Come and See (Idi I Smotri) – 1985

Regi: Elem Klimov – Utgivelse: Another World Entertainment, DVD, region 2. 

Året er 1985 og den kalde krigen er fremdeles aktuell. Sovjetisk film er noe man bortimot aldri ser, og knapt hører et eneste ord om. I 1985 hadde vi kun NRK på tv, og videovoldsdebatten raste i media. Sosionomen Kåre Pettersen står frem i den ene avisartikkelen etter den andre og fordømmer disse «voldsfilmene» som norske barn kan leie på VHS-video. Ja du – vi som vokste opp på 80-tallet ble vel kanskje «fordervet» av disse filmene, der vi så Sylvester Stallone og Arnold Schwarzenegger som skjøt seg gjennom hundrevis av bad guys så blod og kroppsdeler sprutet, eller vi så tredjegenerasjonskopier av importerte og «ulovlige» filmer, blodige zombie- og kannibalfilmer der kannibaler og zombier spiste seg gjennom det ene kjøttstykket etter det andre.

Det er nesten rart det ble folk av oss. Ifølge sosionomen, så skulle vi alle vært modne for lukket avdeling, etter å ha konsumert flere hundre timer med «grusomme og voldelige filmer».

For meg så startet det hele med en klippet versjon av John Carpenter`s THE THING. Den gjorde såpass inntrykk på meg at jeg ville se MER, mer av sci-fi, mer av horrorfilmer, mer av absurde og sprø filmer. Gjennom 80-tallet var det filmer som CANNIBAL HOLOCAUST, FACES OF DEATH, BURIAL GROUND og andre bloddryppende filmer som gjaldt. Lucio Fulci, Dario Argento, George Romero – ja, hele 80-tallet var som en eneste bloddryppende affære, og uansett hvor mye politikerne snudde seg vekk fra tv-skjermene i vemmelse og forbannet disse filmene, uansett hvor mye sosionomen viftet med pekefingeren og advarte om «følgene av å konsumere store mengder voldsfilm», og uansett hvor mye myndighetene klippet og ødela filmene – vi ga oss ALDRI. Vi elsket disse sprø og blodige filmene, som tok oss med til en vill og fantastisk verden, totalt urealistisk, men herlig underholdende. Men vi fikk aldri se «COME AND SEE»….

Filmen ble gitt ut i 1985, men jeg hørte ikke om den før for noen få år siden. Ganske sjokkert innså jeg at jeg hadde nok ikke fått med meg alt på 80-tallet. Denne filmen her var totalt ukjent, men anmeldelsene jeg leste på internett, fortalte meg om en film som virket SÅ overveldende og så voldsom, at dette bare MÅTTE jeg få med meg.

Kanskje var det bra man ikke fikk se denne filmen på 80-tallet. Alle filmene da var jo for det meste actionfilmer, urealistiske og spinnville sci-fi historier, eller ekstreme horrorfilmer. Lite eller ingenting av det var basert i en virkelig verden, eller filmet på en måte som kunne gi en følelse av å være “ekte”, være “tilstede”. Det var kanskje bare EN film som kunne et snev av realisme, og det var Ruggero Deodato`s CANNIBAL HOLOCAUST. Det er en film som fortsatt sparker balle, over 30 år etter at den ble gitt ut.

Også var det COME AND SEE, som ironisk nok, knapt ble sett her i vesten. Filmen, som er regissert av Elem Klimov, ble nemlig lagd bak «jernteppet», Sovjetunionen og sovjetisk film var vel ikke akkurat det folk flest var spesielt interessert i. Filmen gikk på mange vis inn bak glemselens slør i mange år, men etter hvert ble den gitt ut på dvd rundt omkring i verden og da fikk folk se dette filmatiske ballesparket av en film. Og Gud Bedre hvilken film dette er! Denne filmen er ulikt alt annet jeg har sett, og den drar deg med inn i handlingen på en måte som jeg heller aldri før har opplevd. Den er rett og slett helt unik!

Historien dreier seg om den unge tenåringsgutten Floyra (Aleksey Kravchenko), som bor i Hviterussland under den andre verdenskrigen. Tyske nazister invaderer landet, og herjer, brenner og dreper for fote. Historien forteller at tyskerne brente ned over 600 landsbyer i sine herjinger i Hviterussland, og det inkluderer folkene som bodde i dem. De stuet sammen folk i samfunnshus eller kirker, stengte dørene og tente på. Hundrevis av personer ble brent levende i hver eneste landsby. Grusomhetene var ekstreme.

Når tyskerne angriper, så havner Floyra midt i krigens helvete. Filmen følger hans utvikling fra en «vanlig gutt», til en traumatisert og ødelagt person, herjet av krigens galskap og elendighet. Han vil kjempe med partisanene mot tyskerne og finner ei nedgravd rifle i sanda. Med denne joiner han motstandsbevegelsen, temmelig naiv om krigens realiteter, men dette blir det raskt forandring på når bomber og granater plutselig slår ned rundt han. Midt i all bombinga blir det faktisk også gjort plass til en uskyldig liten “kjærlighetshistorie” også, som virkelig gir filmen kontraster, men det er Floyras opplevelser som er den røde tråden her, og vi blir med “inn i hodet” hans og opplever tingene slik han opplever dem.

Skuespillerinnsatsen fra gutten som spilte Floyra er rett og slett helt enestående! Det kan nevnes at skuespilleren, Aleksey Kravchenko, aldri hadde spilt i film før, COME AND SEE var hans debutfilm, hvilket er helt vilt med tanke på hvordan han leverer. Regissør Elem Klimov var meget opptatt av at Aleksey ikke skulle ta varig, mental skade av å være med på filmen, så de fulgte med han godt under innspillingen. Men det var sikkert nødvendig også, for i flere av scenene så sørget Klimov for at det ble skutt med skarpe skudd, dem sprengte ekte granater og bomber, og for å si det slik, HMS-avdelingen i Norge ville gått bananas om dem skulle vært med på innspillingen av COME AND SEE.

Hvorfor gjorde så Klimov dette her? Jo, han hadde opplevd krigen selv og han ville skape en film som viste virkeligheten, slik den var. Som guttunge var han og moren hans innesperret i Stalingrad, og selv om han klarte å flykte derfra, så opplevd han krigen på nært hold, og det gjorde sterkt inntrykk på han. Såpass sterkt at han sverget på at før han døde, så skulle han lage en realistisk film om den andre verdenskrig. Og DET kan vi jo trygt si han lykkes med.

COME AND SEE kan egentlig ikke beskrives, den må OPPLEVES. Filmen er skutt i 4:3 format og den er ute på dvd i Norge i en tålelig grei versjon fra Another World Entertainment. Bildet er litt utvasket og «slitent», så vi snakker ikke akkurat om 4K-kvalitet her, men allikevel, det spiller ingen rolle. Innholdet i COME AND SEE er SÅ sterkt og SÅ voldsomt at bildekvaliteten blir uinteressant. Når jeg hadde sett denne filmen så var jeg mentalt utslitt, det var omtrent som jeg hadde «vært med» i krigen i noen timer, og opplevd krigens galskap på nært hold. Filmen følger Floyra gjennom tyskernes invasjoner, og når bomber og granater smeller av like ved han, så opplever vi øresusen hans, når en hel landsby med hviterussere blir slaktet av nazistene, innesperret og brent levende, så KJENNER vi Floyras redsel og kvalme rundt dette. Jeg aner ikke hvordan Elem Klimov har klart å få til det han gjør i denne filmen, men det er sinnssykt imponerende!

For meg så er COME AND SEE ikke en krigsfilm, det er en ANTIkrigsfilm, som viser hvor jævlig og grusomt krig er. Alt annet av krigsfilmer har en tendens til å romantisere karakterene og historien. Vel, denne filmen er blottet for slike ting. Her trøkkes man rett ned i gjørma og ser dritten slik dritt ser ut. Ingenting legges i mellom, og man blir sugd inn i handlingen og filmen enten man vil eller ikke. Dette er HORROR i aller høyeste grad, fordi krig i seg selv er kanskje den verste skrekkopplevelsen man kan oppleve. Ser man COME AND SEE, så har du opplevd krigen i de 136 minuttene filmen varer. Jeg vet ikke om noen annen film som kan gi en lignende virkning. Ikke en gang landgangsscenen i SAVING PRIVATE RYAN når opp mot de følelsene og opplevelsene COME AND SEE gir.

Allikevel er ikke COME AND SEE noen spesielt grafisk voldelig film. Vi ser vold, vi ser grusomheter, vi ser virkningene av grusomhetene, men mest alt ser og opplever vi disse tingene gjennom øynene og ørene til Floyra. Det er som om publikum går «inn» i hodet på Floyra og får oppleve og ta del i de tingene han opplever og ser. Vi blir med på hans «reise» inn i galskapen, og således er COME AND SEE likeså mye en psykologisk film, som det er en action/drama/horrorfilm.

Jeg våger denne påstanden å si at COME AND SEE er et MESTERVERK. Jeg bøyer meg i støvet for hva Elem Klimov har fått til her, og det finnes ærlig talt knapt noe som kan matche dette her, men som sagt, filmen kan knapt beskrives, den må OPPLEVES. Dette er ikke en film du ser for å bli «underholdt», fordi krig er ikke underholdende. Dette er en film du ser for å SE og for å OPPLEVE krigens galskap. Filmen er faktisk ganske så traumatiserende og så voldsom at jeg vil ikke anbefale den i det hele tatt til den som ikke vet hva han/hun begir seg inn på. Du bør vite litt om denne filmen på forhånd, det vil være en stor fordel, hvis ikke risikerer du å «gå på en smell».

COME AND SEE kan ikke glemmes, når den først er sett. Inntrykkene den setter igjen i hodet ditt, blir IKKE borte, og det gjør den helt unik i filmsammenheng. Det finnes mye bra film ja, mye bra film som man husker godt også, men inntrykkene man får etter å ha sett COME AND SEE…., – jeg vet ikke om noen andre filmer som matcher det. Er det noen film som virkelig kan forandre deg og sette uutslettelige inntrykk, så er det denne her.

Elem Klimov sluttet å lage film etter at han var ferdig med COME AND SEE. Han mistet interessen sa han, han følte han hadde «gjort alt», og det var ikke mer å gjøre. Det er høyst forståelig. Hva skal man lage etter dette her? Hva skal toppe COME AND SEE? Det er ikke mulig rett og slett, så da kan man like greit legge filmkameraet til hvile på hylla for godt, og det gjorde da Klimov.

Karakter:

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=Ljqmh9dVDI0]