Jack Frost (1997)

Det er fort gjort å ta feil av skrekkomedien Jack Frost fra 1997 og barnekomedien Jack Frost med blant andre Michael Keaton, som kom året etter. Her skal vi altså anmelde førstnevnte, hvis noen skulle være i tvil om det. Selv om jeg ikke ser bort fra at sistnevnte er en (langt) bedre film…

Det er ingen tvil om at Jack Frost er en dårlig film etter de aller fleste standarder og solemerker. «Skuespillet» er med noen få unntak helt krise. Christopher Allport får imidlertid godkjent i rollen som sheriff. Spesialeffektene er jevnt over latterlig dårlige. Jack og de andre snømennene i byen er laget av isopor. Det fantes ikke et eneste snøfnugg på stedet der filmen er spilt inn, så det er brukt bomull isteden, og den var ikke like hvit på slutten av en innspillingsdag (de hadde ikke penger til å bytte skitten bomull i løpet av dagen).

IKKE SÆRLIG SKUMMEL: Det er begrenset hvor skummel en isoporsnømann kan bli.

Plottet er helt koko, og det er veldig lite som gir særlig mening. Hva sier du om en sønn som lager havregrøt til faren sin med frostvæske i? Filmen føles ekstremt lavbudsjett (og ikke på den gode måten, men i betydningen billig) og preget av hjemmelagde løsninger. Det kan funke det (se bare på den ugandiske kultfilmen Who killed Captain Alex?, som ble laget for under 100 dollar og skrapdeler), men her funker det ikke. Ikke for meg iallfall.

ANTI-FREEZE, MOTHERFUKCER: Det går hett for seg når sheriffen (Christopher Allport) må hanskes med en iskald morder midt i julestria.

Denne filmen skulle egentlig være en storbudsjettproduksjon med Renny Harlin som regissør og state of the art CGI, inspirert av filmer som Terminator 2, The Abyss og Wes Craven’s Shocker. Men da Harlins kone på den tida, Geena Davis, fikk lese manuskriptet, som hun synes var noe forbanna søppel, så trakk den finske regissøren seg fra prosjektet. Hele greia falt i fisk, og endte opp som en heller dårlig lavbudsjettfilm med en helt uerfaren regissør isteden.

VOLDTEKTSSNØMANN: Du vil ikke vite hvor Frosty har gjort av gulrota si…

Så er det store spørsmålet: Er den så dårlig at den er bra? Mange (noen?) vil antakelig svare ja (jeg veit iallfall om én), men jeg er ikke helt overbevist. Det er absolutt ting å like her. Frosty kommer med noen morsomme énlinjere innimellom («Gosh. I only axed you for a smoke» er nok min favoritt). Den har en fin småbyfølelse, selv om det er et stykke opp til Stephen King-nivå.

MORSOM ÉNLINJER: «Gosh. I only axed you for a smoke».

Det er også noen morsomme drap å kose seg med (for sånn er vi altså skrudd sammen). Han som bokstavelig talt mister hodet da han legger i vei på en stjålet slede er gøy. Det er også gøy når Frosty skyter istapper på et av sine mange ofre, og når han dekorerer juletreet med en stakkars husmor. Med stjerne på toppen og det hele. Men når han voldtar ei ung dame (Shannon Elizabeth) med en gulrot mens han denger hodet hennes gjentatte ganger i veggen, vil noen sikkert si at det er å gå litt for langt. Ja, noen vil kanskje også kalle det smakløst. Det er jo tross alt en julefilm dette her.

OG VI HAR PYNTA TRE: Frosty er selvfølgelig behjelpelig med å pynte juletreet.

Det er så mye i denne filmen som ikke gir mening overhodet. Som for eksempel mora som akkurat har mistet sønnen sin, og traller fornøyd på en julesang mens hun lager seg en kopp te på kjøkkenet. Som om ingenting har skjedd. Eller storesøstera som akkurat har mista lillebroren sin, som stikker ut for å ha sex med kjæresten sin. Jeg veit ikke hvordan det er med deg, kjære leser, men jeg pleier ikke å bli så veldig kåt av dødsfall i nær familie… Og hvor drar de for å ha seg? Jo, hjem til sheriffen! Av alle steder. De sniker seg inn til sheriffen for å ha sex og ta seg et bad! Det er helt koko, men avkledningsscenen var faktisk veldig morsom. Det skal de ha.

ISKALD SJÅFØR: Frosty kan selvfølgelig kjøre bil også. Ikke spør meg hvordan han betjener pedalene…

Det største problemet er imidlertid at snømannen Kalle ikke finnes skummel. Han er kun latterlig. Han ser ganske skummel ut på posteren for filmen, men Temu-Frosty av isopor skremmer ingen. Filmen er faktisk aller best før den drapsdømte psykopaten Jack Frost (glimrende spilt av Scott MacDonald) blir til den avskyelige snømannen. Han er faktisk litt skummel.

Jeg likte dessverre ikke denne filmen like mye som jeg hadde håpet. Dette blir rett og slett for dumt, og filmen mangler totalt finesse og fingerspissfølelse på absolutt alle plan. Men den er ikke helt uten underholdningsverdi heller. Det er absolutt ting å le av her, men det er nok ikke en film jeg kommer til å se igjen (jeg vet om en som har sett den åtte ganger, og er helt uenig med meg).

Terningkast: 2