Regi: Stephen Hopkins
Freddy Krueger vender tilbake, men han er nå ute av stand til å overmanne Drømmemesteren som beseiret ham i forrige avsnitt. Istedet hjemsøker Freddy drømmene til hennes ufødte barn og angriper vennene hennes med stor grusomhet. Vil barnet kunne reddes fra å bli Freddys nye våpen? Eller vil galningen igjen blåse nytt liv i sin ondskapsfulle arv?
Etter den slette åpningen på forrige film har man ikke lært så mye, fordi ting er minst like kjedelig denne gangen når vi får se fragmenter av hud i flere minutter av et elskende par. Men så skjer det endelig noe. Jenta tar seg en dusj etter kosestunden, og snart går dusjen amok slik at hun nesten drukner. Men akkurat før hun går tom for luft kommer hun til en mørkt og skittent sted. Hun får plutselig nonneklær og befinner seg i et mannlig fengsel der alle holdes fanget i et stort rom. Snart går vaktene ut og hun befinner seg alene med alle de skitne mannebeinene som kaster seg over henne. Akkurat da våkner hun opp i sengen sin og en mann som ligner på Freddy Krueger blir med ut av drømmen.
Hvem er drømmebarnet?
Tittelen ‘Drømmebarn’ er litt rar. Skal Freddy Krueger få en sønn? Eller speiler det at det er et barn som drømmer eller skal i ilden? Vi får dog svaret i løpet av filmen. Etter en svært lite skremmende start roer man enda mer ned. Vi blir med på ‘graduation’-seremonien på universitetet. Alle gleder seg til den store festen på kvelden, men på vei dit faller stakkars Alice Johnson i søvn. Det fører henne inn i et mareritt der hun blir med på fødselen av en skummel liten ‘bad ass’ rakker. Han klarer selvsagt å vekke opp Freddy Krueger til live igjen. Freddys fødsel ble sett på som en forbannelse for hele menneskeheten, og nå må man stanse ham fra å få makt igjen.
Er det kvalitet i denne rare saken?
Det har vært litt rar kvalitetskurve for hvor god filmene treffer i denne filmserien. Til nå har det blitt veldig jojoaktig, der annenhver film underholder virkelig stort. Hvis vi skal tro på den statistikken, så burde også denne filmen trå til. Men denne filmen viser seg dessverre ikke akkurat som noen tungvekter. Jeg føler at det ikke er så mye upløyet mark i drømmelandskapet til Freddy Krueger. I alle fall med denne kjipe kreativiteten som utøves med denne slette oppfølgeren som viser seg å være den dårligste filmen i serien til nå. Det er nesten som jeg ikke klarer å ta denne filmen på alvor. Hvem er den laget for? Ikke meg i alle fall.
Elm Streets svar på Rosmary’s Baby?
Manuset er en hengemyr som det er vanskelig å få så mye ut av. Det eneste som holder oss gående er for å se hva faenskap Freddy Krueger ender opp med å finne på. Denne filmen ser nesten ikke ut til å gjøre noenting riktig. Det er dog noe mørk humor innimellom som får man til å nikke litt og smile med. Jeg forsøker å følge med på selve handlingen i filmen, men den er litt vell døll. Det er dog noe mystikk rundt Freddy Krueger som filmen bringer på banen. Jeg ser at denne filmen forsøker å virke som en slags Rosmary’s Baby bare med Freddy Krueger som påvirkningskraft istedet for djevelen selv.
Ingen drømmescenario med Stephen Hopkins bak spakene
Filmen kunne sett helt annerledes ut om selveste Stephen King eller Frank Miller hadde tatt utfordringen med å skape denne femte filmen på henholdsvis manus og regi. Men med Stephen Hopkins bak spakene ble det ingen overraskelse at denne filmen floppet stort og ble den minst innbringende filmen i serien. Hopkins har senere regissert Predator 2 og floppen Lost In Space før han gikk over som TV-regissør av episoder til suksess-serien 24. ‘Nightmare on Elm Street 5’ føles nesten som en B-film til tider, bare med bedre effekter. Noen ting ser faktisk veldig spenstig ut reint visuelt sett, men jeg føler ikke helt at alt hører hjemme i en skrekkfilm.
Slett som grøsser
Jeg synes denne filmen var mye mer rar enn skummel. Det å se en dame som forspiser seg big time med unaturlige hamsterkinn av dimensjoner fungerer nok ikke helt etter hensikten. For min del føltes dette mer som skrekk man kunne hatt med i barne-TV-serien ‘Er du mørkredd?’, om noen husker den? Var dette et bevisst valg for å presse ned aldersgrensen og å nå barna også? Det går også virkelig lang tid mellom de scenene som Freddy Krueger er en del av. For å være helt ærlig, så skjønte jeg meg ikke helt på denne filmen. Freddys utseende er dog veldig solid utformet, men er det skummelt nok?
Konklusjon
Mot slutten kommer filmen seg noe. Det vil si at vi får mer av Freddy og effektene pøses mer mot oss. Det blir også mer handlingsmettet mot slutten og vi får noen svar på småting vi har lurt på. Det er litt rart å se en nærmest kneblet Freddy, som gjør så godt han kan for å skremme så mange som mulig, men her strekker han ikke helt til. Dette er en film som sikkert bare knapt tilfredsstiller den ‘hardcore’ Freddy Krueger-fansen. Ikke synes jeg filmen fungerte som slasher heller. Det er bare småscener som kommer helt inn under slasherparolen. Dette var bare en rar og lite skremmende blanding av vås. For føltes dette mer som en såpeoperaversjon av Nightmare on Elm Street. Det er jo faktisk mye mer drama enn skrekk å spore.
Karakter:
