A Nightmare on Elm Street Part 6: Freddy’s Dead – The Final Nightmare (1991) – Marerittet ender med et splash!


Regi: Rachel Talalay

Det hele begynner i en fremtidsverden i Springwood i Ohio. Mystiske drap og selvmord har utslettet populasjonen av barn og tenåringer. De gjenværende voksne opplever massepyskose. Men det er nye bevis om en overlevende tenåring. Han heter John Doe og blir av Freddy sendt tilbake til filmens nåtid. Der møter han noen ungdommer på et hospits som sammen tar opp kampen mot Freddy Krueger og hans kamp for å komme tilbake en gang for alle. De får vite at Krueger hadde et barn og da gjelder det bare å finne ut hvem det er før det er for sent…

Filmen begynner med to sitater: ‘Do you know the terror of he who falls asleep? To the very toes he is terrified, because the ground gives way under him, and the dream begins’. Fra Friedrich Nietzsche. Og i sterk kontrast får vi: ‘Welcome to Prime Time, bitch!’ fra Freddy Krueger.

Freddy kjører buss igjen
Filmen settes igang oppe i et fly en stormfull natt. En ung mann har høydeskrekk og faller ut av flyet og ned mot sitt eget hus. Rett før han når bakken, våkner han i sin egen seng. Når han ser ut vinduet er også huset på vei mot bakken i rasende fart. Han møter også Freddy Krueger på sopelime på vei ned. Huset krasjer i bakken og derfra starter nok et nytt mareritt. Han blir kastet ned en bakke og så kjørt på av Freddy Krueger med buss slik at kastes over i en ny verden.

Ikke så høye forhåpninger
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde så høye forventninger til denne sjette filmen. Særlig ikke etter to filmer på rad som skuffet mer og mer. Men jeg måtte jo gi filmen en sjanse og alltid rom for at man kan endre mening underveis. Jeg må si at dette ikke var så verst som jeg hadde sett for meg. Jeg endte faktisk opp med å like filmen sånn okei.

Mer humor hjelper litt
Man merker at denne filmen er litt nyere enn de andre i rekken. Her er det friskere og mer proft bilde. Denne sjette filmen tar en helt ny vending enn alle de andre filmene. Her får vi tidsreiser og litt annen vinkling i hvordan man presenterer historien. Man får også litt drømmer i dataspillenes verden. Dramaet fungerer dog bedre enn det man får i de andre filmene. Handlingen er passe greit gjennomført, selv om jeg føler at dette ikke føles like solid som man ønsker. Dette byr på mer humor og en litt lettere presentasjon av det hele. Humoren fungerer som liv i filmen og får dette til å ikke bli for seriøst eller tragisk som det kunne ha blitt.

Litt tamt Kruegermareritt
Problemet er dog at det ikke er så mye skrekk å spore her de første halvtimen. Og man treffer ikke Freddy annet enn helt i begynnelsen og så etter rundt 32 minutter inn i filmen. Der er Freddy bra røff og stikker ut trommehinnen på en ung mann og drar en Van Gogh. Vi får også se Freddy mye i aksjon mot slutten av filmen. Og der får han motstand når han får menneskelige smerteterskel. For deg som har sett de forgående filmene forventer du kanskje en del av denne filmen og hvordan den skal fremstå. Dette ble bare tidvis greit og det blir for mye daukjøtt for den som er ute etter reinspikka horror.

Slashes ikke nok
Freddy føkker med balansen mellom drøm og virkelighet. Han begynner å tenke ambisiøst. Kanskje er han begynt å bli stormannsgal? Hver by har nå fått sin helt egen Elm Street. han dreper dog ikke noen med knivfingerhansken sin i hele filmen, men han har andre måter å gjøre det av med folk i ermet. Likevel er det nok sikkert noen som blir skuffet over at det ikke slashes nok i starten. Han bruker i alle fall hansken til å kutte av sine egne fingre, det er da verdt noe. Det blir også en del blod underveis og særlig mot slutten funker dette overraskende bra som slasher uten at jeg skal avsløre for mye.

Grei skuring
Dette føltes ikke helt som en Freddy Krueger. Det hele er svært ambisiøst skrudd sammen. Kanskje dette blir for mye for folk flest med tidslinjer og en historie inn og ut av forskjellige verdener og drømmer. For min del likte jeg dette bedre enn de mer ordinære og slette oppfølgerne til ‘Nightmare on Elm Street’. Jeg liker å premiere nytenkning, og dette er i høyeste grad en kreativ ny vri på det hele, men er ingen innertier. Det hele koker nok ned til smak og behag. Jeg kan også skjønne at fansen synes mye skurrer her da det er diverse fakta- og henvisningsfeil til de andre filmene, men bortsett fra det synes jeg dette var grei skuring.

Konklusjon
Mot slutten får man en slags avrunding på det hele som igrunnen ble litt vel lite oppfinnsom. Det blir også filmens store svakhet. At den er for forutsigbar. Man forsøker seg med tidsreiser og litt hubba bubba-historie som ikke er like smart som den forsøker å være. Likevel er dette en slutt på det hele som man halvveis kan leve med i ‘Nightmare on Elm Street’-universet. Det er dog kommet enda en film signert skaperen Wes Craven, men den forsøker seg på en litt ny greie som var overraskende solid og skapte den ultimate slutten som dette ikke klarte å nå opp til.

Karakter:
terning_tre

Author: Pål Frostad

Pål er selverklært filmnerd og driver filmportalen filmfront.no. Han har en meget bred filminteresse og har vært innom det meste. Hans ynglingsfilmer spenner bredt i alt fra 'Sanger fra Andre Etage' til 'Alien'. Påls største 'filmcrush' er dog sci-fi-film, men jeg 'connecter' til alt som det er litt substans i eller filmer med stor underholdningsvilje.