Hypnagogia (2014)

hypno_headDrømmer har alltid fascinert meg. Helt siden jeg var liten, da spesielt mareritt. Det at man i det ene øyeblikket kan våkne gjennomsvett fra et mareritt med et bankende hjerte og en puls som løper løpsk. Av noe som både føles og virker så ekte.
For så i neste øyeblikk å falle helt til ro, det var bare en drøm. Drømmer kan ikke skade meg. Jeg er våken nå. Skillet mellom drøm og virkelighet er liksom så klart for oss alle.

Men hva om disse skillene viskes ut? Hva om man ikke lengre kan skille mellom drøm og virkelighet? Hva om drømmene kan skade deg?

«Hypnagogia» er en kortfilm på 26 minutter fra Lars Erik Lie, mannen bak den norske exploitation-slasheren «The Thrill of a Kill». Filmen tar for seg som tittelen tilsier; hypnagogia. Søvnparalyse på godt norsk.

Søvnparalyse er en tilstand hvor kroppen midlertidig er lammet rett etter man har våknet eller rett før man sovner. Hjernen «slår av» kroppen for at man ikke skal reagere fysisk på det man drømmer, altså sparke, slå og skade seg selv og andre. Dette er en naturlig del av REM-syklusen. Det kan også forekomme hallusinasjoner og fornemmelser om at noe ukjent er i rommet for å «ta deg». Dette tolkes ofte som mareritt, men enkelte mistolker også dette som paranormale opplevelser.

Interessant nok så er det en teori at George Lutz led av nettopp søvnparalyse. Du vet, George Lutz som flyttet inn i 112 Ocean Avenue i Amityville i 1975. Som de fleste vet så hevdet jo han og familien at huset var hjemsøkt, men det KAN altså ha vært et tilfelle av søvnparalyse. Hevdes det.

Yo MTV! Welcome to my crib!

Yo MTV! Welcome to my crib!

«Hypnagogia» er en film som utforsker dette fenomenet. Hovedpersonen Johnny (Kim Ulvberget) spiller en skjeggete fotograf som i alle fall jeg hadde vært skeptisk til å møte på en nedlagt fabrikk for å ta noen «modellbilder». Denne skepsisen deler ikke Nadia (Camilla Vestbø Losvik) med meg.

Kort tid etter møtet med Johnny så blir Nadia voldtatt og drept.
Klipp til; om ikke en herregård, i alle fall et veldig stort hus.
Johnny må være en dyktig fotograf som har råd til dette stedet.

Etter en dag med god, gammeldags ærlig arbeid (les: voldtekt og drap) er det deilig å kunne legge seg ned på for en god natts søvn. Men det er alt annet enn det vår godgutt Johnny får. Skillene mellom virkelighet og drøm viskes ut. Og Johhny opplever det som om drømmene hans er ute etter han. VI opplever at drømmene er ute etter han.

- Hei, jeg heter Johnny og jeg lider av søvnparalyse... - Hei, Johnny!

– Hei, jeg heter Johnny og jeg lider av søvnparalyse… Foto: Violence Productions

For det funker. Hele filmen har en litt guffen stemning og man kan ta og kjenne på frykten Johnny føler og det smitter også over på oss.

Hatten av for den beste lysdesignen jeg har sett på en lavbudsjettfilm på denne siden av milleniet. Her er det tydelig at filmskaper Lie har latt seg inspirere av Argento, Fulci og Bava. De sterke fargene fører tankene over på Argentos Suspiria (1977).
Forfriskende det er å se horror med som bruker lys og farger på denne måten!

Filmen låner elementer fra andre subsjangre i horror-verdenen. Blant annet «ghostgirl»-sjangren som ble gjort populær med filmer som «Ringu» (1998) og «Ju-on» (2002).

Personlig føler jeg meg mett på jenter med vått hår foran øynene ikledd hvit nattkjole (som dansar som robotar), men her er det løst på en veldig bra måte.

Hei, jeg er fra Jehovas vitner.

Hei, jeg er fra Jehovas vitner. Foto: Violence Productions

Men det er ikke alt som funker. Som vanlig med amatørfilm så er dialogen litt «borte». Altfor ofte i amatørfilm brukes kun kameramic, og det virker som også er tilfellet her. (Red. anm. Etter det jeg har fått opplyst av regissør Lie så ble en Zoom H4 benyttet til lydopptakene.) Det er enkelte brå lydoverganger som klipper samtidig med bildet, som ødelegger litt for totalopplevelsen. Men det her er langt fra et skrekk-eksempel.
Lyden er LANGT bedre enn andre amatørfilmer, ikke minst har filmen et veldig godt soundtrack signert Kaspar Marius Jota og Eric Hyma.

Filmen har engelsk tale og det er nok fordi Lie satser internasjonalt med «Hypnagogia» ved å tilby filmen via Vimeo Video on Demand.
Det er få replikker i filmen. Engelsken er ikke spesielt god, verken uttale eller grammatikk. Men dette er ikke noe som ødelegger for filmen, og det har jo absolutt sin sjarm når en av de kvinnelige skuespillerne sier «We should do this again sometimes». Jeg humret.

Men nok flisespikking, alt i alt er «Hypnagogia» en meget god horrorfilm. Lengden på filmen er perfekt. Det var ikke et kjedelig øyeblikk i filmen overhodet.

Med tanke på at filmens totale budsjett var på rett i underkant av 4.000 kroner så er det intet mindre enn imponerende hva Lars-Erik Lie har fått til med «Hypnagogia».

Vi i «Attack of the Killer Kast» har terningallergi så vi ruller ikke terninger, men ANBEFALER «Hypnagogia» på det varmeste. Filmen kan sees på Vimeo for noen skarve dollars her.

Karakter:
terning_fire

Om Chris

Chris er motoren i "Attack of the Killer Kast". Han er et produkt av 80-tallet og brukte store deler av oppveksten på å leie skrekkfilmer fra den lokale videosjappa. Chris er spesielt glad i "slashere", horror og har en forkjærlighet for det surrealistiske.
Denne artikkelen var postet i kategorien Omtaler med taggen , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Legg til bokmerke.