Prosjekt Z

Prosjekt Z er er en ny norsk zombie-komedie som er regissert av Henrik Martin Dahlsbakken, som tidligere har regissert filmer som “Cave” og “Gledelig Jul”.Filmen handler om en gruppe filmstudenter drar til et nedlagt motell for å spille inn zombie-filmen “De døde våkner”. Men når en meteoritt slår ned like ved, så blir film litt for nært virkeligheten.

Filmen er en såkalt «Found Footage»-film, som “Blair Witch Project” i sin tid var med å gjøre til en kommersiell greie, men vi vet jo alle at Cannibal Holocaust var den første filmen i sjangeren. Historien blir fortalt via opptak som er funnet etter nevnte filmstudenter. Materialet vi får presentert er filmet på alt fra 35 mm film, videokamera samt mobilopptak og Facetime-opptak. Det veksler mellom disse formatene på en ganske så vellykket måte, men jeg må si at de vakreste bildene og de morsomste situasjonene gjerne blir presentert på 35mm materialet. Alt fra heseblesende zombie-slakting i “Kill Bill”-stil til bloopers hvor Dennis Storhøi spiller en motelldrivende zombifisert transperson ved navn Mor Monsen. Det trimmer lattermusklene godt å se han brukertagning etter tagning på å treffe merket sitt slik at kameraet har fokus. Veldig morsomt, og et av mange innblikk i filmbransjen som vi får servert i filmen.

Dennis Storhøi er i storform som en karikert, selvopptatt versjon av seg selv og i tillegg til Mor Monsen-biten så er et av høydepunktene når han spiller inn en self tape som han skal sende til Spike Lee. Iben Akerlie gjør også en glitrende figur som seg selv, men i en litt mer diva-aktig og usympatisk versjon. Alt i alt er skuespillerprestasjonene solide her, og alt er veldig troverdig, om noe “over the top”. Det er lag på lag her, for Dennis Storhøi, Iben Akerlie og Arthur Berning spiller versjoner av seg selv, som igjen spiller karakterer i «De døde våkner». Spesielt Iben er god her synes jeg. Det er tydelig forskjell på Rebekka som hun spiller at hun spiller og den karikerte versjonen av seg selv, som igjen er ganske langt unna sånn hun er i virkeligheten (håper jeg). Alt i alt er det veldig godt skuespill over hele linja her. Verdt å nevne er Jonis Josef som gjør sin spillefilmdebut her, også han er veldig god og troverdig.

Filmen er proppfull av referanser til alt fra skrekkfilmer som “Eksorsisten” til “Kill Bill”. Man kan nesten sitte å spille litt referansebingo mens man ser filmen. Det er noen action-sekvenser med litt herlig zombie-slakting, da hovedsakelig i filmen i filmen. Det tar litt tid før monsteret som er utenfor filmen viser seg, men da blir det også litt guffent. Er det noe jeg skal pirke på så er det at det kanskje tar litt for lang tid før vi kommer dit og at det hele blir litt for fort over.

Jeg har ikke lyst til å røpe altfor mye av handlingen, men dette er absolutt en underholdende film som får til mye. Filmen er veldig meta, på flere nivåer. Og når man tror det ikke blir mer meta, så klinker filmen til med enda et nivå.

Dette er den beste zombie-komedien siden Død Snø, og på flere områder overgår den Wirkolas nazi-zombier. Det er litt mer substans i form av konflikter mellom karakterene som gjør at det blir litt mer interessant. Henrik Martin Dahlsbakken har hoppet etter Wirkola og lykkes godt med det! Hvis filmen fortsatt går når samfunnet åpner opp igjen så må du komme deg på kino, kjøp deg en stor bøtte med popcorn og synk ned i kinosetet og kos deg i 1,5 time med Prosjekt Z. Det er det verdt

Hør Episode 131: Prosjekt Z
https://attackofthekillerkast.com/episode-131-prosjekt-z/

Se også vår video-omtale av Prosjekt Z: