John Carpenter`s The Thing (1982)

Regi: John Carpenter – Utgivelse: Tysk blu-ray. 

Det er med aldri så lite andakt og ydmykhet at jeg nå skal forfatte noen vettuge ord om en av mine store favorittfilmer gjennom tidene, nemlig John Carpenter`s mesterverk; THE THING, fra 1982. På mange vis var det akkurat denne filmen som startet min interesse for horror, sci-fi, exploitation og absurd film av alle slag. Det var HER det begynte, en mars-dag i det Herrens år 1984. Jeg var på besøk hos en klassekamerat, og tilfeldighetene ville det slik at foreldrene hans var bortreist akkurat da, slik at vi “slynglene” kunne gjøre hva vi ville, hehe! Vi var 13-14 år gamle på den tida, og som de rabbagastene vi var, så fant vi ut at vi skulle ta sparken og reise avgårde til bensinstasjonen Fina, som lå et par kilometer sør for sentrum i Trysil. Der fikk vi nemlig leie filmer med 18-års grense, pluss “movie-box” (utleibar vhs-spiller).

Som sagt, så gjort. På med jakke og votter og vi sparket avgårde på isføret til Fina. Vi hadde ikke mye penger, så vi hadde kun råd til å leie to filmer. Det ble en ukjent grøsser ved navn FIEND samt da, den for oss like ukjente – THE THING. Når vi kom tilbake til stua til kameraten igjen, så rigget vi opp moviebox`en og mikset oss verdens største omelett, som vi skulle fortære mens vi så på filmene. Vi startet med FIEND, og den var helt grei, hadde et par kule og småcreepy scener, men var ikke spesielt minneverdig på noe som helst slags vis.

SÅ var det å åpne coveret til THE THING, og få lagt VHS-kassetten i moviebox`en. Allerede under intro-scena på filmen så skjønte vi at det var noe spesielt på gang…. et romskip kommer flashende over skjermen, med blåaktig lys. Det raser fordi, ned mot jorda, som vi ser i bakgrunnen, ei ildtunge slår opp over romskipet, som så styrter ned mot jorda, og tittelen THE THING “brennes” inn i skjermen. DÆVEN, dette var fett!! Forventningene stiger mange hakk, og spørsmålet er, ble de innfridd?

THE THING var i utgangspunktet en novelle ved navn “Who Goes There?”, skrevet av John W. Campbell. Den ble gitt ut i magasinet “Outstanding Science Fiction” i august 1938. Den ble så filmatisert for første gang i 1951, under navnet “THE THING FROM ANOTHER WORLD“, med regi av Christian Nyby, og med James Arness som “tingen”. Deretter gikk det bortimot 30 år før John Carpenter gikk løs på novellen for å lage sin versjon av historien. Mange sier at Carpenter sin versjon er en “remake” av den første filmen, men i følge Carpenter selv, så stemmer ikke det. For han var det novellen til Campbell som la føringene for filmen, ikke Christian Nyby`s film fra 1951.

John Carpenter er mannen som for mange er mest kjent som “han som lagde HALLOWEEN“, og det stemmer jo. HALLOWEN (1978) var en lavbudsjettsgrøsser som han gjorde stor suksess med, og jeg vil tro at den suksessen, gjorde at Carpenter fikk lyst til å lage mer horror, noe han da også gjorde mye av i årene etterpå. På denne tiden, på slutten av 70-tallet/tidlig 80-tall, så samarbeidet Carpenter tett med skuespilleren Kurt Russell. De lagde en mengde filmer sammen, der Carpenter hadde regien og Russell hadde hovedrollen. Her kan nevnes bl.a. ESCAPE FROM NEW YORK, ELVIS (jepp, med Kurt Russell i rollen som Elvis), BIG TROUBLE IN LITTLE CHINA og da ikke minst, THE THING.

I THE THING så spiller Russell en helikopterpilot ved navn R.J. MacReady. Han er stasjonært på en gudsforlatt plass, langt ute i ødemarka i Antarktis. Et genialt valg av location for en slik type film. Her finnes det ingen å rope om hjelp til, ingen steder å stikke av, intet politi man kan ringe til. I Antarktis er man overlatt til seg selv, isen, snøen og været, og det er ikke “bare-bare”. Heldigvis sitter ikke MacReady alene i Antarktis, han er sammen med en bunch med karer som er ute på vitenskaplige oppdrag der nede. Det finnes også en base med nordmenn ikke så altfor langt unna, og i åpningsscenen i filmen, så ser vi et av helikopterene til nordmennene som flyr etter ei bikkje, og prøver å skyte den.

Bikkja løper inn på basen til amerikanerne, som ikke skjønner bæret av hva som foregår, helikopteret lander og ut kommer en nordmann som på gebrokkent norsk forteller at: “det er ikke en bikkje, det er slags ting! Kom dere vekk, idioter!”. Deretter fyrer han løs med geværet sitt, og treffer en av amerikanerne i beinet. Det hele ender imidlertid tragisk for nordmennene, en blir skutt og den andre klarer å miste en granat ned i snøen. Granaten eksploderer og sender både helikopter og gubbe til himmels. Dette er da opptakten til THE THING, og vi aner jo litt hvordan dette vil gå. Bikkja er tydeligvis en “ting” fra verdensrommet, og den vil garantert gjør “noe” mot de intetanende amerikanske forskerne. Og DET gjør den. 🙂

Nå skal jeg ikke avsløre altfor mye av historien, i tilfelle det er en eller to personer der ute som IKKE har sett filmen enda. Og dere to som ikke har sett filmen, bør se til å få kjøpt inn blu-ray utgaven av den snarest. Dette er noe dere IKKE vil gå glipp av! Jeg skaffet meg den tyske steelbook blu-ray`en, og den er i NYDELIG KVALITET. Både bilde og lyd er i toppklassen, og man kan ikke forvente bedre av en film som er over 30 år gammel. Jeg kan ihvertfall trygt anbefale den tyske steelbook`en, den har til og med norske tekster, og masse ekstramateriale, samt et nydelig cover.

Det interessante er jo at THE THING floppet på kino når den ble gitt ut i 1982, men den har oppnådd en velfortjent kultstatus i ettertid, og rangeres nå helt i toppen av de fleste skrekkfilmlister som kommer ut på internett. Omtaler og anmeldelser hyller filmen. Men tilbake i 1982 så var ikke “onde aliens” det man ville se på kino, og THE THING gikk på en skikkelig smell. Steven Spielberg hadde jo det samme året gedigen suksess med E.T. – THE EXTRATERRESTRIAL, der en nusselig “alien” var i hovedrollen. En blodig sci-fi grøsser med et monster fra verdensrommet slo ikke an i den settingen her, og jeg tror dette er mye av årsaken til at THE THING floppet. Men det er jo litt rart, all den tid THE THING har høy kvalitet hele veien igjennom, både mht. skuespillere, regi, og ikke minst – effekter.

THE THING har flere unike ting (hehe!) ved seg, blant annet er rollefigurene i filmen KUN mannlige. Det er INGEN damer med i filmen i det hele tatt, og allikevel er den fantastisk bra! DET er kanskje et lite paradoks for noen, all den tid det ikke finnes hverken pupp eller lår å hvile øynene på her, men faktisk – i denne filmen så er man bare “glad til” at det ikke er noen “hysteriske kvinnfolk” tilstede. Denne “guttegjengen” skaper en meget troverdig setting, og gnisningene og frykten dem i mellom er til å ta og føle på. De skjønner nemlig at denne tingen er i ferd med å utslette dem. Tingen dreper dem en etter en og kopierer kroppen deres, slik at den ser helt lik ut som originalen, men hvordan skal de finne ut hvem som er menneske og hvem som er “ting”?

Det er her spenningen i filmen ligger. Vi som seere blir bare dratt med inn i historien og vi undres hele tida på HVEM man kan stole på, hvem ljuger, og hvordan i all verden kan de andre finne ut av dette? Carpenter har på mesterlig vis bygget opp spenningskurven i filmen, så man sitter på kanten av stolen nesten hele tida, mens man følger “guttas” kamp for å overleve. Det er sterke skuespillere i denne filmen og, i tillegg til Kurt Russell finner vi bl.a. Wilford Brimley, Keith David, Richard Dysart og T.K. Carter. Alle skuespillerne gjør en meget god innsats, det eneste som kan kritiseres er vel norskuttalen på han amerikaneren som spiller nordmann. Den er ikke heeelt på plass, men man skjønner jo hva han sier, så da får det stå til godkjent. 🙂

Filmen er også på mange vis temmelig klaustrofobisk, minner litt om ALIEN (1979) i så måte. Der var hovedpersonene “stuck” i et romskip, i THE THING er hovedpersonene isolert i verdens største isøde. Ikke noen “heldig” situasjon å befinne seg i akkurat. Musikken er mesterlig laget av Ennio Moricone, men med en klassisk John Carpenter-touch, hovedtemaet er et enkelt hjerterytme-aktig elektronisk bass-spor, og den stilen er typisk for Carpenter sine andre filmer også, som HALLOWEEN og ESCAPE FROM NEW YORK. Enkle og effektive elektroniske låter som virkelig skaper stemning og forventning.

Cinematografien i filmen er stilfull, med kamera som “flyter” gjennom rommene i basen til amerikanerne, og ikke minst underbygger kameraføringen den klaustrofobiske stemningen. I kombinasjon med musikken så sitter det perfekt. Alt fungerer her; skuespill, foto, musikk, regi, stemning/spenning osv. Men alt dette er jo lite verdt, hvis ikke selve “tingen fra verdensrommet” fungerer like bra. Og heldigvis, DET gjør den. 🙂

Den unge Rob Bottin hadde ansvaret for de visuelle effektene i filmen, og han levde mer eller mindre i effektstudioet sitt i ett års tid, og jobbet med disse effektene døgnet rundt. Han var selvfølgelig ikke alene om jobben, men han var den som styrte det hele, tross sin unge alder. Og hvilke effekter Bottin disker opp med her! Det er rett og slett imponerende! Her snakker vi ikke om dataeffekter, neida – dette er over 10 år før dataeffektene virkelig begynner å bli brukt for fullt i film. I 1981-1982 så er det de praktiske effektene som gjelder, og de sitter som et skudd her. Til og med den dag i dag så sier folk at her var det knallbra effekter! Og de er gjort på en måte som alltid overrasker. Vi vet jo aldri hvordan “tingen” vil reagere på et angrep, eller hvordan den selv vil angripe folk, så det er alltid en spenning i det momentet. HVA vil skje? Alt er liksom lov her, og det finnes ingen grenser, fordi tingen har assimilert tusenvis av livsformer på tusenvis av planeter, og kan i løpet av et blunk, forandre seg til hvem som helst av dem. Dette gir oss et par spinnville og minneverdige scener, her er et bilde fra en av dem:

Scenen som dette bildet er tatt fra, er en av de mest omtalte og refererte scenene i filmen, der en av karene tilsynelatende har fått hjerteatakk og må gjenopplives med elektriske støt. Men i det man skal til å støte han for 3-4. gang, så åpner plutselig brystet seg, “sluker” armene til “redningsmannen”, kapper dem av, og opp fra kroppen kommer så dette hodet vi ser bildet av, pluss andre “rare deler”. Man kan trygt si det tar heeelt av her, og scena er en av de villeste, kuleste og sprøeste jeg har sett i noen film. Som Kristian Valen sin figur, “Geir“, ville sagt det, “den toppar heile driden!”

John Carpenter`s THE THING er et mesterverk av en film. Den setter standarden for hva det er mulig å få til innen horror/sci-fi, og til med i dag, over 30 år senere, så hevder den seg helt i toppen av sjangerfilmene. For meg startet den på mange vis min “filmsamlerkarriere” og den har helt siden jeg så den gamle, klippede vhs-versjonen på moviebox i 1984, vært min favorittfilm. En film som brenner seg inn i hjernebarken og aldri blir borte. En film som har gått inn i historien som noe av det beste som er lagd av sjangerfilm, og en film John Carpenter kan være MEGET STOLT av. Selv om den floppet så det holdt tilbake i 1982, så har den i ettertid gjort stor suksess på vhs, laserdisc, dvd og nå blu-ray. Dette er favorittfilmen til mange folk der ute, og den blir stort sett lovprist i de fleste anmeldelser man leser på nettet. For meg så står denne filmen som en bautastein i filmhistorien, og den viser simpelthen at det er SLIK man skal lage et mesterverk av en horrrorfilm. Bedre kan det ikke bli!

Karakter:

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=5ftmr17M-a4&w=640&h=360]