The Haunting of Bly Manor

“The Haunting of Bly Manor” er oppfølgerserien til Netflix-suksessen «The Haunting of Hill House» som ble tatt varmt i mot av publikum såvel anmeldere høsten 2018. «The Haunting of Bly Manor» er basert på Henry James sin «The turn of the screw». Om du har sett «The Innocents» fra 1963 vil du umiddelbart dra kjennskap til historien. Eller i hvertfall rammen til historien. Serien henter nemlig også inspirasjon fra Henry James´ andre verker.

Dani Clayton (Victoria Pedretti), en amerikansk au pair har fått jobben som barnepike for de foreldreløse barna Flora og Miles Wingrave. Jobben innebærer at hun må bo på Bly Manor, et stort herskapshus på den engelske landsbygda. Et hus som bærer på mange hemmeligheter og tragiske skjebner. Unge frøken Clayton har en brokete fortid hun prøver å rømme fra, så sånn sett har hun kapret drømmejobben. Men det viser seg etterhvert at oppholdet på Bly Manor skal bli alt annet enn en drøm.

Mike Flanagan og hans team leverer i «The Haunting of Bly Manor» en solid, gotisk klassisk skrekkhistorie som tar utgangsutpunkt i ikke bare én, men flere tragiske kjærlighetshistorier. Kjærlighet som er så sterk at selv ikke døden har noe å stille opp med. Men ikke tro at dette er en romantisk suppe av en serie av den grunn. Dette er fortsatt horror, men mer romantisert enn forrige sesong. Det er ikke like skummelt, men det ligger en uhyggelig atmosfære over hele herskapshuset og man blir dypt involvert i karakterene.

Det er karakterene som skinner i “The Haunting of Bly Manor”. Victoria Pedretti gjør en glimrende jobb som den naive, amerikanske au pairen som prøver å rømme fra fortiden sin. Oliver Jackson-Cohen skinner i rollen som den kjeltringaktige Peter Quint, som etterhvert viser seg har mer dybde enn først antatt. Den som virkelig stjeler showet er Amelia Bea Smith i rollen som den i overkant positive og søte Flora. Serien bruker god tid på at man blir ordentlig kjent med karakterene. For noen vil nok denne sesongen føles litt treigere enn den foregående, men for oss som elsker slow-burners er dette tipp-topp-tommel-opp. Personlig foretrekker jeg at det ligger en ekkel stemning og ulmer fremfor at man hele tiden blir bombardert med scares og skumle ting. Ikke at forrige sesong led av det, overhodet ikke. «The Haunting of Hill House» hadde en perfekt balanse mellom historiefortelling, karakterutvikling og skremmende elementer.

«The Haunting of Bly Manor» er ikke like adrenalinfylt som forløperen. Skumle spøkelser og jump scares tar baksetet denne gangen til fordel for karakterene. Det hele er mesterlig fortalt med stødig hånd. Som i sesong 1 så hoppes det også denne gangen frem og tilbake i tid, noe som ofte bidrar med å sette ting i kontekst. Et grep som også denne gangen er svært vellykket.

Denne sesongen når kanskje ikke helt opp til den første, men det er bare så vidt Jeg tror Mike Flanagans første hjemsøkte sesong tok oss litt på senga. Sjeldent har vi sett en spøkelseshistorie så grundig og godt fortalt. Derfor er det ikke til å unngå at fallhøyden blir stor når man i ny sesong skal for seg et nytt hjemsøkt hus. Jeg må applaudere Flanagan for å ta serien i en annen retning! Det ville vært veldig enkelt å kjøre på med kun mer av det samme. I stedet får vi servert gotisk horror i toppklasse hvor stemningen kan spises med skje. “The Haunting of Bly Manor” står støtt på egne bein og er “perfectly splendid”!

“The Haunting of Bly Manor” har premiere på Netflix 9. oktober 2020.

https://www.youtube.com/watch?v=tykS7QfTWMQ