Stikkord: spøkelse

Hjemsøkt (2017)

Regi: Carl Christian Raabe
Etter hennes fars bortgang arver Cathrine (Synnøve Macody Lund) familiegodset. Hun reiser til barndomshjemmet sitt for noen dager, både for å selge det og for å komme seg bort noen dager. Men det viser seg at det gamle huset har en mørk fortid.

Another World Entertainment Norge har de siste årene blitt synonymt med norsk skrekk, det være seg filmer som nettopp «Hjemsøkt», «Villmark 2» eller lavbudsjettfilmene «Huset» og «Juleblod». Distributøren tar sin skrekk alvorlig, og er en av Norges viktigste bidragsytere til at vi fortsatt får skrekk på kino, norsk såvel som utenlandsk.
I «Hjemsøkt» får vi servert det som på overflaten virker som en typisk spøkelsehistorie, men det skjuler seg mer under overflaten. Cathrine, glimrende spilt av Synnøve Macody Lund, er mye alene i filmen og det er hun som bærer historien.

Under Cathrines opphold i det tomme familiegodset så blir hennes psyke stadig mer frynsete, og vi følger hennes nedadgående spiral inn i galskapen. Som seer blir vi sittende å stadig lure på om det som utspiller seg faktisk skjer, eller om det bare Cathrine som holder på å miste grepet. Et velutprøvd grep, men like fullt et grep som fungerer.  Og det er her filmen har sin styrke. «Hjemsøkt» er en såkalt «slow burner», og Macody Lund bærer filmen som Cathrine.

Manus halter litt her og der, men det er overraskende lite klein dialog her. Noe er det selvsagt, som når Cathrine får vite at hennes far er død så er det helt greit, for de har ikke snakket sammen på 6 måneder. Jeg forstår at dette er et forsøk på å etablere at Cathrine hadde et kaldt eller ikke eksisterende forhold til sin far, men det å ikke ha snakket sammen på 6 måneder føles ikke SÅ dramatisk. Filmen åpner også med en relativt krampeaktiv sexscene på dassen på Ekebergrestauranten som godt kunne vært sløyfet.

«Hjemsøkt» finner ikke opp kruttet på nytt, og de fleste som har sett en film som handler om en kvinne alene i et tomt hus ser nok twisten på slutten komme lang vei. Filmen beveger seg aldri fra trygg grunn, men den er såpass vellaget og velspilt at det ikke gjør noe. Jeg er fan av filmer som tåler å hvile litt, som ikke stadig haster videre til neste scene. Filmer som «The Babadook» og «It Follows» viser at det fortsatt er mulig å lage skrekk som bygger på god gammeldags spenningsbygging og stemning. Og det er det nok av i «Hjemsøkt». Såpass godt faktisk at regissør Raabe gjerne kunne kuttet ned på antallet jump scares i filmen, for de er det en del av, og de fleste fungerer svært dårlig.

«Hjemsøkt» er på tross av noen svakheter en spennende film. Selv om man som gammel skrekkhund ser twisten komme på mils avstand så er Macody Lund i rollen som Cathrine såpass god at filmen holder seg interessant. Ebba Steensrup Såheim gjør også en god jobb som den lille nabojenta Vesla. For det yngre og litt mer uerfarne skrekkpublikumet så vil nok også alle jump scares bli godt tatt i mot.

5/6 makis til «Hjemsøkt»

Hva er makis? Vi i Attack of the Killer Kast er ikke helt som alle andre. Derfor kan vi heller ikke gi vanlige terningkast. Vi gir makis (bryster). Men i prinsipp fungerer det som terningkast. 1 er dårligst og 6 er full pott.

Episode 56: Original vs Remake: Ghostbusters

Who you gonna call? Ghostbusters anno 1984…. eller Ghostbusters anno 2016? Det er det store spørsmålet når vi i sesongens første episode setter Ivan Reitmans klassiker fra 1984 opp mot Paul Feigs blockbuster-remake fra 2016.

Fest på protonpakkene, klargjør ECTO 1 og for all del, ikke kryss strålene (på herretoalettet eller noe annet sted for den saks skyld) og hør hvilken verjson av Ghostbusters vi foretrekker!

I studio: Kurt, Jørgen og Chris

Dark Touch (2013)


dark touch bilde 1Regi: Marina de Van – Utgivelse: Another World Entertaiment, Dvd, sone 2

I en liten by i Irland bor den 11 år gamle jenta Niamh i et stort isolert hus sammen med familien. Niamh er ikke helt som de andre barna. Hun leker nesten aldri med barn på sin egen alder, hun sier ikke mye og i tillegg så har hun telepatiske evner.