Hellraiser 7 – Deader

Hellraiser 7 – Deader [2005]
Redaktøren for avisen Amy jobber for, viser henne et merkverdig filmopptak. Dette er en video av såkalte ‘Deaders’ som er en gruppe mennesker som får en ung dame til å skyte seg i en seng. Etter hun dreper seg selv kysser en i gjengen henne. I kysset mottar han noe i kroppen sin. Noen minutter etterpå reagerer noe med blodet og den unge damen vekkes til live igjen. En i gruppen Deaders forsøker å åpne en bakdør inn i de dødes rike, og med det lure Pinhead, men de trenger hjelp fra en som har åpnet kuben. Den uredde journalisten, Amy, tar saken…

Med den forrige filmen friskt i minnet, som egentlig var mye bedre enn fryktet, men som led under et lappeteppe av et manus, var jeg med friskt mot for en ny omgang Hellraiser. Denne filmen er ikke stort å rope hurra for, men har noen små lyspunkter innimellom som gjør at man kommer seg greit igjennom filmen.

Det hele begynner med at vi får se en varmet skje med heroin. Vi befinner oss i et narkotikakollektiv. Der er alle helt i sin egen verden etter dagens brukerdose narkotika. I en sofa våkner en dame til live. Hun tenner seg en sigarett og tar noen bilder av de andre rundt henne. Like etter forlater hun residensen og drar rett til avisen London Underground hvor hun jobber. Hun er allerede 20 minutter for sen.

Amy Klein begynner å grave i saken som journalist rundt disse såkalte ‘Deaders’. På første adresse hun sjekker finner hun en død dame på toalettet. Hun leiter etter spor og finner en del bilder, en pakke og en mystisk velkjent kube for de som har sett de forgående filmene. I pakken finner Amy en videokassett. På den advarer hun Amy om å åpne kuben.

Dette er en litt typisk Hellraiser film som ikke bringer noe særlig nytt på bordet. Det vil si at vi får se sirkelen med kuben og hva som følger med den. Igjen får vi noen små tvister underveis. Det som dog er litt frustrerende er at grensen mellom drøm, syner og virkelighet ofte overlapper hverandre. I flere scener må man gjette hva som er drøm og hva som er virkelighet. Personlig synes jeg en slik linje er litt småkjip handlingsmessig. Da liker jeg mye bedre eksempelvis ‘Nightmare on Elm Street’-filmene som har et mye klarere skille mellom drøm og virkelighet. Det er gråsoner i ‘Nightmare ..’-filmene også, men de klarer å gjøre dette skillet mye mer markert.

Vi får noen litt småspookey scener blant annet med den hengte damen på toalettet eller den klaustrofobiske scenen mellom de trange veggene med knivmorderen jaktende. Du får døde kropper i hopetall. Det blir også en god dose blod og til og med litt makis. Stemningen er også temmelig guffen til tider, med tunge stunder for hovedrollefiguren som ser for seg mye oppe i hodet sitt med medfølgende drømmer.

Opphavsmannen til Hellraiser-universet, Clive Barker, hadde ikke noe med denne filmen å gjøre. Manuset til denne Hellraiser-filmen begynte ble opprinnelig skrevet for nyinnspillingen av ‘Thirteen Ghosts’, men ble omskrevet til å omfatte denne Hellraiser-filmen. Budsjettet er lavt for filmen med rundt 4 millioner dollars. Men det er fremdeles en god del mer enn forrige film i rekken som hadde rundt en million dollar mindre å rutte med. Jeg synes ikke at denne filmen ser så mye dyrere ut enn den forrige. I mine øyne hadde den forrige filmen bedre skrekkfilmscener, men denne har et litt bedre manus.

Konklusjon
Selve filmen er ikke stort å skryte av, selv ikke for en Hellraiser-film å være, men den har sine små stunder der den gir oss noe som ligner på skrekkfilmunderholdning. Skuespillet av hovedrolleinnehaver Kari Wuhrer er passe stødig og fungerer fint. Dessverre er filmen uten nye tanker og nærmest bader i klisjeer. Det er også svært mye elementer som blir brukt om igjen underveis, som eksempelvis de som har vært døde som plutselig våkner til livet. Denne historien er litt mer rett frem enn den i forrige film.

Filmen har også okei driv og mye drap og uhyggeligheter underveis. Det liker jeg forsåvidt bedre, det blir enklere å følge med da. Vi får også vår dose med cenobiter i filmen, men de kunne absolutt vist seg frem mer. Det er i alle fall gledelig at vi får onde gamle Pinhead, som er med i svært små porsjoner underveis. Mot slutten får vi mye mer cenobiter i velkjente positurer. Men i det store og det hele var dette meget middelmådig også for den store skrekkfilmfantasten. Slutten var også svært skuffende og hang ikke helt i hop. Vil til slutt presisere at terningkastet landet på en sterk toer.