Dark Star (1974)

Regi: John Carpenter – Utgiver: Fremantle Media (Blu-ray)

Alle store filmskapere har en gang vært nybegynnere. «Dark Star» er selveste John Carpenters spede begynnelse.

John Carpenter er selvfølgelig mest kjent for sine mange, banebrytende skrekkfilmer. Med titler som «Halloween», «The Thing» og «Christine» har han fortjent sin plass blant «Masters of Horror»-gjengen. Men Carpenter har også laget en hel drøss med filmer i andre sjangre. Og hans aller første feature film var science-fiction filmen «Dark Star», fra 1974.

Carpenter hadde en bakgrunn fra en anerkjent filmskole i Hollywood. Her gikk også andre profiler som George Lucas og Francis Ford Coppola. De var av de først som gikk på skole for å studere filmfaget. Her lagde John egne kortfilmer, men også filmmusikk for andres filmer. Men da han oppdaget hvor lite kontroll man hadde over sine egne kreasjoner der, bestemte han seg for å satse selv. John samler en håndfull kamerater, bl.a. Dan O’Bannon (som senere også jobbet på filmer som «Alien», «Total Recall» og «The Return of the Living Dead»), og setter i gang med å lage hva de mente skulle bli et science-fiction epos. Prosjektet startet som en studentfilm, men vokste etter hvert til å bli en helaftens spillefilm.

«Dark Star» handler om en gjeng astronauter, som reiser rundt i verdensrommet for å tilintetgjøre ustabile planeter. De har vært ute i over 3 år, og noe har tydeligvis gått galt, så de har liten, eller ingen, kontakt med Jorden lenger. Kommandøren for oppdraget er også drept i en ulykke, og de 4 gjenværende astronautene har ikke helt kontroll på hva de skal foreta seg videre. De har tydelig nådd et bristepunkt av kjedsommelighet og paranoia. Det hele eskalerer når en av bombene som skal brukes til å sprenge en ustabil planet, først ikke kan frigjøres fra romskipet grunnet en mekanisk feil, men i tillegg bestemmer seg for å være Gud, og nekter å avbryte detonasjonssekvensen.

Filmen er sterkt inspirert av Kubrick’s «2001: A Space Odyssey» og George Lucas’ «THX 1138», men Carpenter legger til en hel masse humor i «Dark Star». Og med et budsjett på 4 knappenåler og 2 glansbilder, så tillegger en del av effektene i filmen også litt (ufrivillig?) humor. Uten å røpe for mye kan jeg jo fortelle at denne filmen må inneholde filmhistoriens mest hårreisende dårlige alien-figur, samt romdrakter som delvis består av muffinsformer! «Dark Star» har med rette blitt en kultfilm, og er nok artigst å se sammen med andre kultfilm-aficionados.

Blu-ray-utgaven fra Fremantle Media inneholder både den originale kino-versjonen, men også en 10 minutter kortere(!!) Director’s Cut versjon. Begge versjonene er hentet fra originale 35mm printer av filmen, og ser helt fantastisk ut. Av ekstramateriell er nok den 117 minutter lange dokumentaren om filmen det mest interessante. «Dark Star» hører hjemme i en hver Carpenter samling, selv om den er helt klart en av hans svakeste filmer.