Hellraiser 3

Regi: Anthony Hickox

Vi følger TV-reporteren Joey Summerskill. Hun leiter etter en story som kan løfte henne opp fra sølen. Lite vet hun hva som venter henne. En demon bryter løs på jorden gjennom en statue. Etter hvert blir det Summerskills oppdrag til å stoppe demonen vil stoppe det sammen med Kaptein Elliot Spencer, som åpnet kuben første gang og startet galskapen. Spencer kan ikke tre over i Summerskills verden, men han gir henne et viktig oppdrag. Det er et monster der ute og det er demonversjonen av ham selv. Etter at Kirsty Cotton satte Spencer fri, klarte ikke ondskapen å komme ut av demonversjonen av Spencer. Det er en portal til helvete via kuben som demonen kan bli tatt tilbake til Helvete. Demonen vil stenge den døren for all tid. Demonen vil komme for å hente kuben, og Summerskills oppdrag blir å bringe demonen over i Spencers verden der han styrer. Dette blir Joey Summerskills livs mareritt…

Filmen åpner med at vi får se en mørk amerikansk storbybakgate. En bil svinger rolig mot et galleri, og en ung mann stiger ut av bilen og inntar galleriet. Den unge mannen setter øynene på en slags roterende monolittstatue med pinede kropper. Han kjøper til slutt den spesielle djevelaktige statuen med en kube i. Like etter ser vi TV-reporter Joey Summerskill, som aldri har klart å finne det store scoopet, rapportere fra legevakten. Plutselig blir en gutt brakt inn, hun øyner hun at noe ikke er som det skal. Den unge mannen har kjettinger festet til huden og han ber om at hun må hjelpe ham. Like etter får hun sin livs mest makabre syn da hun ser kjettingene rive den unge mannen i filler.

Man merker med en gang at denne tredje filmen fra Hellraiser-universet ikke har helt den samme gløden som de to første. For det første oser filmen av typiske 1990-tallsvibber som man ikke forbinder med god film. Det hele blir nesten litt parodisk til tider. Om man absolutt vil nyte denne filmen så må det være i nostalgiens tegn. Alle replikkene er fremført med null liv som om det var mer pappfigurer enn mennesker av kjøtt og blod. Filmen forsøker seg på en hel del. Ikke så mye lykkes. Man får noen krigsscener som skaper mer latter en trauma.

Det tar litt tid før filmen kommer igang. Starten er veldig kjedelig og uengasjerende. Om man ser bort fra den lille miniåpningsscenen med gutten og kjettingene på legevakten er det fint lite som minner om en mørk grøsser alla Hellraiser i begynnelsen. Derimot omtrent 30 minutter inn i filmen begynner filmen å servere deg noe i nærheten av scener som du forventer av en slik film. Denne tredje filmen føles veldig mye lysere. Man lurer på om filmen forsøker å fri til altetende tenåringer. Jeg skjønte ikke så mye i begynnelsen, men det kommer en forklaring underveis. Heldigvis er filmen direkte knyttet til de andre filmene, selv om den historien begynner over halvveis ut i filmen.

Manuset er et lite lappeteppe som dessverre aldri blir som man håper. Rundt timen begynner filmen å komme noenlunde i gang. Da slippes galskapen løs. Vi får mer kjettinger og blodet flyter. Vi får svak dialog, slapt plott og dårlig design på monsterne. Det er ikke noe ubehag med å se denne filmen annet enn at den torturen det er å se en mindre god film. Skuespiller Kevin Bernhardt forsøker hardt og krampaktig å etterligne Sean Chapmans prestasjoner som den uberkjølige Frank Cotton i de to første filmene.

Her lukter det oppfølger lang vei. Det er fint lite som tilsa at det å lage denne filmen var noe must annet enn å tjene noen grunker. Hellraiser 3 føles svært lite kreativ. Igjen får man litt følelsen av ‘Nightmare on Elm Street’-filmene i måten skrekkfilmen presenteres på. Kan også minne ørlite om historien til ‘The Ring’, med at man skal avsløre de mørke hemmelighetene bak denne historien om kuben og hva den gjør med folk. Også videotaper blir benyttet i Hellraiser som i ‘The ring’, selv om hovedrollefiguren ikke nødvendigvis dør av å se disse, setter hun seg i en farlig posisjon.

De to første Hellraiserfilmene hadde veldig kule effekter og solid presentasjons av fantasiscenene. I denne filmen er det langt fra like bra. Det kuleste med denne filmen er nok for mange å nok en gang møte demonen Pinhead igjen. De siste 20 minuttene var nok det mest underholdende med denne filmen. Det blir mye eksplosjoner og effektaction når demonen kommer etter Joey Summerskill. Det er da demonen på slump forsøker å drepe Joey Summerskill eller skremme henne. Vi får demoner som kaster CD-er og en ildsprutende en med piggtråd i ansiktet. Dessverre er nok cenobitene (demonene), mer latterlige enn skremmende. Videoeffektene helt på slutten av filmen er også svært slette.

Konklusjon
Jeg ikke synes du bør se denne filmen ved mindre du skriker høyt etter mer etter de to første filmene. Ender på en sterk to-er på terningen fordi denne filmen hadde noen små lyspunkter som gjorde at slutten ble verdt å se. Hadde det ikke vært for at man brukte så sykt lang tid til å komme til poenget og at den reisen var et eneste langt gjesp, kunne nok dette blitt en helt okei film. Med litt lave forventninger så kan denne filmen kanskje være noe for det rette publikumet, selv om jeg helst skulle sett filmen i en kraftig nedklippet versjon som bare tar med det som er viktig og kutter ut alt fyll.

Karakter:
terning_to

Trailer:

Om Pål Frostad

Pål er selverklært filmnerd og driver filmportalen filmfront.no. Han har en meget bred filminteresse og har vært innom det meste. Hans ynglingsfilmer spenner bredt i alt fra 'Sanger fra Andre Etage' til 'Alien'. Påls største 'filmcrush' er dog sci-fi-film, men jeg 'connecter' til alt som det er litt substans i eller filmer med stor underholdningsvilje.
Denne artikkelen var postet i kategorien Omtaler. Legg til bokmerke.