Beyond The Darkness (1979)

Regi: Joe D’Amato – Utgivelse: 88 Films (Blu-Ray)

Kongen av sleaze, Joe D’Amato, laget i 1979 en film som tar for seg både kannibalisme, nekrofili og komplisert kjærlighet. D’Amato er også kjent for å ha startet karrieren til norske Tanya Hanssen, i en av sine mange pornofilmer; noe han prioriterte for fullt i slutten av sin egen karriere, før han gikk bort i 1999. Han står også bak andre trashfilm-klassikere, som “Anthropophagous”, “Absurd” og “Emanuelle and the Last Cannibals”.

Taxidermynisten Frank (Kieran Canter) lever i en herskapsvilla, sammen med den nifse husholdersken Iris (Franca Stoppi). Hun gir han gjerne en håndjager, eller lar han sutte på puppen hennes. Livet hans blir brått snudd opp ned når kjæresten hans Anna dør etter et voodoo ritual, som Iris sto bak. Frank bestemmer seg da for å grave opp liket hennes og stoppe henne ut. Denne virksomheten begynner å ta litt over, og ting blir ikke bedre av at en politietterforsker begynner å luske rundt.

Plottet i seg selv er meget originalt, og det er ikke noe som har blitt gjort så mye før i andre filmer. Men utførelsen av det hele er temmelig tamt. Alt skjer med en gang. F.eks; plutselig driver Iris med et voodoo ritual som dreper kjæresten til Frank, uten at vi får vite hvorfor. Vi ser aldri Frank sammen med dama si, utenom rett før hun dør. Så det er mye hull i historien her. Det er heller ingen som reagerer på at Frank graver opp liket hennes heller. Som tidligere nevnt så får Frank sutte på brystet til Iris, noe som fremstår litt useriøst, men for italienske exploitation filmskapere så var det ikke handlingen som var det viktigste. Derimot var det effektene som stod i sentrum.

Her får vi servert groteske effekter så det holder, og nok til å glede en hver gore-elsker. I scenen hvor Frank stopper ut dama si, så gikk det rykter om at et ekte lik ble brukt under innspillingen. Men det er det ingen, bortsett fra filmskaperne, som vet sannheten bak. Italia var kjent for å sjokkere med det de hadde av midler, og “Beyond The Darkness” er intet unntak her. Skuespillet er ikke mye å skryte av, og de er heller ikke blant de mest kjente heller. Dog, hun som spiller dama til Frank er Cinzia Monreale, som er best kjent som hun blinde dama fra “The Beyond” av Lucio Fulci.

Dario Argento sine faste komponister, progrock bandet Goblin, har laget musikken her. Den klarer å lage atmosfærisk stemning, og trekker filmen delvis opp. Men etterhvert blir den repetert helt til smertens grad. Så her går samme låten nesten igjennom hele filmen.

“Beyond The Darkness” kan ikke akkurat kalles en klassiker. Men den klarer å fylle opp kravene til å være en exploitation/Euro-Trash film. Hvis du synes “Anthropophagous” ikke inneholdt nok sleaze, så får du en god dose med det her.

https://www.youtube.com/watch?v=6vYmyKBFP5k