anmeldt fra TV2 Sumo

Artig liten actionrakker med sci-fi-tvist
Filmen begynner med at en forretningsmann forsøker å høre på sin dyre CD-spiller i bilen. Det blir problemer da CD-spilleren begynner å skurre og spytter ut CD-en han hører på. Plutselig kommer en buss i stor fart rett foran ham og han kjører av veien. Da går mannen ut av bilen og ikke tenker at det ikke kan bli verre. Der tar han feil for i neste øyeblikk farer noe over himmelen og lander på bilen så den eksploderer. Ut av eksplosjonen kommer en høyreist merkelig og kraftig mann med langt hår og slørete øyne. Han forteller forretningsmannen med en intetsigende stemme at han kommer i fred, eller ‘I come in Peace’ som filmen heter i den alternative tittelen.

Ut i fra denne begynnelsen vet man aldri helt hva man skal forvente seg. Jeg gjetter da at denne ‘personen’ kommer fra rommet. Og selv om han sier han kommer med edle hensikter, gjetter jeg at han kommer til å lage mye bråk. Da gjenstår det bare å se hvilken agenda denne høyreiste mannen har i storbyen han er kommet til.

Allerede etter de første 5 minuttene er det en politimann som blir første offer som må bøte med livet. Men det er ikke mannen med fredelige hensikter som får æren av det første ‘killcount’. Noen er ute etter narkotika på et lager. På vei ut sprenger de bygningen der en fest foregår i overetasjen. Og med den bomben tør jeg ikke spekulere i hvordan killcounteren har beveget seg i været allerede før ti minutter er gått inn i filmen.

Denne filmen oser sen 80-tall av seg hele veien. Musikken er også erketypisk og så generisk at den omtrent kunne vært brukt i alle actionfilmer fra samme periode. Det første inntrykket mitt er at dette føles veldig b-filmaktig, men på en god måte med sjarme, høy testosteronfaktor og den rette hardbarka action i seg. Undertegnede har også en forkjærlighet med filmer med de store actionstjernene i seg og da var også Dolph Lundgren som spiller hovedrollen her et hett navn. Han figurerte også i A-filmer fra samme peride som eksempelvis ‘Rocky 4’ og ‘James Bond – A View to a kill’. Men man bør også nevne kjente Lundgreninfluert film i form av ’Universal Soldier’, ‘Masters of the Universe’, ‘Johnny Mnemonic’ og ‘The Expendables’-franchisen.

Skuespillet er ikke allverdens, men det er ikke det man er ute etter i slike filmer. Kvaliteten på Lundgrens kampsport er mye viktigere og samt all medfølgende våpenbruk. Etterhvert får vi se at CD-plater blir brukt for å kutte strupen på diverse personer. Det er selvsagt denne skumle høye typen som biter fra seg på overnaturlig vis i alt han foretar seg. Det mystiske vesenet er filmens store sci-fi-alibi og rollefiguren føles passe kjølig og mystisk. Hele veien forsøker vi å finne ut av hva han er i stand til å utrette og hva han er ute etter på jorden.

Filmen sentreres rundt Lundgrens rollefigur som jobber som politietterforsker og bomper borti denne overnaturlige mannen. Han forsøker å etterforske det som skjer. Filmen kan enkelte steder minne litt om eksempelvis Predator 2 som også foregår i storbyen med et utenomjordisk skapning med sofistikerte våpen og evner. Også denne filmen er laget for et voksent publikum med damer som stripper i en biljardhall slash utested. I tillegg får man blod sammen med brutalitet i store mengder. De verste scenene er dog klippet ut rett før det mest brutale skjer i den versjonen jeg så. Men først og fremst er det killcounten er karakteristisk for filmen, og den stiger kjapt etterhvert som filmen skrider fremover. Og selvsagt en haug med eksplosjoner der alt som kan tenkes å kunne eksplodere, gjør det. Logikken er ikke filmens sterkeste side, og det blir en del konstruert spenning, men i mine øyne kommer filmen unna med dette fordi lista ligges lavt.

Det er god stemning i filmen til tross for at det er mye brutalt som foregår. Etterhvert får vi se at det er flere av disse kraftige skapningene. Men mer skal jeg ikke avsløre. Da gjenstår det bare å lene seg tilbake å se hvordan filmen utspiller seg. For min del fikk jeg B-film-godfølelsen av denne filmen. Det er også litt touch av Terminator i denne filmen, uten at denne filmen er helt i nærheten av like gjennomført som den. Likevel har dette sine stunder også sci-fi-delen er passe kult gjennomført, selv om man ikke vet helt hva som foregår til en hver tid utenom det man observerer. Etterhvert får man svaret på det som skjer i kulissene. Det blir også en del humor og fin stemning i enkelte scener. Selv om disse scenene ofte er litt skrudd ti, representerer dette litt av sjarmen til filmen. Det får også den obligatoriske bosskampen underveis.

Konklusjon
Dette føltes som en kul film å se. For min del står selve underholdningsverdien til terningkast fire, og kreativiteten er passe bra. Dette er en solid film for det rette publikumet. Var også overrasket over hvordan jeg omfavnet sci-fi-delen av filmen. Jeg fikk aldri frysninger men dette føltes likevel som meget underholdende og på slutten blir det litt av et oppgjør med masser av action og kraftige våpen som fyres av over en lav sko. Dette er med andre ord snakk om en real guttefilm som gjør sine saker bedre enn fryktet. Om du er en mann som føler deg fanget i eller farget av 1980-tallet, så bør du gi dette en sjanse.

[Omtalen ble opprinnelig skrevet for Sci-Fi-spalten til Filmfront.no]

https://www.youtube.com/watch?v=Pim4GLxxr00