The Burning – Hekkesaks på kåte tenåringer

Regi: Tony Maylam. Utgivelse: DVD fra Dragon Entertainment.

Slashergenren ”kickstartet” i 1971 med Mario Bava`s A BAY OF BLOOD (også kjent som TWITCH OF THE DEATH NERVE og BLOODBATH). Gjennom 70-tallet fulgte det flere andre slashere, bl.a. BLACK CHRISTMAS og HALLOWEEN, men genren tok ikke riktig av før den første FRIDAY THE 13th – filmen i 1980. Som vi alle vet, så fikk den en stabbel med oppfølgere, og 80-tallet ble det store slasher-tiåret. THE BURNING er en amerikansk/canadisk  slasherfilm, regissert av Tony Maylam. Filmen ble sluppet på kino i USA, den 8. mai 1981 og den hadde et budsjett på 1,5 millioner dollar.

Selv om THE BURNING innholdsmessig sett kan virke som en ”rip-off” av FRIDAY THE 13th, så står den godt på egne bein. Den har en god story, gode skuespillere, og leverer varene som den skal . Kanskje er THE BURNING en av de beste slasherne der ute?  Det er iallefall mange horror-fans som trekker frem denne som en av sin store slasher-favoritter gjennom årene.

Historien tar for seg den noe uheldige vaktmesteren Cropsy, som i starten av filmen lider en fryktelig skjebne, da noen fjollete tenåringer skal  spøke litt med han. Dette går fryktelig galt, og Cropsy ender opp i fyr og flamme, bokstavelig talt. Etter en lang rekonvalesens på sykehus, så slipper han omsider ut igjen, og da er det, naturlig nok, tanken på hevn som driver han. Det er forresten godt mulig at Freddy Krueger, den forbrente seriemorderen i A NIGHTMARE ON ELM STREET (1984), er inspirert av Cropsy fra THE BURNING. Det er i hvert fall ikke usannsynlig.

I beste ”Crystal-Lake” stil, så foregår resten av filmen på et leirsted, der unge, kåte og uansvarlige tenåringer er på sommerleir.  Her finner man alle de klassiske typene man gjerne ser i slike filmer, de hotte damene, nerden, de dumme (men tøffe) sportsgutta, den sympatiske gutten osv. Og ”slasher-reglene” følges også til punkt og prikke. Det å ha sex i skogen f.eks. er en ”synd” som må staffes, på beste amerikanske dobbeltmoralske vis.  Men i motsetning til en del andre filmer, som gjerne blir ufrivillig ”dumme” i en slik setting, så har THE BURNING en ganske bra skrevet story og gode skuespillere som driver den fremover. Flere kjentfolk finner vi her også, bl.a. Holly Hunter, Michelle Pfeiffer (kjent da som Fisher Stevens) og en ganske så ung Jason Alexander (“George” i SEINFELD), som her spiller i sin første langfilm. Artig gjensyn!

Tom Savini står for effektene, og som vanlig, så borger det for noen skikkelig juicy scener. Ryktene sier at han stod over FRIDAY THE 13th – PART 2 for å gjøre THE BURNING i stedet for, og det er vi jo glade for sånn i ettertid. Det er mange fete og gory scener i filmen, men hekkesaks-kano-scena”  er vel den scenen som er mest minneverdig og som flest folk trekker frem når de skal snakke om filmen. I motsetning til mange andre drap fra andre slasherfilmer, så foregår denne scena midt på dagen, i klart og fint vær. Så her er det ikke hverken mørke, regn eller andre ting som kan ”skjule” noe av det som skjer, her ser vi ALT, klart og tydelig, og det gir scena det lille ekstra. Det eneste lille minuset er at den sekvensen der Cropsy kutter av fingrene på hånda til en av ungdommene, ser temmelig dårlig ut (hånda ser ut som dårlig dukkehånd), så sitter resten av scena såpass bra at gir et lite smil i munnviken til en gammel slasher-fan.

Det er på mange vis kontrastene i det som skjer, som gjør den scena ekstra sjokkerende. Ungdommer som leker, bader, svømmer og padler ute på vannet og har det helt topp, før man sekunder etterpå ser blodspruten stå til himmels når fingre kappes av og hekkesaksa kjøres inn i tenåringskroppene. Det hele kommer brått og uventet på seeren og når det i tillegg er riktig så blodig, så ”sitter” hekkesaksscena skikkelig godt!

Det er selvfølgelig også en del nakenhet i THE BURNING, som det skal være i slike filmer, og filmen er også stedvis ganske morsom. Karakterene virker troverdige og dialogen sitter bra. Det er med på å trekke opp filmen fra haugen av halvdårlige slashere man har sett gjennom tidene.

Musikken i filmen, er komponert av Rick Wakeman, og den er meget god. Wakeman fikk faktisk tilbud om å få en prosentdel av det filmen evt. tjente inn, men han droppet å ta i mot det, da han trodde at filmen ikke ville ha noen sjanse i havet til å tjene penger. THE BURNING endte dog opp som bl.a. den mest suksessfulle horrorfilmen i Japan,så Wakeman har vel angret til dags dato på at han sa nei til det tilbudet han fikk….

Filmen er forøvrig produsert av Weinstein-brødrene, som står bak det kjente produksjonsselskapet Miramax.

Jeg så THE BURNING for første gang på VHS en gang på midten av 80-tallet, og allerede den gangen så likte jeg den. Jeg synes den på mange vis var bedre enn FRIDAY-filmene, selv om den storymessig sett er ganske lik disse. Den er nå også gitt ut i en uklippet blu-ray utgave fra Scream Factory, og den kan være verdt å anskaffe seg. Jeg kommer i hvert fall til å gjøre det. Foreløpig sitter jeg på en sjelden,  uklippet DVD fra tyske Dragon Entertaiment, så har ingen planer om å selge den selv om blu-ray versjonen kommer i hus.

Skal du se EN god, klassisk slasherfilm, så MÅ du få med deg THE BURNING. Jeg vil si den står høyt oppe på pensumlista for alle som digger slashere, og etter min mening er den en av de aller beste slasherne der ute! Så invester sparepengene dine i en uklippet versjon av denne her, det vil du ikke angre på.

Karakter: