A Nightmare on Elm Street 2: Freddy’s Revenge (1985) – Ikke akkurat en drømmeoppfølger


Regi: Jack Sholder

Det er gått fem år siden Freddy Krueger ble sendt tilbake til helvete. Jesse er en ny ungdom som flytter inn i Elm Street. Han drømmer om Freddy om natten. Freddy har også lagt en listig plan for å ta bolig i Jesses kropp for å komme tilbake for å få sin hevn. Men klarer Jesse å ta kontroll over kroppen sin, eller vil Freddy Krueger overmanne ham for å kunne fortsette å terrorisere unge som bor i Elm Street?

Med den første filmen friskt i minnet, kjente jeg meg beredt til å fortsette å se på drømmeslasherserien. Jeg må si at mine forventninger ble skutt i været etter den første filmen som var et aldri så lite slashermesterverk. Om film nummer 2 vil følge opp suksessen er det dere skal få vite gjennom denne omtalen. Jeg krysset både fingre og tær for at dette skulle kunne bli like minneverdig. Les mer for å se hva som gikk galt og hva som fungerte med denne filmen.

Skolebussen fra Helvete
Filmen åpner med at skolebussen kommer kjørende på en solfylt dag i Elm Street. Inne i bussen sitter tenåringene som gjør seg klar til å komme hjem fra en travel dag på skolen. Plutselig begynner buss-sjåføren å gå bananas. Det viser seg at det er Freddy Krueger som sitter bak rattet og han har bestemt seg for å heller kjøre en omvei ut i ørkenen med de uheldig gjenværende tenåringene. Det er da helt klart at dette er del av en drøm som man helst vil våkne opp av.

Ikke helt den åpningen man håpet på
Åpningsscenen er mye mer søvning enn den killerstarten man fikk i første omgang. Riktignok forsøker man seg med effekter og minatyrer for å igjen skape helt nye marerittillusjoner. Jeg må si at selv om ikke åpningsscenen er så ille, hadde Wes Craven mye mer kontroll på skrekken i første omgang enn dette. Det er dog noen småfriske overganger og klipp, men det er stort sett det som er mest positivt å si om denne første oppfølgeren bortsett fra de siste 10 minuttene som jeg kommer tilbake til.

Liker Freddy, men…
Når man først har lært seg å like Freddy Kruegers sadistiske opptredener på film, føler man at verdenen er såpass kul at man kan tåle å se noen halvdårlige oppfølgere i jakt på mer gull. Vi håper også å få vite litt mer om mystikken rundt Freddy Krueger, men ikke så mye mer kommer til syne. Dessverre er blir dette aldri helt den gromfilmen som man håper.

Ny runde med nye tenåringer
Denne gangen dreier det seg om noen nye tenåringer. Og i god slashertradisjon er det helt greit. De fleste av dem er jo bare med for å bli en slasherrundingsbøye for Freddy Krueger. Jesse flytter inn i huset til Nancy. Lite vet han om at det er en psykopatisk drømmeforfølger i streeten. En dag ser Jesse at en skummel mann holder til i kjelleren. Det viser seg at Freddy Krueger trenger Jesse. Det har seg slik at Freddy Krueger har hjernen og Jesse har kroppen han trenger for å komme tilbake der han føler han hører hjemme.

Redusert Freddy Krueger
Det at ikke Freddy er helt på stell i begynnelsen her, føler jeg trekker litt ned. Det blir noen småskumle scener der vi får se hans forbrente ytre og der han til og med lufter litt av hjernen sin. For noen er det kanskje en artig tanke at Freddy forsøker å ta bolig i Jesse, men for min del føles dette ikke nok til å baserer en hel film på. Det blir rett og slett for lite som skjer. Mystikken rundt Freddy er blitt litt borte i alt levenet som denne filmen disker opp med.

Rar skrekk og dårlig humor
Noen av skrekkscenene er svært rare som da en slange boltrer seg rundt Jesses nakke. Man tror jo at dette skal være en skremmende scene, men så viser det seg at det bare er en slange som hører til i undervisningsrommet. Det hele avleveres med forsøk på humor, men jeg kan ikke rekke hånden i været for å være en av dem som ler med. Det er heller ikke morsomt at Jesse og hans uheldige kompis alltid blir bedt om å ta armhevinger i lag av gymlæreren som straff.

Preges av slett manus
Det er svært lite solid manusarbeid å spore i denne oppfølgeren. Alt føles egentlig som en masse forsøk på skrekksituasjoner satt etter hverandre. Denne andre filmen er ikke skremmende nok. Det blir bare mye svake skrekkscener som ikke gjør at jeg øker pulsen nevneverdig. Man har forsøkt å bruke lyssetting og litt røyk for å skape ekstra stemning, men scenografien til den vellykkede første filmen er totalt borte. Det er dog helt okei kvalitet på dette.

Ikke mye spor av den første filmen
Noen elementer fra første film er også med som Freddy Krueger, den skremmende barnesangen om Freddy, drømmer og Elm Street. Bortsett fra det er det ikke noe her som man føler det er å skrive hjem om. Konseptet fra første film er ikke opprettholdt da Freddy mangler kropp, og denne oppfølgeren burde ha klart å skape en mer kreativ innfallsvinkel, eller i det minste forsøke å få litt mer fremdrift i filmen.

Litt slett slasherfilm
Som slasher er det jo også få som dør den første halvparten av filmen. Det kule med den første filmen var jo at Freddy representerte en stor trussel og fare for tenåringene. I denne oppfølgeren er det faren for at han skal komme tilbake som er det største uromomentet, og det er langt fra like skremmende. Man ser også svært lite til Freddy Krueger i denne oppfølgeren, og det føles kjipt. Det virker som at mye av handlingen bare er såkalt nødhandling for å ha en unnskyldning for å lage en oppfølger til en av de største skrekkklassikerne på 1980-tallet.

Konklusjon
Det er fint lite so skjer den første timen. Høydepunktet er rundt 56 minutter da vi får se en helt egen versjon av aliens chestburster-scene bare med Freddy. De siste 10 minuttene av filmen forsøker man å skape litt av det samme som man fikk i første film, men da er det igrunnen litt for seint å redde annet enn bare stumpene. Freddy Krueger er dog i sitt ess i disse sluttminuttene, hadde man bare kommet til poenget litt før, kunne dette kanskje vært en okei film. Håper at de andre oppfølgerne har mer å komme med enn denne litt småsøvnige lille krabaten. Selve sluttscenen er også litt for lite kreativ uten at jeg skal avsløre noe særlig.

Karakter:
terning_to

Om Pål Frostad

Pål er selverklært filmnerd og driver filmportalen filmfront.no. Han har en meget bred filminteresse og har vært innom det meste. Hans ynglingsfilmer spenner bredt i alt fra 'Sanger fra Andre Etage' til 'Alien'. Påls største 'filmcrush' er dog sci-fi-film, men jeg 'connecter' til alt som det er litt substans i eller filmer med stor underholdningsvilje.
Denne artikkelen var postet i kategorien Omtaler med taggen , , , , . Legg til bokmerke.