Late Phases (2014)

Fra regissør Adrián García Bogliano (“ABC´s of Death”, “Ahí va el diablo”) kommer en varulvfilm som søker tilbake til en æra da sjangeren var på topp. Til en tid der CGI-ulver (“An American Werewolf in Paris”, jeg ser på deg!) var en umulighet, og varulver ikke var søte, følsomme indianergutter. Jeg snakker om en tid der sjangeren ble herjet av filmer som “An American Werewolf in London” og “The Howling”, med transformasjonssekvenser som varte i minst to minutter. Til den tiden varulvfilmer var fete. “Late Phases” lykkes med dette… Nesten..

Filmen handler om den blinde Vietnam-veteranen Ambrose som flytter til det som på engelsk kalles et “retirement community”, altså et nabolag for pensjonister. Samme natt blir Ambrose angrepet av en stor varulv. Førerhunden hans må bøte med livet, men Ambrose overlever. Han fatter overraskende raskt mistanke om at det kan være en varulv han har blitt utsatt for og bestemmer seg for å etterforske saken nærmere selv. Regissør Bogliano skal ha kred for at han går for fysiske effekter på sine varulver, og det er absolutt fete transformasjonsscener her som får tankene tilbake til de gode, gamle varulvfilmene fra 80-tallet. Problemet er bare at det ser ut som noe hentet fra “The Muppet Show”. Varulvene er virkelig ikke skumle, og blekner i forhold til ulvene til feks. Rick Baker.

Likevel så er filmen ganske god. Hvorfor? Jo, på grunn av hovedrolleinnehaver Nick Damici som spiller den blinde Vietnamveteranen Ambrose. Og det er her filmen har sin styrke, menneskelige relasjoner. Det er interessant og underholdende å se kollisjonen mellom den litt brå og frittalende Ambrose og det lukkede nabolaget som han har flyttet til. Men som varulvfilm så strekker den ikke helt til for meg. Joda, det er den beste varulvfilmen siden “Ginger Snaps”, men det sier ikke nødvendigvis så mye. “Late Phases” er en interessant og spennende film med bunnsolide skuespillerprestasjoner, vakre bilder og hvor det meste stemmer. Bare synd den til tider blir ødelagt av en varulv som ser ut som monsteret i Claudio Fragassos “Monster Dog”.