Deranged (1974)

Ezra Cobb (fantastisk spilt av Roberts Blossom) er en middelaldrende mann som bor på en avsidesliggende gård i Wisconsin sammen med sin dominerende og sterkt religiøse mor. Hun lærer sønnen sin at det aller meste her i livet er synd, og at kvinner er promiskuøse og onde. Når moren dør, går det fort nedover med Ezra og hans mentale helse forverres drastisk. Han begynner å høre morens stemme, og hun er ikke happy der hun er. Så etter et års tid bestemmer Ezra seg for å grave henne opp og ta henne med hjem igjen.

Mora er i ganske dårlig forfatning etter å ha tilbrakt et år seks fot under, så Ezra lærer seg taksidermi og begynner å grave opp ferske lik for å lappe henne sammen. På den måten får moren også litt selskap, for det er åpenbart ganske kjedelig å være dau. Galskapen akselererer hurtig, og det tar ikke så lang tid før Ezra går fra å være en relativt harmløs gravrøver og likskjender til han blir en trussel mot syndige kvinner i lokalmiljøet.

Ezra Cobb er basert på den virkelige drapsmannen og gravrøveren Ed Gein, som også har vært inspirasjon for karakterer som Norman Bates i Alfred Hitchcocks PSYCHO (1960), Leatherface i Tobe Hoopers THE TEXAS CHAINSAW MASSACRE (1974) og seriemorderen Buffalo Bill i Jonathan Demmes SILENCE OF THE LAMBS (1991). Det er bare bekreftet at Gein drepte to kvinner, men det blir antatt at han drepte flere, deriblant sin egen bror. Det er imidlertid ikke antall drapsofre som gjør denne saken så spesiell, men det han gjorde med dem etterpå.

TITT-TEI: Ed Gein (eller Ezra Cobb) lagde forskjellige ting av ofrene sine, blant annet ansiktsmasker.

Gein lagde nemlig forskjellige ting av sine ofres knokler og hud. Han lagde blant annet ansiktsmasker, lampeskjermer, belte med brystvorter, boller av hodeskaller og en hel rekke andre makabre suvenirer. Lista er lang og rystende. Det er blitt hevdet at Gein var inspirert av den sadistiske leirvakten Ilse Koch, som angivelig skal ha laget lampeskjermer av tatoverte fanger da hun og mannen, leirkommandanten, styrte konsentrasjonsleiren Buchenwald med hard hånd under andre verdenskrig. Ilse Koch var for øvrig også inspirasjon for karakteren Ilsa (spilt av Dyanne Thorne) i en rekke såkalte nazisploitation-filmer som kom på 70-tallet.

Ezra Cobb er Ed Gein, helt ned til den karakteristiske hatten han bruker, og Roberts Blossom (den gamle mannen som bor rett overfor Kevin i den første HOME ALONE-filmen) gjør en imponerende jobb med å portrettere gærningen Cobb/Gein. Alle ansiktsuttrykkene, måten han går og snakker på og måten han forholder seg til andre mennesker på, gjør at han nesten framstår som en ekte person. Så overbevisende er Blossom at det til tider er direkte ubehaglig å se på.

TRIVELIG TE-SELSKAP: Det er ganske kjedelig å være død. Da er det greit å ha en sønn som sørger for det sosiale.

Dette ubehaget forsøker filmskaperne å bygge oppunder ved å få oss til å tro at vi ser på en true crime-film. Før filmen starter blir vi fortalt at dette er ekte. De kaster også inn en såkalt talking head i flere scener (en nyhetsreporter som skal ha jobbet med å dekke saken) som en slags forteller og fortolker av det som skjer. Alt for at vi skal forledes til å tro at det vi ser, er det som faktisk skjedde. Det siste fortellergrepet, med nyhetsreporteren (som ser ut som tvillingbroren til Ole Torp i NRK) blir ofte kritisert, men jeg synes det funker ganske bra.

Filmen er ganske mørk og urovekkende, men det er heldigvis noen komiske pauseinnslag innimellom. Det beste eksempelet er da Ezra er på date med en eldre kvinne som ifølge moren er den eneste hun vet om som ikke er ond (fordi hun er feit). Den påfølgende seansen på date nummer to, der hun får sin avdøde manns tillatelse til å ligge med en sjokkert Ezra, er kostelig. Ezra har også noen artige samtaler med naboene sine, som overhodet ikke mistenker at det foregår grusomme ting på nabogården.

DERANGED er på ingen måte en perfekt film, men den er et veldig godt portrett av en syk mann som synker stadig lengre ned i galskapen og gjør ting som for normale mennesker framstår som totalt uforståelig og skremmende.

Terningkast: 5