Regi: Jorg Buttgereit – Utgivelse: Cult Epics, Dvd, Sone 1
Jorg Buttgereit er Tyskland sin egen gullgutt når det kommer til film. Han lager filmer innenfor splattersjangeren, og mest kjent er «Nekromantik» og «Der Todesking». Filmene hans ble heller ikke populære hos de som dreiv med sensur. Her i Norge ble det politirazzia i 1992, da «Nekromantik» ble vist på Rockerfeller. Med andre er Buttgereit en kontroversiell filmskaper, og en av Tyskland sine beste når det kommer til skrekk. «Schramm» tar nemlig for seg hva som foregår inne i hodet til en seriemorder.
Seriemorderen Lothar Schramm (Florian Koerner) er en paranoid, pervers type som liker å drepe når han følger for det, og han ser gjerne på porno, mens han har sex med en vagina av plast. Lothar har visjoner om diverse rare ting, han spikrer fast penisen sin til et bord og får øye skåret ut hos tannlegen. Han har også en dame som er prostituert, og han synes det er viktig å ta vare på henne.
Dette er en av Buttgereit sine beste filmer, og den er også en av 90-tallets beste. På den korte timen filmen varer, klarer den å fylle opp med mye heftige saker. Lothar er virkelig en syk mann, han dreper alt fra Jehovas vitne til prostituerte, og liker å ha det litt gøy med dem etterpå. Effektene er jo en film i seg selv og det blir det aldri nok av. Filmen sin tematikk, tar med seg alt i fra syke fantasier, hallusinasjoner og religiøs symbolikk. Det handler jo om en mann som har forfalt ganske mye og vi får jo se hva som rører seg inne i hodet på en seriemorder. Det er jo veldig interessant å se hva gale folk tenker, det var dette Buttgereit ønsket selv med filmen.
Det kjipe med filmen er at den har noen små hull i historien, og da tenker jeg på en av karakterene som har en historie som ikke kommer så godt frem. Dette er bare en liten bagatell i en ellers bra film. Skuespillerne er jo ikke veldig kjente og heller ikke så bra heller, dog er det veldig lite replikker og heller flere karakter som filmen er innom. Schramm er også min favoritt blant Buttgereit sine filmer. Der Todesking og Nekromantik er brukbare filmer de også, men de er ikke like kule som Schramm selv om de alle tre er helt forskjellige filmer. Schramm føyer seg lett inn i rekken blant filmer om seriemordere. Det er nok en fordel å kunne le litt av sort humor og digge lavbudsjetts film, for å kunne få et utnytte av denne. Schramm er virkelig en kul film med mye sort humor.
