Gymkata (1985)

GYMKATA (en kombinasjon av gymnastikk og kata, som er et japansk ord som brukes for å beskrive detaljerte bevegelsesmønstre i kampsporter som karate) er en skikkelig dårlig film på nesten alle plan. Plottet er fullstendig latterlig: La oss sende en turner til landet Parmistan (ligner til forveksling osten Parmesan…) for å delta i en livsfarlig turnering ingen har vunnet (les overlevd) på 900 år. For hvis han skulle vinne, mot alle odds, får han ett ønske oppfylt, og det er ifølge oppdragsgiveren Special Intelligence Agency å sikre USA en strategisk viktig base for et rakettforsvarssystem (de som er gamle nok husker sikkert Reagans Star Wars-program fra denne perioden under den kalde krigen).

SPRETTEN TYPE: Kurt Thomas er profesjonell turner på høyt nivå, og er spenstig og spretten. (Alle foto: IMDb)

«Skuespillet» i denne filmen er helt krise (selv om det faktisk finnes eksempler på enda verre, for eksempel MIAMI CONNECTION). Den verste er kanskje hovedrolleinnehaver Kurt Thomas, som spiller rollen som Jonathan Cabot, en turner som får noen uker på seg til å lære kampsport før han sendes inn i løvens hule. Thomas er en sjarmerende og likandes type, men leverer linjene sine som den amatøren han er, uten innlevelse og som en Pinocchio-figur. Han er ikke så mye verre enn sine kollegaer, men han får såpass mye skjermtid (han er tross alt helten i eventyret) at det blir veldig påfallende at han ikke er noe naturtalent (han er ikke som Jim Kelly i ENTER THE DRAGON).

VAKKER PRINSESSE: Alle eventyr har ei vakker prinsesse. Vår har fortid som Playboy-modell.

Filmen er regissert av Robert Clouse, som ga oss nettopp ENTER THE DRAGON (1973), Bruce Lees beste film og en av de beste og mest innflytelsesrike kampsportfilmene noensinne. Han har også regissert filmer med Jackie Chan, så han veit en ting eller to om hvordan man lager kampsportfilmer, selv om det ikke virker sånn akkurat i denne filmen. Heldigvis har han fått hjelp av den meget kompetente Richard Norton, som spiller antagonisten Commander Zamir, til å koreografere kampscenene og gi Thomas et kræsjkurs i kampsport. Thomas er en av de beste mannlige turnutøverne i amerikansk historie, men han er ingen fighter akkurat. I et intervju i boka «The Bad Movie Bible» sier Norton at det var begrenset hva han kunne få til på fem uker med Thomas’ (manglende) talent for slåssing. Han hopper og spretter mye rundt, og tar utrolig mange saltoer, med og uten skru. Hadde motstanderne gått inn for virkelig å skade han, hadde filmen vært over rimelig kjapt. Men de gjør som de blir fortalt, og stiller seg velvillig i veien for heltens slag og spark.

SLEMMING: Richard Norton spiller slemming. I motsetning til vår helt, har han tre svarte belter i ulike kampsportgrener.

GYMKATA er som nevnt en skikkelig rævva film på de aller fleste områder. Det er det ingen som helst tvil om. Men når det kommer til underholdningsverdi, som tross alt er det viktigste (iallfall for meg), er denne filmen gull. Jeg storkoste meg da jeg så den, og jeg skulle så inderlig ønske at jeg hadde sett den i 1985, da jeg var 12 år og digga Bruce Lee, ninjafilmer og hadde hvitt belte med gul stripe i jiu jitsu. Jeg hadde elska GYMKATA! Det er mye action og aldri et kjedelig øyeblikk. Det er alltid noe sprøtt som foregår, og som du kan glede deg over hvis du liker filmer som er så dårlige at de er gode.

FLAGG-NINJA: Du har trent i årevis for å bli en lydløs drapsmaskin, og ender opp med jobben som menneskelig stopp-skilt.

Filmen er også veldig morsom, som regel av det ufrivillig komiske slaget. Et godt eksempel på det er den kanskje mest kjente scenen fra filmen, da vår helt kommer til torget i den såkalte «village of crazies» (ifølge Thomas var mange av statistene faktisk fra et mentalsykehus i nærheten). Der blir Jonathan omringet av en mob, men hva er det som tilfeldigvis befinner seg midt på torget, jo en bøylehest (et turnapparat) i stein! Så da er det jo bare for Thomas å svinge seg rundt og meie ned alle gærningene som vil ta livet av ham. Det må være en av de mest elleville kampscenene i filmhistorien, og er alene verdt hele billetten.

HAR DU SETT PÅ MAKEN: Og tror du ikke det sto en steinbøylehest midt på torget i gærninglandsbyen.

En annen favorittscene er når Jonathan tar salto fram og tilbake og snakker med seg sjøl for å imponere den vakre prinsessa Rubali (jeg sa det er et eventyr), spilt av den tidligere Playboy-modellen Tetchie Agbayani. Det er hysterisk morsomt. Det er dessverre dårlig med nakenhet i filmen. Det nærmeste du kommer er prinsessa i en svart catsuit.

OPPGJØRETS TIME: Hvem går seirende ut av en duell mellom en turner og en rutinert kampsportutøver med tre svarte belter?

Hvis du leser anmeldelser av filmen på IMDb, deler de seg i to grupper. Du har dem som bare ser det som er dårlig med filmen (og det er mye…), og som hater den og kaller den den verste filmen som noen gang er laget. Og så har du sånne som meg (og antakelig deg) som vet å verdsette de gode sidene til dårlige filmer. For det rette publikummet er dette en utrolig underholdende og morsom film, og i min bok er dette en av de beste dårlige filmene der ute.

Terningkast (for underholdningsverdi): 5 (+)