Gisela – Herskerinne av Victoria Terrasse (2014)

Gisela cover

Regi: Gaute Lo og Frank Robert Skogstad. -Utgivelse: Egenprodusert DVD.

Med denne filmen, regissert av Gaute Lo og Frank Robert Skogstad, så har Norge omsider fått sin FØRSTE nazisploitaiton-film! Ikke verst! For dere som ikke er så vel bevandret i nazisploitationgenren så kan jeg kort nevne at denne genren hadde sin ”storhetstid” på 70-tallet, og i all hovedsak handler alle filmene om nazistenes konsentrasjonsleire, der ”staute nazister” plaget livet av (bokstavelig talt) sine fanger. Filmene var ofte preget av mye nakenhet, en del gore/blod/tortur – men ikke i de mengder man ser i andre genre. Mange av filmene er ganske naive og lettvinte i sin framstilling av nazistenes herjinger, og ofte virker det som om nazistene var mer interessert i å ha seg med fangene sine fremfor å utrydde dem. I flere av filmene flørtes det også med seksuelle fetisher som dominanse og masochisme og selveste sjefsdominaen Dyanne Thorne ble jo velkjent som den sadistiske offiseren Ilsa, i den canadiskproduserte filmen:  ILSA, SHE WOLF OF THE SS, fra 1974. Det kom flere filmer i serien og selv om de ikke hadde noe med nazistene å gjøre, så var settingen alltid den samme (Ilsa er offiser/leirleder en eller annen plass i verden, der hun torturerer og seksuelt utnytter sine fanger)

De fleste nazisploitation-filmene ble dog produsert i europa, og særlig Italia, på 70-tallet (den første var LOVE CAMP 7 fra 1969). Kjente nazisploitationfilmer fra den tida er f.eks. FRAÜLEINS IN UNIFORMS, SS EXPERIMENT CAMP, BEAST IN THE HEAT, SS GIRLS, GESTAPO`S LAST ORGY, SS CAMP 5 osv. Når 80-tallet kom så forsvant i praksis genren og det er lite man har sett til den etter den tid. I Norge har det aldri vært lagd en eneste nazisploitation-film, før nå.

3801395_orig

SS-jenter i stram uniform er noe som forventes i nazisploitationfilmer.

GISELA – HERSKERINNE AV VICTORIA TERRASSE er en amatør/undergrunnsfilm, produsert for kun 30 000,- kroner av en gjeng filmentusiaster fra Trondheimsområdet. Prosjektet startet med at Gaute Lo ble utfordret av noen kamerater til å skrive Norges første nazisploitation-manus. I starten regnet man med at bare skulle bli en halvtimes kortfilm, men prosjektet ”tok av” og man innså at man satt med langfilmmateriale. Storyen i filmen går som følger:

I 1943 så har SS en hemmelig, kvinnelig avdeling i Norge. Avdelingen styres av den sadistiske Gisela Nussbaum (Susanne Ingdal). Der bedrives det blodeksperimenter, hvor man blander tysk og norsk blod, for å fremskaffe den perfekte, ariske soldat. Motstandsmennene Max Anus og Stakan Brunsteby havner selvfølgelig inne i denne kvinnelige SS-avdelingen og får bokstavelig talt hendene fulle av damer i stramme SS-uniformer, som med pisk og tortur skal ha sannheten ut av dem.

Jeg så frem til å se denne, litt fordi jeg synes det er artig med amatørfilm/undergrunnsfilm og litt fordi det er Norges første nazisploitationfilm. Så da er  jo spørsmålet, leverer filmen varene iht. forventningene i genren? Både ja og nei. Filmen er nok mer komisk og parodisk innrettet enn de fleste nazisploitationfilmene, som ofte tok seg selv veldig selvhøytidelig. Her skjønner man at det er en humoristisk film allerede når du leser navnene på motstandsmennene, evt. man kan forledes til å tro det er en pornofilm man har kjøpt.

Susanne Ingdal som "Gisela  Nussbaum".

Susanne Ingdal som «Gisela Nussbaum».

På den positive siden så har man fått mye ut av 30 000,- kroner her, som er det mikroskopiske budsjettet for denne filmen. Kostymene til SS-soldatene ser veldig bra ut. Hvor autentiske de er i forhold til virkeligheten har jeg ingen aning om, men de ser bra ut på film i hvert fall og lever opp til forventningene. SS-damene fremstår, som forventet, i tettsittende svarte skjørt og hvite bluser som strammer på de rette stedene, håndjern og pisken er alltid klar i beltet.

Location er prydet med hakekorsflagg og gamle plakater/rekvisitter her og der. Mye foregår i kjellere med mur/betongvegger og dermed har man på enkelt vis lagt opp til en location som kan virke troverdig på lavt budsjett. Så totalt sett så fungerer både kostymer og location ganske bra.

Ut i fra traileren så kunne man frykte at nivået på skuespillet var ganske labert, OG vi vet jo at dette er amatørfilm, så da bør man nok uansett senke forventningene. Man kan ikke forvente Oscar-prestasjoner av amatørskuespillere, og det får man heller ikke i denne filmen. Susanne Ingdal, som spiller ”sjefstispa” Gisela, gjør faktisk en ganske bra jobb. Man MÅ jo nødvendigvis sammenligne henne med Dyanne Thorne i ILSA, SHE WOLF OF THE SS, siden dem visuelt kjører samme stilen. Selvfølgelig når ikke Ingstad opp mot Dyanne Thorne når det gjelder innlevelse og skuespill, men i de scenene der Ingstad ”tenner” og blir aggressiv og er skikkelig på hugget, så virker hun ganske overbevisende. Da ser man litt ”Ilsa-tendenser” i henne og det er jo artig! Men den sadistiske nytelsen og dominerende holdningen som Dyanne Thorne har i sine filmer, den får ikke Ingstad ordentlig til. Den blonde parykken hun har virker i noen scener mest komisk, men den fungerer ganske bra så lenge hun har på seg offiserhatten sin (som dog virker litt for stor for hodet hennes?).

Norges svar på Ilsa?

Norges svar på Ilsa?

De andre kvinnelige sadistene i filmen er Heike von Schmerz (spilt av Nora Alexa Aurstad) og Irma von Schmerz (spilt av Mia Romundset). Disse to damene er fangevoktere og gjør seg veldig bra med langt, blondt hår og i sine stramme SS-unifomer. Skuespillernivået er vel så som så iblant, men som visuelt ”eyecandy” fungerer det bra og øker troverdigheten for GISELA som en nazisploitationfilm. Dog er det Elin Moksnes, som spiller Henriette Olivia Rinnan,  som er den av damene som er mest troverdig i rollen som sadist i filmen. Hun er med i en slags ”lolita-avdeling” for SS og selv om hun er rendyrket trønder, så er hun da på SS og tyskernes side. Våre helter, Max Anus og Stakan Brunsteby får så definitivt føle pisken når frk. Rinnan tar seg av dem.  Hun virker  veldig troverdig i sin rollefigur og kanskje det bor en aldri så liten domina i Elin Moksnes? Hun evner ihvertfall å gjøre den rollen veldig bra.

Irma-og-Heike-web

Nora Alexa Aurstad og Mia Romundset som SS-damer, klar med pisk og håndjern.

9884548_orig

Elin Moksnes som Henriette Olivia Rinnan, den mest troverdige sadisten i GISELA.

Max Anus (Gaute Lo) og Stakan Brunsteby (Bjørnar Stuen) spiller ganske bra, og han ene av dem (husker i farten ikke ut hvem…), minner meg litt om Nils i NRK-serien ”Walkabout med Nils og Ronny”.  Både humor, stil og stemme er faktisk ganske likt, og jeg småhumrer flere ganger over disse to figurene i filmen.

Selve oppbyggingen av filmen har likheter med de gamle nazisploitationfilmene vi kjenner fra før. Musikken, fontene på tekster og titler, intro/avslutning osv. Det er likheter å se og referanser å legge merke til mange steder i filmen, og det er jo artig å se.

Men, så er det jo også slik at de fleste amatørfilmer lider under sitt lave budsjett og diverse mangler, og det gjør jo GISELA også. Det mest irriterende er mangelen på ordentlig lyssetting. I mange av scenene i kjelleren er det så mørkt at ansiktene til skuespillerne ”går i svart”, dvs. blir borte i skyggene.  Dette er et gjennomgående problem i hele filmen, og burde vært løst med innkjøp av et par lamper som kunne lyst opp ansiktene til skuespillerne litt mer. Lyden på stemmene til skuespillerne er et annet problem, stort sett er den faktisk ganske bra, men i enkelte scener er den veldig ”rar”, lav og dårlig. Mulig det har vært tekniske problemer der, som er årsaken til det?

Historiemessig er det en del mangler og det skjer noen ”merkelige grep” her og der i filmen som jeg ikke riktig skjønner motivet for. Nå er riktignok ikke logikk og den gode historien noe man så så mye til i 70-talls nazisploitation-filmene heller, så sånn sett bør man ikke forvente for mye her heller. Heldigvis løses en del av de enkle løsningene i GISELA, med en dose humor i stedet for, og da kan man på sett og vis tilgi dem. Filmen har jo tross alt et komisk tilsnitt hele veien, og blir en slags mikrobudsjett-undergrunns-parodi på nazisploitationgenren.

Flere "tvilsomme figurer" er å se i GISELA.

Flere «tvilsomme figurer» er å se i GISELA.

Kameramessig sett er det veldig enkelt og basic, til tider kanskje vel enkelt og litt kjedelig. Det kunne gjerne vært brukt mer tid på cinematografien her, og med bedre lyssetting, så hadde det løftet filmen mange hakk.

I nazisploitationgenren så forventer man jo solide doser av både nakenhet og tortur/vold, får man det her? Veeeel…. du får litt, men ikke så mye. GISELA kan du se toppløs i en scene, det er vel den eneste nakenheten her, torturen foregår ofte offscreen eller med veldig enkle og dårlige effekter. I skytescenene og scener der bygninger eksploderer, blodsprut, flammer osv. er alt gjort digitalt i postproduksjon, og det ser ut som det det er; standard Photoshop-effekter. I komisk sammenheng kan det jo fungere, fordi det får filmen til å se enda mer ut som en parodi på mer kostbare filmer. Det blir cheesy og tacky og det kan faktisk være ganske så morsomt. Man kan IKKE ta effektene, eller filmen, seriøst, og i og med at den spiller på det komiske, så slipper den på sett og vis unna mange av de manglene jeg her har nevnt. Så på merkelig vis, så styrker disse tingene filmen.

Filmen lider av tidvis dårlig lyssetting.

Filmen lider av tidvis dårlig lyssetting.

Bildekvaliteten på DVD`en som er gitt ut i kun 300 eksemplarer, er så som så. Muligens er DVD`en med vilje laget for å se ut som en halvdårlig VHS-kopi fra 80-tallet og det lykkes den jo bra med. Bildet er veldig ”video-aktig” i stilen, har en hel del digitale forstyrrelser her og der. Noen scener ser dog bra ut, men her er det ikke super bildekvalitet altså, for den som hadde forventninger om noe slikt.

SÅ, hva skal vi konkludere med her? Er filmen verdt å se? For deg som kjenner til nazisploitationgenren og lar deg underholde av disse ganske tvilsomme exploitationfilmene, så er den absolutt verdt å se. Det er ikke noe stort, filmatisk mesterverk det her, det minner på mange vis kanskje mer om en filmatisert revy/teateroppsetting med kule kostymer og artige locations, men det fungerer allikevel. Det er ganske morsomt iblant, det er en del referanser til andre nazi-filmer, den leverer tidvis det vi forventer i en slik film (SS-damer, nakenhet, pisking, tortur og vold), men den er allikevel ganske tam sammenlignet med f.eks. ILSA, SHE WOLF OF THE SS. Det blir som en småkoselig nazi-film som nok neppe kommer til å provosere eller støte noen.  Her pushes det ikke grenser for å si det slik, men det er ganske sjarmerende allikevel. Til tross for dårlig lyssetting og noen andre skavanker , så fant jeg filmen underholdende.

Karakter (som amatørfilm): 6/10.

Karakter:
terning_to

Om Lars-Erik Lie

Filmskaper og fotograf fra de dype skoger i Trysil. Startet med å lage amatørfilm tilbake i 1994. Ga ut sin første langfilm, THE THRILL OF A KILL, i 2011. Er nå aktuell med ghostgirl-kortfilmen HYPNAGOGIA.
Denne artikkelen var postet i kategorien Omtaler med taggen , , , , , , , , , , , , , , . Legg til bokmerke.
  • Tom Savini

    Meget, meget bra review 🙂
    Hvor får man kjøpt denne montro?