Det endelige land (2019)

Regi: Marcel Barion – Distributør: Film på Farta

I Marcel Barion sin debutfilm følger vi to lovløse på flukt som kommer over et gammelt og forlatt romskip. Ved hjelp av det gamle skipet klarer de i siste liten å stikke av fra sine forfølgere og drar ut i verdensrommet på jakt etter et nytt hjem.

For meg ligger filmens styrke først og fremst i det visuelle. Den gjennomgående mørke og skitne stilen både hos de som spiller og hvordan vi opplever romskipet, gir i utgangspunktet en god atmosfære for å kunne leve seg inn i dette. Jeg liker måten de bruker lyd og musikk på som står i god stil til den drømmeaktige stilen filmen har. Utformingen av romskipet er fascinerende og det elegant hvordan lyssetting er nøye vurdert allerede fra starten. Man får gode vibber fra 70-tallet og datateknologien de brukte i den første Alien-filmen.

Vi er tett på de to karakterene Adam og Novak underveis som skal gi en klaustrofobisk stemning, men samtidig er det vanskelig å engasjere seg i historien. Det er lite spenning og det dras ut mye med kun prat og for lite handling. Der det tidvis bygges opp til å skje noe, faller spenningen fort igjen og man kjenner på skuffelsen da jeg var nysgjerrig på hva som skulle skje. Skuespillerne får en stor oppgave å bære hele filmen, og det vil jeg si blir en for stor utfordring når det ikke skjer mer de kan reagere på underveis. En mulighet kunne ha vært en parallell handling som er med å bygge opp spenningen rundt hva som kommer til å møte dem av utfordringer.

Skuespillerne gjør det de kan for å bære filmen og leve seg inn i rollene. Allikevel føler jeg ikke at jeg lever meg nok inn i den verden de forsøker å forestille. Hadde det skjedd mer underveis ville jeg kunne følt mer med dem og det de har flyktet fra og hva de søker. Slik som det er nå blir det mer å føle på at man venter uten at noe særlig skjer. Jeg tror også det ligger et potensiale i at karakterene kunne blitt enda mer motpoler underveis for å øke spenningen. Hadde man tatt med enda en karakter kunne han / hun ha blitt ofret for å vise hvor farlig det faktisk er å være i dette romskipet.

Det er liten tvil om at denne filmen ser meget bra ut visuelt og designmessig. Med litt mer handling og ting som karakterene må bryne seg på tror jeg dette kunne ha blitt meget bra. Det var først etter jeg så filmen at jeg fant ut at det er brukt null CGI. Dette gledet mitt filmhjerte stort! Uansett til å være nullbudsjett er dette absolutt noe jeg ønsker se mer av med eventuelt nye filmer av Marcel Barion.

Det endelige land har premiere på utvalgte kinoer i oktober.