Terror Firmer (1999)

Denne filmen liker jeg veldig godt, og jeg skal forsøke å forklare hvorfor. Den har de vanlige tingene du forventer i en Troma-film: Dårlig og støtende humor, masse blod, gørr og kroppsvæsker, sex og nakenhet, amatørskuespillere, morsomme drap, billige spesialeffekter (flere vannmeloner ble hardt skadet under innspillingen…) og et teit plot.

Denne «suksessoppskriften» har Troma og sjef Lloyd Kaufman brukt i årevis. Ofte funker det bra, men ikke alltid. I for eksempel «Troma’s War» (1988) og «Poultrygeist: Night of the Chicken Dead» (2006), to av de svakere filmene til Troma etter min mening, er balansen helt feil. I førstnevnte, som vel er den mest påkostede Troma-filmen til dags dato, er det for det meste to sider som skyter på hverandre og lite annet, så den er rett og slett utrolig kjedelig. I sistnevnte, som er hakket morsommere, er det altfor mye gore og rumpehumor og for lite handling. Så den blir også langtekkelig og kjedelig i lengden. Men i denne filmen har de truffet bra; balansen mellom elementene er riktig, noe som resulterer i en høyst underholdende film for det rette publikummet.

“Don’t give up the fight for truly independent cinema!”

Kort handlingsreferat: Den blinde regissøren Larry Benjamin (Lloyd Kaufman) skal lage nok en oppfølger til Toxic Avenger, Tromas maskot, men får problemer med å fullføre jobben fordi en gal seriemorder dreper crewet hans én etter én. I sentrum av begivenhetene står Jennifer (Alyce LaTourelle) og hennes to beilere: Lydmannen Casey (Will Keenan) og Jerry (Trent Haaga), som har ansvar for spesialeffektene. Filmen er basert på boka «All I Need to Know About Filmmaking I Learned from The Toxic Avenger» av Kaufman og James «Guardians of the Galaxy» Gunn, og er faktisk, tro det eller ei, et slags giallo-aktig mordmysterie.

Der «Poultrygeist» satser hardt på bæsj, tiss og promp som viktigste humorelementer, er humoren i denne filmen litt mer «sofistikert», i den grad man kan bruke et sånt begrep om humoren til Lloyd Kaufman. Alt er relativt, som det heter. Ettersom filmen handler om en regissør som prøver å lage en lavbudsjettfilm, så spiller Kaufman egentlig seg sjøl, og det åpner for en del morsom meta-humor som andre Troma-filmer ikke har.

Jeg synes skuespillet i denne filmen er bedre enn det vanlige Troma-gjennomsnittet. Lloyd Kaufman er god i rollen som den blinde regissøren som er ute etter å skape stor kunst med små midler. Både Haaga (som faktisk er skuespiller og filmmann) og LaTourelle gjør en god jobb. Men den store stjerna i denne filmen er uten tvil Keenan, som spilte rollen som «Tromeo» i fantastiske «Tromeo & Juliet». Han briljerer i rollen som Casey, og får virkelig vist hva han er god for mot slutten, som er overraskende dyster og mørk.

Det er flere navn å glede seg over på rollelista. Du vil lete forgjeves etter Eli Roth. At navnet hans står på rollelista er en spøk fra Lloyd Kaufman, som prøvde å få han med på laget. Hvis du, som meg, alltid ser end credits (iallfall på Troma-filmer), så dukker både Lemmy Kilmister from Motörhead og South Park-skaperne Trey Parker og Matt Stone opp. Den lille sketsjen de to sistnevnte spiller, er morsommere enn det meste i filmen for øvrig.

STOR SPOILER FØLGER: Den tidligere pornostjernen og serieovergriperen Ron Jeremy spiller en liten, men sentral rolle i filmen som faren til Casey. Når det kommer for en dag at han har misbrukt Casey seksuelt og gjort han om til ei jente ved å fjerne kjønnsorganet, ble jeg skikkelig uvel. Denne filmen ble laget flere år før sannheten om Ron Jeremy ble kjent, men å vite det jeg nå vet om mannen, at han faktisk var en overgriper av verste sort in real life, kaster mørke skygger over slutten.

Terningkast: 4

Vil du vite mer om Troma og filmene deres så kan du høre vår episode om Troma her.