Castle Freak (1995)

Jeg ser alle filmene til Stuart Gordon i kronologisk rekkefølge, og i dag har turen kommet til «rett på video»-filmen «Castle Freak» fra 1995.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor ikke denne filmen får mer kjærlighet og høyere score. Jeg synes det er en briljant lavbudsjettfilm.

Dette er den tredje filmen til Stuart Gordon som er basert på noveller av H.P. Lovecraft, og som har Jeffrey Combs og Barbara Crampton i hovedrollene. De to andre er selvfølgelig hans mest kjente film, «Re-Animator» (1985), og «From Beyond» (1986).

Denne filmen er løselig basert på de to novellene «The Outsider» og «The Dunwich Horror», men ideen kom faktisk fra en fiktiv filmposter på kontoret til Charles Band, sjefen for produksjonsselskapet Full Moon Entertainment. Da Gordon fikk se den, ble han veldig nysgjerrig. Enden på visa var at han fikk lov til å lage filmen, men på tre betingelser: Den måtte ha med et slott og en freak, akkurat som på posteren, og den måtte koste minimalt å lage.

Gordon gikk med på betingelsene, men fikk på sin side full kreativ frihet og the final cut. Det merkes på sluttresultatet. Dette er Gordon på sitt aller beste. Her klarer han å trylle fram en god og severdig film som er mye bedre enn mye av det som kommer fra Hollywood – og det til bare 500 000 dollar. Det er helt utrolig, og bare å bøye seg i hatten

Plottet er veldig enkelt og greit: John Reilly (Combs) arver et digert slott i Italia, og drar for å sjekke ut stedet sammen med sin kone Susan (Barbara Crampton) og sin blinde tenåringsdatter Rebecca (Jessica Dollarhide). Med på lasset følger «Kjellerulf», en stakkars skapning som har blitt torturert og mishandlet på det groveste. Han ligner ikke litt på nissen i grunn, men på Gollum, bare med veldig skarpe tenner. Hvorfor han er innesperret i kjelleren, og hvem han er, avsløres gradvis utover i filmen.

Filmen er mørkere og har en mer seriøs tone enn Gordon’s tidligere Lovecraft-filmer. Den er en mer «rett fram» horrorfilm. Kanskje er det derfor også lettere å få øye på hvor gode skuespillere Jeffrey Combs og Barbara Crampton faktisk er. Her får de virkelig vist seg fram. De kjenner hverandre godt, og er fryktelig gode sammen. Særlig i scenene hvor de krangler, og dem er det mange av i denne filmen. Hvorfor de krangler, skal du få finne ut sjøl. Det er et viktig premiss for filmen. Men den som imponerte meg aller mest, var unge frøken Dollarhide. Hun spilte virkelig godt.

Filmen er spilt inn i et slott i Italia, som er eid av ingen ringere enn Charles Band. Ifølge filmen skal det ha 150 rom! Det er ikke første gang Gordon har brukt akkurat det slottet som innspillingssted. Det ble også brukt i filmen «Pit and the Pendulum» (1991), som er basert på en novelle av horrorforfatteren Edgar Allan Poe. Og sånn holder man kostnadene nede. Full Moon Entertainment hadde på dette tidspunktet store økonomiske problemer. Kanskje var det også derfor denne gikk rett på video?

Jeg synes det er veldig tilfredsstillende å se at det er fullt mulig å lage en virkelig god og underholdende film for latterlige 500 000 dollar. Det er vel ikke matbudsjettet på en stor Hollywood-produksjon en gang. Med en dyktig og dedikert regissør, et godt script og gode skuespillere er det mulig å skape filmmagi for lommerusk. Derfor elsker jeg film.

Terningkast: 4

Gutta i Attack of the Killer Kast har laget en episode om Stuart Gordon hvor de blant annet snakker om Castle Freak, den kan høres her.