Society (1989)

society_cover

Regi: Brian Yuzna – Utgiver: Arrow (Blu-ray)

Som den horror/gore/splatter fan jeg var i oppveksten, og fortsatt er, så var det om og gjøre å finne de «værste» filmene. De med mest blod, gørr og innvoller. «Society» var i så måte en must-see film!

En ting jeg digger i horror- og cultfilmverden er alle disse regissørene som startet med å lage over-the-top splatterfilmer, og senere ble store Hollywood navn. Peter Jackson («Bad Taste», «Braindead») og Sam Raimi («Evil Dead», «Evil Dead II») er nok de aller mest kjente, med sine massive suksesser. Mange trodde at duoen Brian Yuzna og Stuart Gordon («Re-Animator», «From Beyond») skulle følge etter, da de fikk en blockbuster med «Kjære, Jeg Krympet Barna». Men, heldigvis, kan man kanskje si, skjedde ikke helt dette, og gutta fortsatte som før med å kreere smalere filmer for et sultent gore-publikum. Så i 1989 fikk vi Brian Yuzna’s regidebut, «Society».

Filmen handler om high-school-gutten, Bill Whitley (Billy Warlock fra «Baywatch»), som på tross av å være en populær gutt, med suksess både på sportsarenaen, med damene, og som suveren kandidat til å bli student president, allikevel føler at han ikke helt hører hjemme noe sted. Og i alle fall ikke hos sin egen familie, med sine perfekte liv i upper-class Beverly Hills. Selv psykologen han går til for å få bukt med sine paranoide tanker, klarer han ikke helt å stole på. Og når hans søsters ex-kjæreste spiller av et opptak han har gjort i smug, hvor det høres ut som om foreldrene og hans søster har seg med hverandre, rakner det helt for stakkars Billy!

Du kunne sagt at Tante Rød var på besøk da!

Du kunne sagt at Tante Rød var på besøk da!

Etter hvert går det opp for han at det er mange rundt han som har svin på skogen, og at de han virkelig kan stole på forsvinner, en etter en. Det hele kulminerer med oppdagelsen av at hele Beverly Hills elite er en del av en kult, hvor de rike «ernærer» seg på fattige ofre. Disse pampene holder grandiose fester hvor sex blandes med elementer av vampyrisme og kannibalisme. Høydepunktet er når kveldens offer skal «shuntes», et ritual hvor medlemmer av sosieteten suger til seg offerets kjøtt, blod og kroppsvæsker, i en transmuterende orgie, ulikt noe annet! Denne kvelden er det Billys foreldre som er vertskap, og Billy selv står på menyen!

Can I ass you a question?

Can I ass you a question?

«Society» er en syk film! Det er egentlig veldig lite blod i den, men allikevel mye gørr! Den må absolutt sees, for den er bort imot umulig å forklare. Brian Yuzna lot seg inspirere av 80-tallets nye spesialeffekter, og hva make-up artistene nå kunne få til med lim og lateks. Og effektene til Screaming Mad George i «Society» er virkelig spektakulære! De to fant fort ut at de begge hadde veldig sans for surrealismen til Salvador Dali, så hans malerier er også en stor inspirasjonskilde til denne filmen. Er det én film som kan beskrives med kun ett ord, så er det «Society», og ordet er; bisarr!

Fhnumnmumnmnmthmmn

Fhnumnmumnmnmthmmn

Jeg så «Society» for første gang når den kom ut på leiemarkedet på VHS, og ble helt perpleks når den kom ut i sin helhet her i Norge! Hadde den vært gitt ut ett eller to år tidligere hadde den garantert blitt totalforbudt. Men i 2015 er det blu-ray som gjelder, og da er det flott at Arrow har gitt ut den best mulige versjonen av filmen. «Society» presenteres her i en helt ny 2K scan, som Brian Yuzna selv har godkjent. Filmen er ikke pusset opp fram-by-frame, som f.eks. «Blood on Black Lace» ble, men den ser allikevel skikkelig flott ut, med det jeg kaller «naturlig grain». Av ekstramateriell er det kommentatorspor og intervjuer som gjelder, det meste laget spesielt til denne utgivelsen.

«Society» er en film du enten elsker eller hater. Jeg elsker den, og digger det surrealistiske blandet med over-the-top gore-effekter. Jeg syns også at særlig Billy Warlock gjør en solid innsats, dog det er vel ikke skuespillertalent en først og fremst ser en slik film for. Men, makis og gørr; what more can you ask for?

terning_fem

Om Kurt Morgan Skjæringrud

Kurt er som poteten, han kan brukes til alt. Så også som filmanmelder. Med en sykelig hang til alt som er fra 80-tallet, trives han godt i selskap med sin egen heavy metal samling, når han ikke ser på film da. Kurt er filmatisk altetende, med forkjærlighet for b-filmer og klassisk splatter.
Denne artikkelen var postet i kategorien Omtaler med taggen , , , , , . Legg til bokmerke.