Hypnagogia (2014) Chris, 29. mars 201422. februar 2015 Drømmer har alltid fascinert meg. Helt siden jeg var liten, da spesielt mareritt. Det at man i det ene øyeblikket kan våkne gjennomsvett fra et mareritt med et bankende hjerte og en puls som løper løpsk. Av noe som både føles og virker så ekte. For så i neste øyeblikk å falle helt til ro, det var bare en drøm. Drømmer kan ikke skade meg. Jeg er våken nå. Skillet mellom drøm og virkelighet er liksom så klart for oss alle. Men hva om disse skillene viskes ut? Hva om man ikke lengre kan skille mellom drøm og virkelighet? Hva om drømmene kan skade deg?