Ju-On: Origins (2020) – Netflix

Ju-On-franchisen teller så langt 13 filmer, syv romaner, fire tegneserier, et videospill og en pachinko-maskin(!). Så det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at det nå har kommet en TV-serie. “Juon: Origins” er Netflix sin første japanske satsning, og det er kanskje ikke så rart at det nettopp ble skrekk, da en av Netflix sine største suksesser også er en skrekkserie, nemlig “The Haunting of Hill House”.

“Ju-On: Origins er en reboot av Ju-On-universet. Første episode åpner med en voiceover som forteller om at Ju-On-filmene er basert på virkelige hendelser og at virkeligheten er mye verre enn noen film kan være.
Vi møter en ung skuespiller ved navn Haruko som er med i et okkult talkshow som tar for seg forferdelige spøkelseshistorier. Med som ekspert på dette programmet er den paranormale forskeren Yasuo. Haruko forteller at hun kan høre fottrinn fra et lite barn i leiligheten sin. Yasuo blir veldig interessert og ber Haruko om å prøve å få gjort et lydopptak av fottrinnene. Uten å røpe for mye, så har dette selvsagt sammenheng med et visst hjemsøkt hus.

Dette er bare to av mange karakterer vi får stifte bekjentskap med i “Juon: Origins”, felles for alle er at de alle har vært i det hjemsøkte huset. Noen har vokst opp der, noen er naboer, ei ung skolepike har blitt voldtatt der. Livene til alle tok en vending til det verre etter å ha satt sine ben i huset. Det er mørke skjebner dette her, og serien fokuserer mer på mellommenneskelige relasjoner enn ren skrekk. Det er mye mishandling og vold mellom mennesker. Det kan bli temmelig mørkt til tider.

Som i originalfilmen “Juon: The Grudge” (som egentlig er den tredje i serien), så fortelles også “Juon: Origins” fra flere karakterers synsvinkel. Handlingen spenner seg fra slutten av 80-tallet og frem til 1998. Det er veldig mange karakterer og noen av de ser du kanskje så vidt i en episode før de dukker opp igjen noen episoder senere. Det hoppes stadig mellom karakterene, så det kan bli litt vanskelig å henge med i handlingen til tider. Det lønner seg med andre ord å følge med. Noen karakterer følger vi gjennom alle seriens seks episoder, mens andre dukker opp litt her og der. Noen er også kun med i en episode.

Skrekken har kanskje satt seg i baksetet i denne serien sammenlignet med resten av franchisen, men det betyr ikke at det er mangel på skrekkelige scener. En av de mest minneverdige finner vi i episode 4 hvor en mann lar sinnet gå utover sin gravide kone “Ju-On”-style. Det topper seg i et herlig absurd klimaks når han senere i fengsel oppsøkes av fosteret som lå i mors mage. Jeg røper ikke mer enn det, men kan fortelle at effektene i denne sekvensen (og flere) er signert Screaming Mad George.

“Ju-On: Origins” rebooter franchisen og prøver en annen retning. Huset er fortsatt hovedpersonen, men det fokuseres på å fortelle historiene til karakterene i denne versjonen. Det betyr ikke at det er mindre ekkelt og creepy for det, FOR det er det. Men er du av typen som ønsker at alle spørsmål blir besvart og at alle løse tråder er nøstet sammen i det rulleteksten ruller over skjermen på siste episode, så er kanskje ikke dette serien for deg. “Ju-On: Origins” gir deg ikke noe gratis, så her er det bare å ta på seg tolkehatten og saumfare diskusjonstråder på nett.

“Ju-On: Origins” er litt ujevn, men er stort sett interessant og spennende. Ikke like skummel som originalfilmen, men det legges mer vekt på stemning og historiefortelling. Det bikker litt over i Twilight Zone-land i siste episode. Det blir litt småteit, men ikke nødvendigvis på en dårlig måte. Jeg ser frem til å se hva sesong 2 av “Ju-On: Origins” har å by på.

NB! Husk å sette lyden til japansk.

4/6 makis