Farlig Rase II (Species II) Pål Frostad, 12. juni 2016 Farlig Rase II (Species II) [1998], Anmeldt på DVD Sone 2 Svak blanding av sci-fi og b-filmaktig skrekk En forsker blir holdt på galehus fordi han mener at han kan bevise at det har vært liv på Mars. Hans teori går ut på at romvesen besøkte planeten, Mars, for veldig lenge siden. Og nå har altså dette romvesenet nådd jorden via en menneskekropp. Som i første film får vi også stifte bekjentskap med menneskejegeren Preston Lennox i Michael Madsens skikkelse. Det er duket for en ny jakt på en farlig rase…. Med den første filmen i minnet, fortsatte jeg på sagaen om den farlige rasen. Har alltid hatt en stor fascinasjon for sci-fi i segmentet rundt evolvering av farlige skapninger. Den første filmen i denne filmserien har jeg sett en rekke ganger tidligere, derfor var det på høy tid jeg skulle hente frem oppfølgeren fra hyllen for et gjennomsyn. Jeg er fult klar over at dette ikke er snakk om verdens beste og mest kvalitetsfulle filmer, men jeg sier aldri nei takk til en real sci-fi-film, bare den virker å ha noe sci-fi-stemning å komme med. Denne andre filmen i rekken begynner med et romskip som ankommer en planet. Allerede der trigger filmen min store sci-fi-lidenskap. Det vi blir vitne til er en direktesending av den første mannen som som setter sine føtter på Mars. Etter å ha sett både The Martian og hørt om planer om kolonier på Mars, er det spennende å se hvilke spådommer man i 1998 hadde om en eventuell marsferd. Den gang hadde man bare hatt noen fjernstyrte roboter på planeten som hadde gått å samlet data. I det romfergen skal vende hjemover skjer det noe. Et seigt stoff lekker i kjent stil ut av noen beholdere. Videre beveger stoffet seg bortover gulvet hvor det kaster seg mot de som fører romfergen. De dør ikke, men ser ut til å ha blandet seg med stoffet og skapt en ny kjølig versjon av seg selv. Der håper jeg på at vi får noe alla det man får i eksempelvis Invation of the Body Snatchers og muligens noe i retning av “The Astronaut’s Wife” med Johnny Depp. Like etter fortsetter filmen på det vi opplevde i første omgang. Eksperimentet fra første film fortsetter og de som driver med det har et stort mål: De vil oppdage måter å forsvare menneskeheten mot romvesen. Særlig hvis romvesen returnerer til jorden. Eve ble skapt fra et frossent laboratorium embryo. Hun er en genetisk duplikat av den originale Sil som vi møtte i første film. Eve har med vilje blitt holdt unna menn. Men som i første film, blir det utført en rekke hårreisende forsøk på denne skapningen. Vi føler med Eve. Hun ser ut som et menneske og er et evoluert menneske. Og så har vi disse romfarerene som også har en del av romvesen i seg. Som i “The Astronaut’s Wife”, er det mye mystisk som foregår. Astronauten forsøker å formere seg. Han smeller to damer på tjukken og de føder omgående. Imens kvinnene føder kjenner Eve hva som skjer der hun oppholder seg i forskningssenteret. Det er overraskende mye blod i filmen og det er lett å skjønne at denne filmen sikter seg inn på sci-fi-skrekk-segmentet. Som i første film blir det også en del drømmer om romvesen designet av H.R. Giger (Mannen bak skapningen i Alien). Vi får se mye nakne kropper og romvesen som møter menneske på mange forskjellige måter. På mange måter oppfører filmen seg som en skikkelig lavbudsjettsgrøsser fra 1980-tallet, bare med mye mer penger i ryggen. Men til tross for okei budjsett, lider denne filmen av et alt for slett manus og gjennomføringen er heller ikke som jeg håpet på. Historien i filmen er tynn som et vissent løvblad om høsten. Men til tross for dette klarer jeg å se filmen fordi temaet og sjangeren interesserer meg, men stor filmkunst er dette aldri i nærheten av å være. Man kan mer sammenligne med Paul Verhoevens Starship Troopers, bare at dette mangler både sjarme, humor og den lekne vold og actionpaletten. Rollefigurene er latterlig teite. Man kan nevne i fleng i alt fra den dumme drittsekkaktige senatoren som aldri skjønner at han trakker mer og mer inn i salaten. Farlig Rase-oppfølgeren er ikke veldig bra, selv om den begynner ørlite lovende. Den første filmen hadde stort potensiale, men alt beveget seg i feil retning og vi fikk en film som ikke gav oss annet enn helt ok underholdning. Med det utgangspunktet er det rart at denne andre filmen ikke justert inn der ting gikk galt i første film. Farlig Rase 2 er alt annet enn engasjerende å se på. Effektene ser på grensen til patetisk datacrap ut og den første filmen ser ut som et mesterverk i forhold til det vi får i 2’eren. Konklusjon I åpningsscenen øyner jeg at filmen kan bli helt okei, men så rulles det ut en film som er mye dårligere enn den første. Skuespillet er også veldig slett og nesten helt uten karakter. De tidlige dataeffektene er også med på å sløve ned inntrykket. Mot slutten er dette litt småkjedelig å se på, men likevel driver det meg å bare se hvordan dette vil ende. Jeg fikk faktisk litt flashback til eksempelvis filmer som Basket Case-oppfølgerne. Mot slutten tar dette virkelig av og vi får kryssinger mellom alienskapningen, predator og fluen. Snålt nok blir det i alle fall og alt er over i akkurat det alt begynner å ta av. Det er noe å gripe fatt i denne filmen om man liker b-filmaktig skrekk og sci-fi, men som film er dette svært traust som en alt for lang X-files-episode med alt for lite driv. Likevel har jeg sett dårligere filmer, derfor lar jeg tvilen komme filmen til gode og gir svært svake to øyne på terningen. [Omtalen ble opprinnelig skrevet for Sci-Fi-spalten til Filmfront.no] Anmeldelser