Boxing Helena (1993) Aksel Hegge, 27. juli 20172. august 2017 Regi: Jennifer Lynch – Utgave: Kino (Cinemateket) En av 90-tallets mest misforståtte og forhatte kalkunfilm, er laget av ingen ringere en datteren til selveste David Lynch. Hun har fått med seg Sherilyn Fenn, som var et stort navn på den tiden, da hun spilte Audrey Horne i “Twin Peaks”, som hennes far sto bak. Julian Sands, som hadde spilt i David Cronenbergs “Naked Lunch”, var ikke ikke et like stort navn, og han ble heller ingen favoritt hos det norske folk. Kanskje en av grunnene til at filmen havnet nederst i videohylla de kommende årene. Den vellykkede legen og kirurgen, Dr. Nick Cavanaugh (Julian Sands), lever i en herskapsvilla med sin kone, og de lever et ellers bra liv. Men når han begynner og stadig møte Helena (Sherilyn Fenn), en ung kvinne som han hadde en affære med for lenge siden, men som sviktet han, begynner ting og rakne. Nick klarte aldri å komme over henne, men ting begynner å gå hans vei når Helena blir utsatt for en ulykke og Nick bestemmer seg for å amputere beina hennes og behandle henne i sin villa. Men er dette virkelig noe særlig bra for noen av dem? “Denne boken handler om hvordan leve som en grønnsak” Boxing Helena er et undervurdert og misforstått verk, som nesten aldri blir nevnt blant de store filmene fra 90-tallet. Julian Sands gjør en ganske imponerende rolle som den besatte kirugen og han overspiller noe veldig. I andre roller har vi Bill Paxton som Ray, en av Helenas tidligere elskere, som også aldri kom over henne Han spiller en litt aggressiv og lyssky type, som begynner å luske rundt huset til Nick. Effektene er en annen ting å trekke frem De er veldig godt laget, og Helena sin parterte kropp ser utrolig realistisk ut. Jennifer har lært mye av sin far og her får vi både se barndoms traumer og surrealistiske hendelser som man kan kjenne igjen i flere av David Lynch sine filmer. Boxing Helena kan minne om en mild blanding av “Blue Velvet” og “Eraserhead”, bare litt lysere i tonen. Kameraføringen er en annen ting å skryte av. I starten følger man Nick som liten gutt i førsteperson vinkel, og det er utrolig fett. Foto er ved Frank Byers, som også hadde foto på “Twin Peaks”. “Vil du smake litt makis” Det er ikke bare gode ting å si om “Boxing Helena”. Plottet i seg selv er originalt, men den har flere ideer som aldri kommer så godt frem. F.eks, man ser Nick ha minner om sin mor som drev og prostituerte seg, og det er en kort sekvens med det, men så blir det ikke lagt mer vekt på det. Slutten er innmari kjip, og det ødelegger veldig mye av filmens ellers så kule tematikk. “Boxing Helena” er nok ikke for alle. Men om du digger David Lynch og syns Sherlynn Fenn er pen, så vil den nok falle i smak. Anmeldelser amputeeboxing helenajennifer lynchjulian sandssherilyn fenn