John Carpenter: Live Retrospective

Oslo Konserthus 24/8-2016

John Carpenter er en levende legende for oss som er litt over middels interesserte i skrekk og sci-fi. At mannen har regissert noen av våre absolutte favorittfilmer, er det liten tvil om. At han i tillegg har kreert soundtracket til de aller fleste av disse filmene i tillegg, er rett og slett unikt. Så når mannen i egen person gjester Oslo for å servere oss høydepunkter fra sitt musikalske virke var det bare å stille opp!

Carpenter har ikke vært så aktiv på filmfronten de siste årene. I stedet har han gjort et dypdykk i musikkarkivet sitt, og rotet frem en haug med låter og temaer som aldri ble brukt i noen av hans filmer. Disse ble utviklet videre i et studio, sammen med bl.a. Cody Carpenter, regissørens sønn. Dette resulterte i skiva «Lost Themes», som ble utgitt i februar, 2015. Skiva ble raskt en hit blant fansen, og suksessen førte videre til tanken om å ta det hele ut på en turne. Før man visste ordet av det så hadde turneen tatt Carpenter og bandet rundt kloden, og «Lost Themes II» ble spilt inn. Det så lenge ut til at København-konserten i mai 2016, ville bli Carpenter-sultne skandinavenes eneste sjanse til å få med seg denne eventen. Men heldigvis ble John Carpenter: Live Retrospective også booket til Oslo!

4 gode venner fra Sarpsborg la derfor avgårde for tidenes filmmusikk-konsert! Attack of the Killer Kast var representert via undertegnede, samt Chris. Vel fremme i Oslo Konserthus, etter en snartur innom Lillestrøm for å plukke opp noen Laserdiscer (ja, vi er nerder!), traff vi stadig på kjentfolk. Det som kunne krype og gå av skrekkfilmentusiaster hadde selvfølgelig funnet veien dit, så det hele føltes litt som en familiereunion i foajeen der.

Vi benket oss ned på andre rad, så nærme scenen at vi nesten kunne lukte Carpenters nikotintyggis! Og magien startet fra første note av temaet fra «Escape from New York», raskt fulgt opp av den litt bortglemte, men allikevel helt glimrende, «Assault on Precinct 13». Jeg var meget spent på hvordan Carpenters stilistiske synth-temaer vill te seg live. Jeg var også spent på hvordan låtene fra «Lost Themes»-skivene ville fungere, da de strengt tatt ikke er i nærheten av den legendariske statusen de forskjellige temaene fra mannens filmer innehar. Men når «Vortex» fra «Lost Themes» runget ut som neste spor ble all skepsis blåst av banen. Det er bare å ta av seg hatten for hvor bra dette låt, arrangert med fullt band! De nyere låtene er jo også skrevet mere med tanke på plateslipp, og flerspors-miks, i motsetning til film-temaene som ble kreert med tanke på analog mono eller stereolyd.

Jeg må si det var et skue å se den tynne, litt eldre, Carpenter «smådanse» bak synten sin. Det var lett å se at han koste seg. Det er jo ikke akkurat noe visuelt spennende å se på et band hvor de 2 fremste står stille bak hver sine keyboards, men både trommisen og lead-gitaristen var greit animerte der de var 100% inn i låtenes følelseregister. Dette var allikevel et visuelt show, i og med at det ble sendt klipp fra filmene bandet spilte temaene fra, på store lerret bak bandet. Dette skapte en type konsertopplevelse jeg aldri har vært med på, og sent kommer til å glemme. Publikum var meget begeistret der «hits» fra «Halloween», «Big Trouble in Little China» og «They Live» rullet over skjermene, og ut av høyttalerne. På sistnevnte tok hele bandet på seg solbriller, en gimmick som gikk rett hjem hos entusiastiske fans. Et annet høydepunkt var når bandet kjørte temaet fra «The Thing», en Carpenter film som han selv ikke skrev soundtracket til. Dette stod en annen filmusikklegende for, nemlig Ennio Morricone. Og temaet ble spilt som en hyllest til han. Storveis!

Det var ikke all verden John pratet mellom låtene, og her var kanskje konsertens eneste ankepunkt. En ide hadde kanskje vært å hatt segmenter ala «Storyteller», hvor han kunne pratet litt mere om de enkelte filmene, og fortalt anekdoter. Ikke at det på noen måte la noen demper på følelsen av å få servert godlåt etter godlåt nesten uavbrutt, men det hadde selvfølgelig vært artig å høre mannen prate litt mere enn å introdusere bandet, og tittelen på låtene. Siste låt ut ble introdusert med at John ba alle om å kjøre forsiktig hjem, for «Christine» er der ute! Det hele kan bare beskrives som en opplevelse du ikke engang visste at du har drømt om, som allikevel gikk i oppfyllelse!